– En åpenbar konsekvens av krig og konflikt er at ting, objekter og varer ofte kommer på avveie. Det gjelder også legemidler, inkludert antibiotika, påpeker professor i medisinsk antropologi, Heidi Fjeld, ved Universitetet i Oslo.
– Medisinene reiser med folk, sammen med andre varer, i nye og gamle nettverk, langs nye handelsruter. Da er det vanskelig å vite hvor de til slutt ender opp.
Medisinene sirkulerer
Heidi Fjeld leder det tverrfaglig forskningsprosjekt Fra Asia til Afrika: Antibiotikaens veier over det indiske hav. Med utgangspunkt i farmasøytisk produksjon i Kina og India, følger hun og kollegene antibiotikaen, hvordan den sirkulerer til ulike markeder og hvordan den blir regulert og brukt i forskjellige lokalsamfunn.
Amanda Hylland Spjeldnæs er blant deltakerne i prosjektet: Uregistrerte medisiner strømmer fra Syria til Libanon.
– Vi har ganske god oversikt over bruken av antibiotika innenfor den formelle helsesektoren i land med overvåkingssystemer, som i Norge. Men vi vet lite om hva som skjer utenfor sykehus, klinikk og legekontor. Mye av konsumet av antibiotika skjer jo nettopp der. Mangel på kunnskap og oversikt er spesielt tydelig der det er krig og konflikt, sier hun.
Antibiotika på avveie
I en krigssituasjon er tilgang til god helsehjelp en stor utfordring, inkludert tilgang til legemidler. Slik også i Syria-krigen.
– Det har vært store problemer med å få inn medisiner til Syria som del av humanitær hjelp. Tilgangen til medisiner har i det hele tatt vært vanskelig. Likevel er det sannsynlig at medisiner, gitt til Syria til bruk på sykehus, også er blitt fraktet videre. En del sirkulerer nå i andre land, blant annet i Libanon, forteller hun.
Ettertraktet handelsvare
For, påpeker Fjeld, medisiner lever også ofte sine egne liv. De blir en viktig og ettertraktet handelsvare. De inngår i sosiale nettverk i og utenfor landet, og ender ofte opp i uformelle sektorer mange steder.
– Vi finner ganske sikkert legemidler, ment for bruk i Syria, ikke bare i Libanon, men i store deler av regionen.
– En slik sirkulering av legemidler kan være bra for mange ting. Det kan gi folk på flukt tilgang til medisiner de ellers ikke ville fått, som antibiotika. Samtidig er en slik sirkulering trolig uheldig med tanke på antibiotikaresistens, påpeker hun.
– I tillegg vet vi at det i områder med langvarig krig og konflikt er mange infeksjoner som er vanskelig å behandle. Det kan skyldes dårlig hygiene, forflytning av pasienter mellom sykehus, mangel på laboratorieutstyr og tilgang til riktige medisiner.
Krig endrer bruken
Fjeld peker på en tydelig sammenheng: Når helsesystemene fungerer dårligere eller kollapser som følge av krig, skjer det ikke bare noe med tilgangen til antibiotika, men også bruken.
– Krig og konflikt er unntak fra normalen. Mange retningslinjer for legemiddelbruk fungerer ikke lenger i praksis og mange medisiner er ikke lenger tilgjengelig. Helsepersonell blir derfor nødt til å ty til de legemidlene og den behandlingen som faktisk finnes, minner Fjeld om.
Antibiotika er ikke én ting. Den framstilles i flere ulike former med ulik virkning. Legen skal velge riktig type slik at den har effekt på akkurat den bakterien som forårsaker sykdommen pasienten har.
– I en unntakstilstand vil ofte medisinen som velges bare delvis være riktig, eller den kan rett og slett være feil.
– Antibiotika, som før ville være siste utvei, blir ofte brukt først. Det driver resistensutviklingen.
Yter omsorg
Heidi Fjeld forteller at antibiotika også fungerer som en måte å yte omsorg på. Når helsesystemer kollapser skjer helseomsorgen i større grad i hushold og i sosiale nettverk der folk prøver å gjøre så godt de kan på egen hånd. De kjøper medisiner over disk og medisinerer seg selv.
– Med det vokser det også fram en stor uformell farmasøytisk sektor. Medisiner selges både på markeder og i mer eller mindre regulerte lokale apotek, og medisinene sirkulerer i private nettverk.