- Hva var veien din inn i INTED?
Veien inn i INTED startet egentlig med at Anders hadde en idé om å gjøre noe innen tverrfaglig utdanning, i form av et Senter for fremragende utdanning (SFU). Jeg ble invitert med i arbeidet med å utforme søknaden, og opplevde at visjonen var spennende. Tverrfaglighet fremsto for meg som et felt med mange muligheter, særlig innenfor høyere utdanning, og som et område der det fortsatt var rom for utvikling i en norsk kontekst. Søknadsprosessen ble starten på en bredere faglig interesse for hvordan tverrfaglighet kan forstås, praktiseres og forankres i utdanning over tid.
- Hvilke aspekter ved tverrfaglighet opplever du at trenger mer oppmerksomhet eller utforskning?
Det er flere ting egentlig. Jeg har jobbet mye tverrfaglig selv, spesielt med forskning. Og så har jeg hatt en del tverrfaglig undervisning. Det har gjort at jeg har blitt mer bevisst på aspekter og utfordringer som har fått for lite oppmerksomhet. Det gjelder blant annet administrative barrierer som gjør det unødvendig krevende å etablere og gjennomføre tverrfaglig utdanning, men også mer kulturelle og språklige utfordringer som påvirker kvaliteten på samarbeidet mellom fag. I både utdanning og forskning møter man ofte ulik faglig terminologi, forskjellige arbeidsformer og etablerte tradisjoner som kan gjøre tverrfaglig samarbeid krevende. Disse strukturene er ofte lite synlige, men har stor betydning for om tverrfaglighet faktisk fungerer i praksis. Jeg opplever at det finnes et stort potensial i å adressere både de strukturelle og kulturelle forutsetningene for godt tverrfaglig samarbeid, særlig i utdanningssammenheng. Og INTED representerte en god mulighet til å arbeide mer helhetlig og grundig med disse utfordringene, og til å utvikle mer bærekraftige modeller for tverrfaglig utdanning.
- Hva inspirerer eller driver din interesse for tverrfaglighet?
Det som først og fremst inspirerer og driver min interesse for tverrfaglighet, er opplevelsen av å forstå noe nytt. Det å få ulike faglige perspektiver til å «snakke sammen», og finne ut av ting. Spesielt verdifullt er de øyeblikkene der man klarer å bruke innsikter, begreper eller løsninger som er utviklet i ett fagfelt, og anvende dem på problemstillinger som oppleves som vanskelige eller fastlåste i et annet. Denne følelsen av å oppdage nye sammenhenger og faktisk komme nærmere en løsning.
- Hvorfor er INTED viktig?
Jeg tenker arbeidet vårt i INTED synliggjør og tar på alvor det som ofte undervurderes i tverrfaglig samarbeid: betydningen av tid og prosess. Noe av det vi hele tiden «finner ut av» i INTED, er at det ikke finnes noen snarvei til velfungerende tverrfaglighet. Skal man lykkes, må man bruke tilstrekkelig tid på å bli kjent med hverandre, bygge trygghet og utvikle et felles språk. Det innebærer å ikke ta for gitt at man forstår hverandre eller er enige, men å legge opp til flere runder der man utforsker ulike forståelser, antakelser og perspektiver. Denne typen arbeid er helt avgjørende for å kunne finne ut av komplekse problemstillinger sammen. Tiden som investeres her er ikke bare sosialt samvær eller uformell prat, men et nødvendig og sentralt fundament for reell tverrfaglig integrasjon. I INTED har vi erfart at den innsatsen man legger inn i slike prosesser, har stor betydning for kvaliteten på både samarbeid og resultat. Og man ser verdien av konkrete, gjennomprøvde verktøy og arbeidsformer for tverrfaglig samarbeid. Slike verktøy bidrar til å strukturere dialogen, gjøre faglige forskjeller eksplisitte og støtte samarbeidet på en mer bevisst måte. Erfaringene våre viser at dette ikke bare gjør samarbeid enklere, men også mer meningsfullt.
- Hva anser du som potensialet i tverrfaglig utdanning?
Det tenker jeg kommer litt an på hvordan vi forstår tverrfaglig utdanning og hva vi anser som disiplinær utdanning. For å arbeide tverrfaglig på en god og meningsfull måte, må man også ha en form for fag også. En form for dybde eller forankring i fag. Så, tverrfaglighet kan ikke forstås som et alternativ til disiplinær utdanning, men heller noe som bygger på den disiplinære utdanningen. Noe av det viktigste tenker jeg, er å gi studenter arenaer og erfaringer for å bygge tverrfaglig kompetanse. Dette handler blant annet om å gi studentene en forståelse av hvordan eget fag inngår i en større kontekst, og hvilke bidrag andre fag kan gi i møte med ulike typer problemstillinger. Like viktig er det å utvikle evnen til å lytte til andre faglige perspektiver og anerkjenne deres relevans. For å lykkes med dette, bør studentene også få tilgang til konkrete verktøy og arbeidsformer som støtter tverrfaglige prosesser på en strukturert og gjennomtenkt måte.
- Med økende fokus på tverrfaglighet – hvordan ser du for deg framtiden for høyere utdanning?
Det kan jo være spørsmål om hvordan jeg tror fremtidens høyere utdanning ser ut eller hvordan jeg vil at det skal se ut. Det er nok elementer av begge deler. Det blir ofte sagt at verden endrer seg raskt, og at utdanningene må tilpasses et arbeidsliv i stadig endring. Det må man høre litt på tenker jeg, men ikke altfor mye. Høyere utdanning bør ikke først og fremst handle om å produsere «tannhjul» til en stor maskin, men om å utdanne mennesker. Vi vet ikke hvordan fremtiden vil se ut, og nettopp derfor må høyere utdanning gi studentene mer enn bare konkrete ferdigheter. Den skal bidra til at de kan få en jobb, men også til at de utvikler seg som reflekterte, ansvarlige og selvstendige individer. Jeg håper vi klarer å videreutvikle utdanninger som gir rom for både faglig fordypning og bredere perspektiver, og som legger til rette for at studenter møtes, samarbeider og er i dialog.Jeg tenker at den sosiale interaksjonen fortsetter å være viktig. Selv om teknologi spiller og vil spille en stadig større rolle, bør vi være bevisste på hvordan den brukes. Det er synd hvis teknologi tar over den biten med sosial interaksjon. Så vi må bruke teknologi der den faktisk er god, og at vi fortsetter med det vi er best til, som er å være mennesker.