Mange av oss husker den grufulle hendelsen ennå, massakren i 1982. Libanesiske falangistsoldater kom seg inn og skjøt og drepte hundrevis av flyktninger inne i flyktningleiren Shatila og naboleiren Sabra – begge bevoktet av soldater fra det israelske forsvaret.
Da hadde palestinerne bodd der lenge allerede. Shatila ble etablert i 1949 av internasjonale Røde Kors for å ta imot flyktninger fra Palestina da Israel ble opprettet og ved krigsutbruddet som fulgte.
Mange fra Syria
Shatila er fremdeles hjem for palestinske flyktninger. Opprinnelig var de hundrevis, i dag er de tusenvis. Ingen vet helt nøyaktig hvor mange, men ifølge hjelpeorganisasjoner bor det nå om lag 40 000 på det samme lille området, knapt én kvadratkilometer. Libanesisk politi er nesten aldri inne i leieren, der er det selvjustis, ja, nærmest lovløshet.
– Leiren har vokst enormt mye i de siste ti årene. Nå er det minst like mange syriske flyktninger der. De har kommet gradvis siden borgerkrigen i Syria startet. Også mange fattige libanesere har flyttet inn på grunn av den alvorlige økonomiske krisen i landet, forteller Amanda Hylland Spjeldnæs.
Forsker i felt
Spjeldnæs er medisinerstudent på Universitetet i Oslo. Men hun studerer ikke bare, hun forsker også. Spjeldnæs går på det som heter Forskerlinjen.
– Etter tredje året på studiet i 2021 tok jeg en pause for å forske på fulltid, forteller hun.
– Nærmere bestemt forsker jeg på bruken av antibiotika blant flyktningene i Shatila.
Legemiddelregulering blir i liten grad håndhevet i leiren og apotek-tettheten er ekstrem på det lille området.
– Forbruket av antibiotika er generelt høyt i Libanon. I Shatila er det skyhøyt. Der omsettes enorme mengder medisiner fra Syria. Dette er uformelle medisiner, de er ikke godkjent av libanesiske myndigheter.
Verdensproblem
Resistens mot antibiotika er erklært som en av vår tids store trusler mot global helse, matsikkerhet og utvikling. Stadig flere bakterier utvikler motstandsdyktighet og kan leve videre og formere seg selv om de utsettes for antibiotika.
Resistens skyldes feil bruk og overforbruk. I mange land i verden kan antibiotika kjøpes reseptfritt over disk. Tiltak og forskning for å få bukt med problemet, dreier seg som oftest om å kontrollere bruken i offentlig helsevesen.
– Derimot er det gjort lite forskning på den uformelle sektoren, som mange steder er den største, og det finnes få kvalitative studier av antibiotikabruk blant flyktninger, påpeker Spjeldnæs.
Nettopp dette er det den unge forskeren ønsker å bidra med mer kunnskap om. Hun er del av et større tverrfaglig prosjekt ved UiO som følger antibiotika fra Asia til Afrika.
Feltarbeid blant flyktningene
Spjeldneæs har gjennomført et seks måneder langt feltarbeid i Beirut. Hun gjorde mye deltakende observasjon. Forskningsmetoden er kjent fra antropologien, og brukes for å få innsikt i og forståelse av sosiale aktiviteter og samhandlingsmønstre.
– Jeg tilbrakte svært mye tid i leieren. Målet var å lære mest mulig om folks levekår og tilgang til nødvendige helsetjenester og medisiner. Ikke minst var jeg mye på apotek.
Helsetjenester
I tillegg til å observere, gjorde Spjeldnæs også atten kvalitative intervjuer og tre gruppeintervjuer med flyktninger og helsearbeidere og ulike ledere i leieren.
– Levekårene er svært vanskelige. Tilgangen flyktningene har til helsetjenester, konsultasjoner og oppfølging er dårlig. Derimot er det altså svært god tilgang på billige medisiner fra Syria. Og antibiotika er en av de billigste. Det fører til omfattende bruk – ja, det brukes mot nesten alt mulig.
Økonomisk krise
Libanon er i en spesiell situasjon. Den dype økonomisk krisen landet er rammet av, merket Spjeldnæs godt, forteller hun.
– Jeg bodde i en rik del av Beirut, likevel kjente også jeg på mangelen på grunnleggende ting som strøm og bensin. Inne i flyktningleiren er knappheten enda mye mer ekstrem. De som hadde det trangt fra før, har fått det enda trangere.
Hun viser til at den økonomiske krisen har ført til stor mangel også på medisiner.
– Medisinene fra Syria fyller et behov. Folk fra hele Libanon kommer til Shatila for å kjøpe de uregistrerte medisinene, som er fraktet langs uformelle ruter fra Syria.
Viktig inntekt
Spjeldnæs forteller at det økonomiske aspektet ved antibiotika er svært viktig.
– Det overrasket meg hvor stor rolle økonomien spiller. Antibiotika er en viktig inntektskilde for folk. Mange åpner apotek og er avhengig av å selge antibiotika og andre medisiner. Jeg snakket med mange, blant annet en mann med lærerutdanning, men uten mulighet til å bruke utdanningen sin i Libanon. Isteden jobbet han med å frakte medisiner hit og dit for å skaffe penger.
En ‘joke’
Etter hvert som jeg ble bedre kjent med folk i leiren, turte de å si hva de mente om prosjektet mitt. Flere sa til meg at de synes det var en ‘joke’, en vits. Det er så mye annet som haster mer å løse enn at overforbruket av antibiotika gjør at medisinen mister sin virkning, sa de. Det skjønner jeg godt. Mange må slite hver dag for å dekke de grunnleggende behovene sine.
Forlatt av verden
Amanda Hylland Spjeldnæs forteller at hun var i flyktningleiren da krigen i Ukrainia brøt ut. Forskjellsbehandlingen av flyktninger fra krig i Europa sammenliknet med fra Midtøsten opptok folk.
– De uttrykte at det er fint at europeiske land gir mye støtte til Ukrainia og tar imot mange flyktninger derfra. Men de synes samtidig det var vanskelig å godta at de selv fortsatt satt fast i leiren over 70 år etter at den ble grunnlagt.
– Jeg fikk mange spørsmål, som: Du som er fra Norge, hvorfor hjelper dere ukrainerne, mens dere aldri har hjulpet oss? Gang på gang ble jeg spurt: Hvorfor tar dere ikke imot oss?
– Fjerde generasjon palestinere blir nå født i leieren. Følelsen av å være forlatt av verdenssamfunnet er kanskje enda sterkere for de palestinske flyktningene enn for flytningene fra Syria.