– Det var helt spesielt, innrømmer Kjersti Eline Tønnessen Busch, været var aldeles nydelig, havet flatt og lyset så fint. Jeg så Vestfjorden for første gang, fjorden jeg hadde lest om og lært om gjennom hele studietida.
Kunnskap på kaia
Ti år senere, i 2010, starter hun og Kriss Rokkan Iversen kunnskapsbedriften SALT på kaia i Svolvær med utsikt mot – ja, Vestfjorden. Siden er det blitt mange priser og utmerkelser til gründerbedriften i Lofoten.
En haug av formidlingsprosjekter er gjennomført, vitenskapelige forskningsartikler og utredninger skrevet, mange med konkrete løsninger på utfordringer som hav og kyst står overfor.
Litt av inspirasjonen til å starte opp kan muligens tilskrives en fiskeristipendiat fra Det kongelige Frederiks Universitet i Kristiania.
Perler i sjø
I 1864 ror nemlig unge Georg Ossian Sars ut fra øya Skrova i Vestfjorden og gjør sin enkle, men fundamentale oppdagelse – og starter dermed det som siden er kalt norsk havforsknings gullalder: De små perlene, svevende omkring i vannmassene, er egg. Eggene til skreien, gytetorsken fra Barentshavet.
– Ikke rart folk tvilte. Det er jo ubegripelig at en ørliten perle, 1,4 millimeter i diameter, kan forvandles til noe som kan bli 50 kilo. Torsken, mente alle, gjør vel det samme som laksen, svømmer til bunnen og legger eggene sine der.
– Men Sars forstod hvordan det hang sammen. Han oppdaget også mange nye arter fra sin lille robåt på Vestfjorden, beskrev mange fantastiske krepsdyr og sjøstjerner og kråkeboller, spesielt på havdypet, forteller Busch.
– Alt dette hadde jeg lest om og lært om. Nå fikk jeg se havområdet med egne øyne, og visste det: Jeg må tilbake hit.
Det gikk noen år, så var det en hustrig novemberkveld på Hurtigruta at to marinbiologer, nesten ferdige med hver sin doktorgrad, ble enige: Vi vil bo i Lofoten og vi vil bruke kompetansen vår akkurat der. Men hvordan? Jo, vi starter vi rett og slett vår egen bedrift.
Jobber for en bedre verden
I dag har SALT 22 ansatte fordelt på kontorer flere steder langs kysten. Bedriften vokser stadig, oppdragene strømmer inn. Busch, som er leder for det hele, forteller at de jobber med store prosjekter knyttet til bruken av sjøarealer.
Interessen er stor for å utnytte norske havområder til andre næringer enn fiskeri og havbruk, som havvind.
Hun forteller at bedriften er med i mange forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt, som blant annet ser på effekten av klimaendringer, på hvordan det er mulig å forhindre fiskerikriminalitet og hvordan de kan utvikle gode metoder for å redusere plast i havet.
– SALT drives hundre prosent av engasjementet, interessen og innsatsen til de ansatte, av ønsket om å jobbe for en bedre verden.
– Ofte ender vi opp med å skulle løse et problem som har havnet mellom to stoler. Marin forsøpling er ett eksempel. Ja, for hvem sitt problem er egentlig det? Vi ser det som oppdraget vårt å utvikle ny kunnskap om plast i havet, både i Norge og i verden.
Busch forteller at SALT har samarbeidet med Russland i mange år.
– Det er trist at det nå er blitt så vanskelig. I Finnmark er det mye søppel både fra norske og russiske fiskebåter. Vi har jobbet sammen med russerne på svært mange måter for å redusere problemet, og har blant annet gjennomført feltarbeid på nordspissen av Novaja Semlja.
Strålende eksempel
SALT-sjefen viser til at forskning stort sett foregår fra de store byene, at feltarbeid og publikasjoner oftest blir gjort i en nærsirkel rundt universitetene, først og fremst i USA, men også i Europa.
– Det er dokumentert. Jeg tror alle taper på det.
– Hvor du sitter, påvirker perspektiver og problemstillinger. Vi trenger flere som bryter mønsteret.
– Guri Hjallen Eriksen et strålende eksempel. Ja, for hva er vel mer naturlig enn å sitte der verdens rikeste torskefiske er når en studerer norsk fiskerilovgivning? Guri er en del av kulturen her, det gir henne en annen inngang til temaet, en annen troverdighet i næringen enn om hun aldri hadde kjent en fisker i sitt liv.
Binder sammen
Arbeidsplasser som krever høy kompetanse, påpeker Busch, er med på å knytte sammen distrikt og by – og resten av verden.
– Vi er forankret her i Svolvær og har samtidig nettverk som går langt ut over Norges grenser. Vi er med i flere internasjonale prosjekter, ett av dem pågår i grenseområdet mellom Sri Lanka og India. Der jobber vi med lokale partnere. Akkurat som i Norge er avfall fra fiskerinæringen, såkalt ‘spøkelsesfiske’, et stort problem. Vi utvikler metoder som kan hindre at fiskerne mister utstyr.
LES: Det er tonnevis med søppel også i Lofoten.
– Det er dramatisk
Busch er opptatt av framtiden til små kystsamfunn, ikke bare i Lofoten.
– I Øst-Finnmark lå de en gang på rekke og rad: Båtsfjord, Makkaur, Syltefjord og Hamningberg, alle levende samfunn. Nå er det bare Båtsfjord igjen. Mange andre steder er på vippepunktet. Å miste dem vil være et tap for landet.
– Vi mister historie, vi mister tilstedeværelse nær fiskeriressursene, nær Russland. Vi mister kultur og identitet, poengterer Busch.
Hun viser til at Øst-Finnmark alltid har levd med en vanskelig, men spennende nabo.
– Inntil nylig kunne folk sette seg i bilen, kjøre i to timer og nå fram til Murmansk, en by med 300 000 innbyggere, med restauranter og kulturliv. Nå er den muligheten stengt. Fra å være et knutepunkt er Kirkenes blitt en endestasjon. Det er dramatisk.
SALT har valgt å etablere seg også i Båtsfjord.
– Jeg håper mange flere engasjerer seg og ser verdien i å satse på kystsamfunnene i nord. En hovedmotivasjon for SALT er å skape arbeidsplasser utenfor de store byene.
LES: – Det juridiske fagmiljøet har forsømt seg.
Få de unge tilbake
SALT-sjefen minner om at halvparten av de unge tar høyere utdanning. Kan vi ikke tilby dem jobb i distriktet, så vil distriktene utarmes. Hun mener at universitetene har den største muligheten til å gjøre noe med det – også UiO.
– Universitetene henter ut distriktsungdommen og utdanner dem. På den måten bidrar de til en voldsom sentralisering av kunnskap.
– Noen universiteter oppretter lokale studiesentre som utdanner til nødvendige yrker, som lærer og sykepleier.
– Men kunne de ikke lagt også helt andre studier til Kirkenes? Forvaltning og sikkerhetspolitikk, for eksempel? Det kunne trukket til seg nye studenter og forskere.
En drøm
– Vi trenger respekt og engasjement for distriktene, understreker Kjersti Eline Tønnessen Busch.
– Tenk om vi kunne greie å flytte kunnskapsproduksjonen ut i distriktene, ut til kystsamfunnene. Det hadde vært en drøm.