Hva inspirerer eller driver interessen din for tverrfaglighet?
For meg handler tverrfaglighet om en grunnleggende erkjennelse av at kategorisering ikke bestemmer sammenhenger. Vi kan identifisere ulike kunnskapsområder og organisere arbeidsdelingen vår rundt dem, men fenomener lar seg sjelden begrense av faggrenser. Dette blir særlig tydelig når det oppstår «sprekker» i de omgivelsene vi tar for gitt, og det kan forstås helt bokstavelig.
Tenk på veggen i stua. En stikkontakt slutter å virke, og du må slå av strømmen for å bytte den ut. Plutselig blir ledningene bak veggen noe du må forholde deg til, selv om du aldri har tenkt over dem før. Mens du skifter kontakten, faller litt puss av, og den solide veggen virker plutselig mer sårbar. Du begynner å lure på hva som egentlig skjedde med tapet, og når blomstrete mønstre eventuelt kommer på moten igjen. Så innser du at du har glemt å huske hvilken ledning som skal hvor. Men stikkontakten må fortsatt skiftes ut! På denne måten viser veggen seg fra mange sider: som et teknisk system, som en fysisk avgrensning, men også som et sted for symbolikk og sosial representasjon. Skal vi forstå veggen som fenomen, er ingen enkelt disiplin tilstrekkelig. Jeg underviser for tiden i bærekraftig helse, og spørsmålene kan spenne fra målbare reduksjoner i sykehusutslipp til mer grunnleggende refleksjoner rundt planetær helse og velvære. Underveis krysser man faggrenser, og det er ikke uvanlig. Akademikere er ofte nysgjerrige mennesker. Det er tilfredsstillende å forstå noe som tidligere virket uklart, og det krever ofte innsikt fra flere fagfelt. Samtidig tar slik utforskning tid. Vi kan verken tenke eller undervise fra alle perspektiver på én gang. Tverrfaglighet er derfor også en utfordring, og en utfordring som INTED ser ut til å være opptatt av å møte.
Hvordan har INTED støttet det tverrfaglige programmet ditt?
Jeg tror jeg først møtte folkene i INTED på en workshop om tverrfaglig undervisning som de arrangerte. På den tiden hadde jeg nettopp begynt å undervise jevnlig på sertifikatprogrammet Education for Sustainable Health, som tiltrekker seg studenter med svært ulik faglig bakgrunn. Vi hadde allerede utviklet egne pedagogiske mål og prinsipper, men jeg følte at det var mer å lære om hvordan mennesker med ulike utdanningsbakgrunner tenker og arbeider. Hvis vi møter ulike perspektiver og arbeidsmåter, hvordan kan vi da skape et felles grunnlag for forståelse og kommunikasjon?
Dette er fortsatt en læringsprosess, og INTED har bidratt på flere måter. For det første gir senteret en forsikring om at det finnes både institusjonell og faglig refleksjon rundt disse spørsmålene. For det andre er INTED et svært inkluderende miljø som gjennom arrangementene sine gir et menneskelig ansikt til den ellers ganske abstrakte ideen om «tverrfaglighet». For det tredje har en representant fra INTED, Martine, holdt forelesninger på kurset vårt om hvorfor mennesker søker på tvers av disipliner, og hvordan slike prosesser kan fasiliteres. Kort sagt har jeg opplevd god støtte på flere områder. Samtidig mener jeg at INTED har påtatt seg en krevende oppgave. Fagdisipliner er på mange måter sosiale konstruksjoner, men svært sterke konstruksjoner. De påvirker studieprogrammer, administrasjon og kommunikasjon, og former hvordan vi beveger oss, både mentalt og fysisk, ved universitetet. Som en aktør som skal bygge broer på tvers av disse strukturene, kan det være utfordrende å finne sin plass eller bli oppdaget. Likevel er vi her.
Med økende fokus på tverrfaglighet, hvordan ser du på fremtiden for høyere utdanning?
Jeg skal forsøke å svare kort, selv om fremtiden alltid er usikker. For det første mener jeg at det beste tverrfaglige arbeidet utføres av mennesker som har en solid disiplinær forankring. Selv om uttrykksformene varierer, tror jeg opplevelsen av å fordype seg i matematikk, litteratur eller medisin har mye til felles. Når man først har erfart verdien av faglig dybde, blir det også lettere å bevege seg utover eget fagfelt. Det som bekymrer meg, er at høyere utdanning i økende grad fremstiller seg som en arena for raske løsninger og innovasjon. Fokus flyttes mot det umiddelbart målbare og anvendbare, og fagområder presses til å rettferdiggjøre sin relevans gjennom dagsaktuelle utfordringer. Resultatet kan bli en overflatisk form for tverrfaglighet, preget av raske og lite meningsfulle utvekslinger. Hvis vi ønsker mer meningsfulle møter mellom mennesker, metoder og perspektiver, må vi først gjenvinne tålmodigheten. Vi må også være til stede i det vi studerer og forsøker å forstå. Det er kanskje ikke den mest sannsynlige utviklingen, men merkelige ting har skjedd før. Til slutt vil jeg si at det ikke finnes noen bedre måte å tydeliggjøre forskjellen mellom to steder på enn å bygge en bro mellom dem. Det er også noe tverrfaglige initiativer bør være oppmerksomme på. Med det setter jeg punktum. Takk for muligheten til å reflektere.