Hva vekket interessen din for å søke en PhD ved INTED?
Muligheten til å arbeide med filosofi på en svært praktisk måte. Jeg ble også tiltrukket av muligheten til å studere politiske systemer og undersøke problemer innenfor disse systemene, særlig knyttet til klimapolitikk.
Kan du fortelle litt om PhD-prosjektet ditt?
Prosjektet er fortsatt under utvikling, men fokuserer for øyeblikket på tverrfaglighetens rolle i politiske beslutningsprosesser, særlig i ekspertutvalg og offentlige kommisjoner. Jeg undersøker hvordan disse organene fungerer i dag, hvilke typer ekspertise som har størst innflytelse innen klimapolitikken, og noen av de filosofiske spørsmålene knyttet til ekspertise. Hvem har relevant ekspertise når det gjelder klimautfordringer? Mange fagområder har det, men økonomer og statsvitere har en tendens til å dominere.
Hva er de tverrfaglige elementene i prosjektet ditt?
Tverrfaglighet er et sentralt premiss for prosjektet. Som nevnt forventes det at norske offentlige utvalg har tilstrekkelig bredde i kompetansen når de utarbeider offentlige utredninger (NOU-er). Dette reiser viktige spørsmål om hvordan eksperter fra ulike fagområder samarbeider.
Innen klimapolitikken tas ofte et økonomisk rammeverk som utgangspunkt. Klimaendringer forstås gjerne som en negativ eksternalitet som krever korrigering av markedssvikt gjennom tiltak som karbonavgifter eller kvotehandelssystemer. Fra dette perspektivet er problemet at naturen ikke har den «riktige» prisen.
Når denne forståelsen danner grunnlaget for diskusjonene, kan det være utfordrende for andre fagområder å delta på like vilkår. Forskere innenfor sosiologi, filosofi og naturvitenskap kan ha verdifulle bidrag, men må ofte formulere innsiktene sine i økonomiske termer. I mange tilfeller inkluderes de heller ikke i ekspertutvalg, fordi politikere og departementer ikke vurderer deres ekspertise som relevant.
Hva driver interessen din for tverrfaglighet?
På et personlig plan handler det om en gradvis erkjennelse av at dersom vi ønsker å forstå samfunn og politikk, er det ikke tilstrekkelig å nærme oss dem gjennom én disiplin eller ett perspektiv. Gjennom studiene har jeg beveget meg mellom ulike fagfelt fordi nærliggende disipliner ofte hadde viktige innsikter om de samme problemstillingene.
Min hovedinteresse har alltid vært å forstå samfunn og politikk, og det krever at man forholder seg til historie, samfunnsvitenskap, filosofi, psykologi, jus og andre fagområder. Etter hvert som samfunnet blir stadig mer komplekst og spesialisert, blir det også vanskeligere å se helheten.
Hva ser du som et viktig neste steg for å videreutvikle tverrfaglighet?
Det finnes mange måter å svare på det spørsmålet. I en politikkutviklingskontekst er det tydelig at et felt som klimapolitikk krever eksperter fra ulike fagområder, men kommunikasjonsutfordringer oppstår nesten umiddelbart. Ulike disipliner har sine egne grunnleggende antakelser om hva som teller som kunnskap, og hvilke metoder som anses som gyldige. Forskere kommer fra ulike intellektuelle tradisjoner, og meningsfull kommunikasjon på tvers av disipliner og fakulteter kan ikke tas for gitt. Jeg er interessert i hvordan tverrfaglighet kan styrke den deliberative kvaliteten i ekspertutvalg.
Samtidig er ikke tverrfaglighet alltid automatisk bedre. Det kan hende at et utvalg bestående av fem miljøøkonomer i enkelte tilfeller gir bedre resultater enn et utvalg med to økologer og tre økonomer. Når alle i en gruppe tilhører samme disiplin, kan refleksjonen bli mer begrenset fordi det er mindre behov for å utfordre grunnleggende antakelser. Dette leder til et viktig spørsmål: Hva er verdien av ekspertise dersom den aldri strekker seg utover sitt eget faglige ekkokammer?