Résistance/Motstand: Roland Barthes og teori vs. metode
Dette emnet vil med støtte i Roland Barthes' forfatterskap undersøke forholdet mellom metode og teori i litteraturvitenskapen. Barthes er i dag gjenstand for stor tverrfaglig og litteraturvitenskapelig interesse internasjonalt. Gjennomgående var litteraturen og det litterære språket i sentrum for Barthes’ virke. Fra Mytologier (og Litteraturens nullpunkt) over strukturalistiske tekster til det poststrukturalistiske verket Fragmenter av kjærlighetens språk og den nærmest fenomenologiske boken Det lyse rommet – tanker om fotografiet, er Barthes’ analyser preget av positivitet, skarpsindighet samt en egen form for etos. Særpreget ligger i at denne etos eller moral blir kombinert med understreking av sensibilitet, fellesskap og nytelse. Den litteraturteoretiske gevinst ligger i forståelsen av litteraturen som et fristed, lesning som kulturell aktivitet og av det å skrive som eksistensiell nødvendighet. Samtidig finner vi en motstand, en résistance overfor akademisk-vitenskapelige arroganse, metodologisk selvtilfredshet, den "sunne" fornuftens dominans og militant dumhet. Basert på Nietzsche, og lest gjennom Deleuze, setter Barthes kulturen foran metoden. Han refererer også til Mallarmé, som definerer all metode som fiksjon, slik at språket selv blir den eneste mulig vei. Vi skal lese Barthes opp mot vår egen tid, med dens nye mediale bekymringer, de falske sannhetenes retorikk, og ikke minst en tilbakevendende trang til naturvitenskapelig stringens og nyttetenkning i humanvitenskapen.
Knut Stene-Johansen, mai 2019