Tasks performed
- Day to day archival service functions
Publications
-
Astrid Nilsen-Nygaard
(2016).
utbaka - utbåe, utfalda - utfådd, veg - veg-, veghaukeskjegg - vehovda.
In Oddrun Grønvik, Helge Gundersen, Lars Sigurdsson Vikør & Dagfinn Worren (Ed.),
Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Band 12.
Det Norske Samlaget.
ISSN 9788252186987.
Full text in Research Archive
-
Astrid Nilsen-Nygaard
(2013).
sund - supen, så (adv.), tilinkjesgjera - tilnøydd, tj - tjopinne, tre - tredølut, tusl - tussespel.
In Oddrun Grønvik, Lars Sigurdsson Vikør & Dagfinn Worren (Ed.),
Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Band 11.
Det Norske Samlaget.
ISSN 9788252183634.
Full text in Research Archive
-
Astrid Nilsen-Nygaard
(2012).
skrø - skrøyvlen, slenk - slepra, smøga - smøyten, squash - stabukk, stane - stapla, star - stars and stripes.
In Oddrun Grønvik, Lars Sigurdsson Vikør & Dagfinn Worren (Ed.),
Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Band 10.
Det Norske Samlaget.
ISSN 9788252181685.
Full text in Research Archive
-
Astrid Nilsen-Nygaard
(2011).
rekna-rekålrwandar-rygemålrådamp-rådvisseg-segetrådsigra-sikælingskar-skarmål.
In Lars Sigurdsson Vikør, Oddrun Grønvik & Dagfinn Worren (Ed.),
Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Band 9.
Det Norske Samlaget.
ISSN 9788252178586.
Full text in Research Archive
-
Astrid Nilsen-Nygaard
(2009).
myl-mypta, ni-nihilistisk, nyt-nyått, overragen-oversått, Per-persistent, polka-populærvitskapleg, rag-raguera,
Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Band 8.
Det Norske Samlaget.
ISSN 9788252174687.
Full text in Research Archive
-
-
Astrid Nilsen-Nygaard
(2007).
kok - kolvøre, krus - krusøl, I kvar - II kvar, IV kvar - kvarlegen, kvår - kWh.
In Oddrun Grønvik, Laurits Killingbergtrø & Lars Sigurdsson Vikør (Ed.),
Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Band 6.
Det Norske Samlaget.
ISSN 9788252170269.
Full text in Research Archive
View all works in NVA
-
Astrid Nilsen-Nygaard
(2014).
Pronomena 'seg' og 'sjølv'. Nokre uhøgtidlege refleksjonar kring bruken av desse to pronomena, som er redigerte i det niande bandet av 'Norsk Ordbok'.
In Olaf Almenningen, Oddrun Grønvik, Helene Urdland Karlsen, Andreas Tandberg, Lars Sigurdsson Vikør & Åse Wetås (Ed.),
Frå A til Å. Veneskrift til Dagfinn Worren på 70-årsdagen 28. desember 2014.
Novus Forlag.
ISSN 9788270997923.
p. 79–82.
Full text in Research Archive
-
-
Astrid Nilsen-Nygaard & Dagfinn Rødningen
(2011).
Føredrag på i Tromsø 26.11.11: Norsk Ordbok kikkar seg sjølv i korta. Refleksjonar kring bruken av to pronomen frå det niande bandet av Norsk Ordbok 2014.
Full text in Research Archive
-
-
Astrid Nilsen-Nygaard
(2002).
"Men trollet sprakk idet sola rant!" : En studie av 'idet' - konstruksjoner i moderne norsk.
Universitetet i Oslo.
Full text in Research Archive
Show summary
SAMMENDRAG Denne oppgaven er skrevet i tilknytning til prosjektet Språk i kontrast ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo. Dette prosjektet dreier seg om et tekstorientert korpusbasert studium av engelsk, tysk, fransk og norsk, med særlig vekt på problemstillinger i skjæringsfeltet mellom syntaks, leksikalsk semantikk og stilistikk som er sentrale i translatologisk sammenheng (teori eller praksis), og som eventuelt kan kaste lys over forholdet mellom strukturforskjeller og språkbruksforskjeller for de involverte språk (sitat fra prosjektets nettside). Høsten 1999 ble det i tilknytning til dette prosjektet skrevet en hovedoppgave ved Germanistisk Institutt av Kjersti Liseth Giesebrecht om hvilken funksjon den tyske konjunksjonen indem kan ha i ulike typer adverbialsetninger i tysk. Denne oppgaven avdekket interessante forskjeller mellom det tyske indem og det norske idet , og dermed meldte spørsmålet seg hvordan idet egentlig blir brukt i norsk. Denne oppgaven er et forsøk på å gi noen innfallsvinkler i forhold til dette spørsmålet. Kartleggingen av idet - setninger er i denne oppgaven begrenset til å gjelde innenfor moderne norsk, og den er foretatt med utgangspunkt i norske og danske grammatikker og ordbøker (kapittel 2) samt 90 idet - konstruksjoner hentet fra Oslo-korpuset av taggede norske tekster (bokmålsdelen) ved hjelp av elektroniske søk (kapittel 4-6). Undersøkelsen er foretatt særlig med tanke på problemstillinger innenfor syntaks, semantikk og stilistikk, og hvorvidt man kan finne samvariasjoner mellom disse, f.eks. hvorvidt setningsoppbygging og/eller betydning ser ut til å variere med teksttype eller sjanger. Ut fra denne tankegang er 30 av de 90 idet - konstruksjonene hentet fra skjønnlitteratur, 30 fra avis- og ukebladtekster og 30 fra sakprosa.
Ut fra det foreliggende (og sterkt begrensede) materialet har jeg inndelt de 90 idet - konstruksjonene i fire hovedbetydninger ut fra hvilken betydning idet - setningene i disse konstruksjonene kan sies å ha. To av disse hovedbetydningene, nemlig den temporale og den som er kalt ledsagende omstendighet , er omtalt i kapittel 4. De øvrige to hovedbetydningene, den kausale og den spesifiserende, er omtalt i hhv. kapittel 5 og 6. Når det gjelder begrepet spesifisering , gjør jeg oppmerksom på at dette brukes i denne oppgaven som den norske oversettelsen av det engelske begrepet elaborating og synonymt med dette.
I kapittel 7 er det foretatt en sammenlikning mellom de forskjellige typer idet - setninger i norsk, og det er i denne sammenhengen også trukket noen linjer til de tyske indem - setningene. Oppgaven inneholder ellers ingen kontrastive undersøkelser; den kan heller sies å være et bidrag til prosjektet i form av en studie av bruken av den norske subjunksjonen idet .
View all works in NVA
Published
Jan. 12, 2022 12:38 PM
- Last modified
Jan. 12, 2022 12:38 PM