FOLK1050 – Heksetro og trolldom i Europa 1400 - 1700
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
F.o.m høsten 2005 får emnet koden KULH1050
I Vestens kulturhistorie har det å identifisere og bekjempe "det onde" vært et viktig element. Hva som mer konkret ble tolket som ondt og skadelig, har derimot variert med tid, sted og perspektiv. Både lærd og folkelig tradisjon har gjennom tiden vært opptatt av trolldom som et felt der det onde kom til uttrykk. Særlig fra 1500-tallet av ble det over hele Europa et viktig anliggende for myndighetene å bekjempe heksetro og trolldom med lovverk og rettslig påtale. Trolldomsprosessene ble dermed et sentralt møtested mellom jus, teologi og folkelig kultur.
Heksetro og trolldomsprosesser har vært et stort europeisk forskningsfelt de siste to hundre årene. Det er derfor viktig å danne seg et inntrykk av hvilke tendenser som har preget denne forskningen. Fra å ha oppfattet heksetroen og trolldomsprosessene som ett fenomen, har de fleste nyere forskningsretninger lagt vekten på at vi står overfor store forskjeller i tid og rom. Det har vært store variasjoner mellom ulike regioner i Europa når det gjelder utforming, funksjon og konsekvenser både når det gjelder troen på trolldom som sådan og med hensyn til hvordan stat, kirker, rettsapparat og "almue" har sett på hekser og trolldom. Kurset presenterer disse regionale forskjellene i forhold til politikk, rettshistorie og samfunnsliv.
Mest sentralt i en kulturhistorisk sammenheng står imidlertid de sidene ved heksetroen og trolldomsprosessene som berører meningsdannelse: Trolldom og heksetro kan forstås som uttrykk for hvordan ulike grupper i samfunnet har forsøkt å tolke virkeligheten, de farer som truet deres tilværelse og de muligheter de hadde til å bekjempe disse farene.
Kjønnsperspektivet har hele tiden stått sentralt på dette feltet. "Heksen" var kvinne, og hennes "anklagere" var menn. Dette forholdet skal belyses både i forhold til hvordan rettsystemet fungerte og i forhold til hvordan det agrare produksjonssamfunnet skilte mellom menns og kvinners ansvarsområde: Menn sloss mens kvinner drev med trolldom. For ettertiden vil det imidlertid også være viktig å forstå selve de begrepene og den virkelighetsforklaring som lå til grunn når teologer, jurister og politikere så det som viktig å bekjempe hekser og trolldom. Også norske trolldomsprosesser og norsk heksetro kan sies å ha hatt sine særtrekk. For å forstå dette må man både se på spesielle sider ved dansk-norsk retts- og sosialhistorie og noen konkrete rettssaker fra Norge.
Hva lærer du?
Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om sentral forskning og forskningshistorie på feltet, og om 1500-, 1600- og 1700-tallets heksetro og trolldom i Vest-Europa. De skal også skaffe seg kunnskap om trolldomsprosessenes historiske forløp, og gjøre seg kjent med et utvalg norske trolldomsprosesser fra perioden.
Kurset gir kunnskap som er relevant for å tolke kulturmøter og kulturkonflikter og å se offentlige institusjoner som arenaer for slike møter og konflikter. Det gir kompetanse på feltet kulturanalyse og kulturforståelse, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved å skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten lære å forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Ingen adgangsbegrensning
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger på kunnskap tilsvarende generell studiekompetanse.
Overlappende emner
Emnet overlapper med deler av folkloristikk grunnfag
Undervisning
Kurset baserer seg på en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som mål å aktivisere studentene i læringsprosessen, å gi løpende tilbakemelding på faglig fremgang og forståelse samt synliggjøre progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inngår i vurderingsformen og er obligatorisk.
Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret
Eksamen
Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under læringsprosessen. Nøyaktig omfang av dette gjøres kjent ved kursstart.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.
Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.
Annet
Se også studieinformasjon på instituttets hjemmeside