I fremtiden: DNA-vaksiner lastes ned over Internett

Etter andre verdenskrig har det dukket opp over 200 nye infeksjonssykdommer. Noen av dem er svært dødelige. Et knippe plagsomme er hiv, sars, EBOLA og stadige nye utgaver av influensa.

– Det er ingen grunn til å tro at verden ikke vil oppleve flere dødelige epidemier, advarer vaksinerådgiver Rune Kjeken i Legemiddelverket, som har en doktorgrad i molekylærbiologi fra Universitetet i Oslo.

I dag tar det gjerne tre til ni måneder å utvikle og distribuere en klassisk influensavaksine. Den vanligste metoden er å isolere virus og dyrke dem i egg.

– Dette er en dyr og omstendelig prosess. Ofte gror ikke viruset godt nok i egget.
¨
En fugleinfluensaepidemi kan gjøre vondt verre.

– I verste fall stryker hønsene med. Da er det ikke mulig å lage noen vaksiner med dagens metoder.

Billigere og raskere

Rune Kjeken mener samfunnet kan spare enormt med tid og penger ved å ta i bruk den nye vaksineteknologien, DNA-vaksine, mot influensa. En DNA-vaksine inneholder gener som programmerer cellene til å sette i gang immunforsvaret. Da slipper man å dyrke influensaviruset i egg.

DNA-vaksinen vil bli gitt i meget små doser, mellom et mikrogram og et milligram.

– I prinsippet skal det være mulig å produsere nok DNA-vaksiner til hele verdens befolkning i løpet av noen dager.

Det finnes allerede fire godkjente DNA-vaksiner til dyr. Nå testes DNA-vaksiner klinisk på mennesker, mot en rekke forskjellige sykdommer.

– Det er nærliggende å tenke seg at den første utstrakte bruken av DNA-vaksiner vil bli benyttet på pasienter med hiv eller kreft, først og fremst fordi disse pasientgruppene trolig lettere aksepterer å bli injiserte med gener, sier Kreken. Han mener frykten for DNA-vaksiner er ubegrunnet.

– Ironisk nok får folk i seg akkurat de samme genene hvis de blir smittet på naturlig måte. Utstrakt testing viser at det ikke er noen grunn til at det skal skje mutasjoner med DNA vaksiner.

I dag: Tungvint

Dagens vaksiner produseres i fabrikker. Mange av dem tåler ikke varme. De må derfor kjøles ned hele veien fra produksjon til legekontor.

– Dette er en betydelig økonomisk og praktisk utfordring i utviklingsland.

DNA-vaksiner er varmestabile. Da slipper man kjøling. Det er flaks for oss som lever på Jorda. Alle cellene våre innholder DNA.

– Hadde ikke DNA tålt varme, hadde det stått ille til, både med mennesker og dyr.

Enkel teknologi

Masseproduksjonen av DNAvaksiner kan skje på flere måter.

Det vanligste er i en bakteriefabrikk. Metoden er velkjent. DNA strengen settes inn i en bakterie. Bakteriene dobler seg tre ganger i timen. I løpet av ett døgn fins det et enormt antall bakterier. Hver av dem inneholder en eller flere kopier av vaksinegenet. Bakteriene drepes og DNA-strengene renses for bakterierestene.

En annen og vanlig produksjonsmetode er varmebehandling. En DNA streng består av to like tråder. Når DNA-et varmes raskt opp, deles trådene i DNA-strengen fra hverandre. Et ensym sørger for å lage DNA-kopier med doble tråder. Denne syklusen gjentas med få minutters mellomrom.

– For hver syklus får du en dobling av antall DNA-kopier. Alt dette kan gjøres i reagensrør, forteller Rune Kjeken.

Apoteket lager vaksinen

I fremtiden kan det lokale apoteket stå for vaksineproduksjonen.

– Når forskere har funnet DNA-koden til et nytt influensavirus eller andre sykdommer, kan apoteket laste ned den digitale koden elektronisk over nett og fremstille DNA-vaksinen i et lokalt, lite laboratorium i bakrommet. Men dette er fortsatt
litt science fiction, innrømmer Rune Kjeken, idémakeren bak konseptet.

Han påpeker at DNA-teknologien stadig blir raskere og billigere.

– I dag er det mulig å lage en DNA-vaksinedose for under ti kroner. I fremtiden blir DNA-vaksinen trolig den billigste vaksineteknologien du kan tenke deg, poengterer Rune Kjeken.