FOLK1010 – Europeiske eventyr og nordiske ballader
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
F.o.m høsten 2004 får emnet koden KULH1070
Eventyr og lange episke viser - ballader - er blant de viktigste genrene i tradisjonell muntlig kultur. Denne formen for diktning har vært utbredt over hele det indo-europeiske området. Mange eventyr som er kjent fra norsk folketradisjon kan f.eks. finnes igjen i indisk litteratur. Arbeidet med eventyr og ballader har stått og står sentralt i det folkloristiske forskningsfeltet. Kurset skal gi kunnskap om norsk og nordisk eventyr- og visetradisjon. Studiet av disse genrene spenner over et vidt spekter av innfallsvinkler. Kurset er konsentrert om følgende problemstillinger: Ved siden av å presentere forskningshistorie og dateringsproblematikk knyttet til eventyr- og balladetradisjonen er leselisten for kurset bygd opp rundt kommunikasjon av tradisjon og tradisjonens bruksområder.
Bruksområder innbefatter både tradisjon brukt i kulturpolitisk sammenheng som element i nasjonsbygging på 1800-tallet og tradisjon som bærer av miljøets holdninger til begivenheter og historiske forhold. Litteraturen behandler også folkekulturens funksjon. Eventyrets og balladens kommunikative aspekter er på den ene siden belyst ved litteratur som tar opp tradisjonsbærerne og deres roller som fortolkere og formidlere av tradisjonsgenren. Dessuten gir litteraturen kunnskap om samspillet mellom tradisjonsbærerne og det sosiale miljøet når tradisjon blir fremført.
Hva lærer du?
Gjennom studiet skal studenten skaffe seg kunnskap om de sentrale problemfeltene innen studiet av eventyr og ballader. Studentene skal skaffe seg en oversikt over den forskningshistorie som er knyttet til dette studiefeltet, og tilegne seg en forståelse av eventyrets og balladens kommunikative aspekter og bruksområder.
Kurset gir kunnskap om det internasjonale aspektet ved folkelig kultur, samt innsikt i eventyrets og balladens fremføringsform og innhold. Det gir kompetanse på feltet kulturanalyse og kulturforståelse, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved å skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten lære å forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Ingen adgangsbegrensning
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Kurset bygger på kunnskap tilsvarende generell studiekompetanse.
Overlappende emner
Emnet overlapper med deler av folkloristikk grunnfag
Undervisning
Kurset baserer seg på en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som mål å aktivisere studentene i læringsprosessen, å gi løpende tilbakemelding på faglig fremgang og forståelse samt synliggjøre progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inngår i vurderingsformen og er obligatorisk.
Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret
Eksamen
Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under læringsprosessen. Nøyaktig omfang av dette gjøres kjent ved kursstart.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.
Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.
Annet
Se også studieinformasjon på instituttets hjemmeside