Hva vekket interessen din for å søke på en tverrfaglig ph.d.-stilling?
Det var nok to hovedgrunner. Den ene var muligheten til å jobbe med Tor Ole og Anders som veiledere. Den andre var selve prosjektet. Opprinnelig var planen at jeg skulle arbeide med embedding-modeller sammen med andre ph.d.-kandidater, men jeg oppdaget ganske raskt at jeg var mer interessert i grunnleggende spørsmål om modellene enn i å bruke dem som analyseverktøy. Stillingen ble også utlyst som en tverrfaglig ph.d., og de var spesifikt på jakt etter noen med bakgrunn innen kunstig intelligens. Siden jeg planla å flytte til Norge, virket dette som en perfekt match. Min egen akademiske bakgrunn har dessuten alltid vært tverrfaglig. Jeg studerte informatikk, men i bacheloroppgaven beveget jeg meg inn i lingvistikk og språkteknologi. Der utviklet jeg datamodeller for å teste teorier om hvordan barn tilegner seg språk, og sammenlignet resultatene med ekte språkdata. Etter dette jobbet jeg ett år ved Cambridge Assessment med en læringsplattform for engelskspråklæring, hvor vi brukte kognitive modeller for å tilpasse læringsløp til den enkelte student. Senere valgte jeg bevisst kognitiv vitenskap som masterstudium fordi det er et tverrfaglig felt. Programmet la stor vekt på tverrfaglighet, og studentene kunne selv forme sin faglige profil. Vi spesialiserte oss innen tre ulike disipliner samtidig som vi deltok i seminarer der studenter fra forskjellige fagområder møttes og arbeidet sammen.
Kan du fortelle litt om ph.d.-prosjektet ditt?
Forskningen min tar utgangspunkt i et grunnleggende spørsmål om store språkmodeller. Etter hvert som disse modellene blir stadig mer avanserte, skyldes det at de utvikler indre mentale modeller av hvordan ulike domener og verden fungerer? Mennesker har mentale modeller av fenomener som politikk, fysiske krefter og naturvitenskapelige systemer. Blir språkmodeller mer kompetente fordi de utvikler og oppdaterer lignende representasjoner av verden? Eller skyldes prestasjonene deres først og fremst avansert mønstergjenkjenning og evnen til å koble spørsmål til riktige svar? Målet mitt er å undersøke dette spørsmålet innenfor fysikkfeltet.
Hva er de tverrfaglige elementene i prosjektet ditt?
Det er flere. For det første kommer jeg fra en bakgrunn innen kognitiv vitenskap. Før jeg begynte her, handlet mye av forskningen jeg leste om hvor utfordrende det er å studere menneskelig kognisjon, resonnering og tankeprosesser. I kognitiv vitenskap er metodologi svært viktig fordi eksperimenter med mennesker ofte er komplekse og vanskelige å kontrollere. Da jeg begynte å arbeide med maskiner i stedet for mennesker, var mitt første instinkt å lete etter den samme «rotete» kompleksiteten i maskinene. Hvor kan eksperimentene gå galt? Hvilke feilkilder må vi være oppmerksomme på? Den metodiske tilnærmingen tok jeg med meg inn i prosjektet.
Et annet tverrfaglig element er tilknytningen min til forskningsmiljøet innen fysikkutdanning. Gjennom dette miljøet får jeg mye faglig input. Jeg arbeider også som undervisningsassistent i et tverrfaglig studieprogram og deltar jevnlig på presentasjoner i Tor Oles forskningsgruppe. Utdanningsforskere har utviklet omfattende kunnskap om vurdering og eksamen, noe som viser seg å være overraskende relevant for forskning på språkmodeller. Begge feltene baserer seg i stor grad på testing, og det finnes mye vi kan lære av hverandre. Samtidig gjør bakgrunnen min i informatikk at jeg nærmer meg tekniske spørsmål på en systematisk måte. Ikke alt trenger å forklares gjennom metaforer eller brede fortolkninger. Noen ganger er det viktig å gå ned i detaljene og forstå hvilke variabler som kan endres, og hvordan disse påvirker resultatene. En ting jeg har lært gjennom mange år med programmering, er betydningen av definisjoner, kategorisering og abstraksjon. Når jeg beskriver en språkmodell, er jeg ofte mindre opptatt av den som et enkeltstående tilfelle og mer interessert i hva som kan sies om språkmodeller som kategori. Da blir det lettere å forstå hvor langt kunnskapen vår kan overføres, og under hvilke betingelser den gjelder.
Hva driver interessen din for tverrfaglighet?
For meg handler tverrfaglighet om å se forbindelser og knytte ulike fagfelt sammen. Det er noe genuint tilfredsstillende ved å oppdage en uventet sammenheng. Jeg tenker ofte på det som å ha et kart over en by og deretter legge et kart over rørsystemer og annen infrastruktur oppå det. Plutselig ser man forbindelser som tidligere var usynlige. Man oppdager at ulike systemer er koblet til det samme reservoaret, eller at strukturer som tilsynelatende er separate, egentlig inngår i et større nettverk. Den følelsen av å avdekke skjulte sammenhenger er noe av det som gjør tverrfaglighet så spennende for meg.
Hva mener du er verdien av tverrfaglig utdanning?
Jeg har vært tilknyttet Honors-programmet i to år, og én ting jeg legger merke til hos studentene er en tydelig utviklingsprosess. De kommer ut med et bredere perspektiv og en større evne til å diskutere komplekse temaer på en respektfull måte. De virker mer komfortable med å møte ulike synspunkter og perspektiver. Dette handler delvis om kommunikasjonsevner, men jeg tror også det reflekterer en form for kognitiv bredde og fleksibilitet. Diskusjonene i undervisningen er ofte både utforskende og innsiktsfulle, og vi oppdager stadig nye ideer gjennom samtaler og debatt. Studentene i disse miljøene er villige til å dele egne perspektiver og ta andres innspill på alvor.
Hva ser du som et viktig neste steg for å styrke tverrfaglighet?
Noe av det jeg setter pris på ved tilknytningen til INTED, er at jeg har fått større forståelse for de sosiale og organisatoriske sidene ved tverrfaglighet. Det finnes for få arenaer der mennesker fra ulike fagfelt kan arbeide sammen over tid og i dybden. Forskere og studenter sitter ofte i ulike bygninger, følger forskjellige timeplaner og møter praktiske hindringer når de ønsker å samarbeide på tvers av fag eller institusjoner. For meg er det derfor viktig å skape flere møteplasser og arenaer der mennesker faktisk kan samarbeide, utvikle ideer og skape noe sammen. Tverrfaglig samarbeid bør ikke være noe som skjer tilfeldig; vi trenger strukturer som gjør det mulig. Som et bidrag til dette er jeg med på å arrangere en tverrfaglig workshop om Artificial Life, Intelligence, Complexity and Evolution (ALICE) på Geilo i februar.