Astrid Nilsen-Nygaard

• Astrid Nilsen-Nygaard (2016). utbaka - utbåe, utfalda - utfådd, veg - veg-, veghaukeskjegg - vehovda. I Oddrun Grønvik, Helge Gundersen, Lars Sigurdsson Vikør & Dagfinn Worren (Red.), Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Band 12. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252186987. Fulltekst i vitenarkiv
• Astrid Nilsen-Nygaard (2013). sund - supen, så (adv.), tilinkjesgjera - tilnøydd, tj - tjopinne, tre - tredølut, tusl - tussespel. I Oddrun Grønvik, Lars Sigurdsson Vikør & Dagfinn Worren (Red.), Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Band 11. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252183634. Fulltekst i vitenarkiv
• Astrid Nilsen-Nygaard (2012). skrø - skrøyvlen, slenk - slepra, smøga - smøyten, squash - stabukk, stane - stapla, star - stars and stripes. I Oddrun Grønvik, Lars Sigurdsson Vikør & Dagfinn Worren (Red.), Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Band 10. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252181685. Fulltekst i vitenarkiv
• Astrid Nilsen-Nygaard (2011). rekna-rekålrwandar-rygemålrådamp-rådvisseg-segetrådsigra-sikælingskar-skarmål. I Lars Sigurdsson Vikør, Oddrun Grønvik & Dagfinn Worren (Red.), Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Band 9. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252178586. Fulltekst i vitenarkiv
• Astrid Nilsen-Nygaard (2009). myl-mypta, ni-nihilistisk, nyt-nyått, overragen-oversått, Per-persistent, polka-populærvitskapleg, rag-raguera, Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Band 8. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252174687. Fulltekst i vitenarkiv
• Astrid Nilsen-Nygaard (2008). lanke - lapøyrd, lå - låntaking, meins - meiose, Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Band 7. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252172249. Fulltekst i vitenarkiv
• Astrid Nilsen-Nygaard (2007). kok - kolvøre, krus - krusøl, I kvar - II kvar, IV kvar - kvarlegen, kvår - kWh. I Oddrun Grønvik, Laurits Killingbergtrø & Lars Sigurdsson Vikør (Red.), Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Band 6. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252170269. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Astrid Nilsen-Nygaard (2014). Pronomena 'seg' og 'sjølv'. Nokre uhøgtidlege refleksjonar kring bruken av desse to pronomena, som er redigerte i det niande bandet av 'Norsk Ordbok'. I Olaf Almenningen, Oddrun Grønvik, Helene Urdland Karlsen, Andreas Tandberg, Lars Sigurdsson Vikør & Åse Wetås (Red.), Frå A til Å. Veneskrift til Dagfinn Worren på 70-årsdagen 28. desember 2014. Novus Forlag. ISSN 9788270997923. s. 79–82. Fulltekst i vitenarkiv
• Astrid Nilsen-Nygaard (2013). Vesterålske ord i Norsk Ordbok. [Journal]. Bladet Vesterålen. Fulltekst i vitenarkiv
• Astrid Nilsen-Nygaard & Dagfinn Rødningen (2011). Føredrag på i Tromsø 26.11.11: Norsk Ordbok kikkar seg sjølv i korta. Refleksjonar kring bruken av to pronomen frå det niande bandet av Norsk Ordbok 2014. Fulltekst i vitenarkiv
• Astrid Nilsen-Nygaard (2003). "Idet"-konstruksjoner i moderne norsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Astrid Nilsen-Nygaard (2002). "Men trollet sprakk idet sola rant!" : En studie av 'idet' - konstruksjoner i moderne norsk. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  SAMMENDRAG Denne oppgaven er skrevet i tilknytning til prosjektet Språk i kontrast ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo. Dette prosjektet dreier seg om et tekstorientert korpusbasert studium av engelsk, tysk, fransk og norsk, med særlig vekt på problemstillinger i skjæringsfeltet mellom syntaks, leksikalsk semantikk og stilistikk som er sentrale i translatologisk sammenheng (teori eller praksis), og som eventuelt kan kaste lys over forholdet mellom strukturforskjeller og språkbruksforskjeller for de involverte språk (sitat fra prosjektets nettside). Høsten 1999 ble det i tilknytning til dette prosjektet skrevet en hovedoppgave ved Germanistisk Institutt av Kjersti Liseth Giesebrecht om hvilken funksjon den tyske konjunksjonen indem kan ha i ulike typer adverbialsetninger i tysk. Denne oppgaven avdekket interessante forskjeller mellom det tyske indem og det norske idet , og dermed meldte spørsmålet seg hvordan idet egentlig blir brukt i norsk. Denne oppgaven er et forsøk på å gi noen innfallsvinkler i forhold til dette spørsmålet. Kartleggingen av idet - setninger er i denne oppgaven begrenset til å gjelde innenfor moderne norsk, og den er foretatt med utgangspunkt i norske og danske grammatikker og ordbøker (kapittel 2) samt 90 idet - konstruksjoner hentet fra Oslo-korpuset av taggede norske tekster (bokmålsdelen) ved hjelp av elektroniske søk (kapittel 4-6). Undersøkelsen er foretatt særlig med tanke på problemstillinger innenfor syntaks, semantikk og stilistikk, og hvorvidt man kan finne samvariasjoner mellom disse, f.eks. hvorvidt setningsoppbygging og/eller betydning ser ut til å variere med teksttype eller sjanger. Ut fra denne tankegang er 30 av de 90 idet - konstruksjonene hentet fra skjønnlitteratur, 30 fra avis- og ukebladtekster og 30 fra sakprosa. Ut fra det foreliggende (og sterkt begrensede) materialet har jeg inndelt de 90 idet - konstruksjonene i fire hovedbetydninger ut fra hvilken betydning idet - setningene i disse konstruksjonene kan sies å ha. To av disse hovedbetydningene, nemlig den temporale og den som er kalt ledsagende omstendighet , er omtalt i kapittel 4. De øvrige to hovedbetydningene, den kausale og den spesifiserende, er omtalt i hhv. kapittel 5 og 6. Når det gjelder begrepet spesifisering , gjør jeg oppmerksom på at dette brukes i denne oppgaven som den norske oversettelsen av det engelske begrepet elaborating og synonymt med dette. I kapittel 7 er det foretatt en sammenlikning mellom de forskjellige typer idet - setninger i norsk, og det er i denne sammenhengen også trukket noen linjer til de tyske indem - setningene. Oppgaven inneholder ellers ingen kontrastive undersøkelser; den kan heller sies å være et bidrag til prosjektet i form av en studie av bruken av den norske subjunksjonen idet .

Se alle arbeider i NVA