Til tross for flere tiår med oppfordringer til reform sliter høyere utdanningsinstitusjoner fortsatt med å integrere nye tilnærminger i undervisning og læring. I sin masteroppgave undersøker Andrine Torgersen Wara hvorfor både tverrfaglighet og kunstig intelligens (KI), som i dag anses som viktige for å møte komplekse samfunnsutfordringer, fortsatt er krevende å implementere i høyere utdanning.
Oppgaven, The Persistence of Inertia: A Comparative Analysis of Barriers to the Integration of Interdisciplinarity and Artificial Intelligence in Higher Education 50 Years Apart, ble veiledet av Cato Alexander Bjørkli og Amanda Jean Bowerman. Studien utforsker hvordan barrierer mot endring omtales i forskning om høyere utdanning, og undersøker om de samme utfordringene går igjen på tvers av ulike historiske perioder.
Med utgangspunkt i et datamateriale bestående av 6 943 forskningsartikler publisert i tidsskriftene Higher Education og Studies in Higher Education, kombinerte Wara beregningsbaserte og kvalitative forskningsmetoder. Analysen undersøkte barrierer for tverrfaglighet i perioden 1972–1985 og barrierer for integrering av kunstig intelligens i perioden 2015–2025.
Resultatene viser at organisatoriske barrierer omtales langt oftere enn individuelle barrierer, både når det gjelder tverrfaglighet og kunstig intelligens. Studien avdekker også påfallende likheter mellom utfordringene som beskrives i de to periodene. Dette tyder på at høyere utdanningsinstitusjoner fortsatt preges av tradisjonelle strukturer og en form for systemisk treghet som gjør endring vanskelig.
Funnene peker på et paradoks i høyere utdanning: Universiteter forventes ofte å være drivkrefter for innovasjon og samfunnsutvikling, men kan samtidig være bemerkelsesverdig motstandsdyktige mot endring. En bedre forståelse av disse vedvarende barrierene kan derfor være avgjørende for beslutningstakere, undervisere og utdanningsinstitusjoner som ønsker å lykkes med å innføre både tverrfaglige tilnærminger og nye teknologier som kunstig intelligens.