Denne artikkelen er basert på en episode i podkasten “Vi må snakke om fred!”. Hør episoden her:
Det sier professor og fredsforsker Kristin Bergtora Sandvik i samtale med historiker og forfatter Jonas Bals, og programleder Arild Blomkvist i Universitetspodden.
Sandvik etterlyser en bedre samtale om kostnadene knyttet til Forsvarsløftet, men også mer høylytt innsats fra samfunnsforskere og en mer aktiv fredsbevegelse.
— Jeg ønsker en mer robust samtale om opprustningen i Norge akkurat nå. Vi kan anskaffe fregatter og droner uten en kompetent samtale, fordi det er ingen forskere som kan forsvarsanskaffelser.
Varsler korrupsjon
— Om ti år så kommer vi til å sitte i etterdønningene av enorme korrupsjonssaker. Og det er ingenting som er mer egnet til massiv korrupsjon enn opprustning. Fordi beløpene er så store, og fordi man er i en nød- og hurtighetssituasjon. Så vi som forskere må gjøre mer.
Fredsforskeren er kritisk til ideen om at forskningsbevilgninger skal gis til beredskap. «Vi skal forske på sikkerhet.» Det blir et slags lydighetskrav. At du kan gjøre hva du vil, men innenfor rammene av å kunne mer om totalberedskap.
Debatt på riktige premisser
Jonas Bals er enig i at det snakkes for lite om fred. Han mener fredsbevegelsen er aktiv, og trekker frem både fredsdemonstrasjoner til støtte for Ukraina, og solidaritetsbevegelsen som har vokst frem for palestinerne.
— Jeg tenker på begge de to som fredsbevegelser, eller antikrigsbevegelser. Vi vil ha slutt på krigen, men ikke for enhver pris. Vi vil ikke ha konsentrasjonsleirer og folkemord i Ukraina, og jeg vil ikke anerkjenne at det er fred for palestinerne sånn som det er på Gaza og Vestbredden nå.
— Politikerne som styrer Israel er avhengige av å skape et fiendebilde som umenneskeliggjør palestinere. Denne konflikten har blitt så åpenbart urettferdig og forferdelig at mange flere har begynt å engasjere seg.
Bals mener de to konfliktene henger sammen.
— Jeg skulle bare ønske det var mer overføring mellom de to antikrigsbevegelsene. For det er mange som går for både ukrainere og palestinere, men veldig mange går bare for en av gruppene, og det synes jeg er synd.
Bals mener vi må bygge demokratisk beredskap, og trekker de ideologiske linjene til 22. juli 2011 og hvordan terroristens manifest har blitt mainstream diskurs i Europa.
— Sverigedemokraterna er største parti på borgerlig side i nabolandet vårt, og gikk i fjor til valg til EU- parlamentet på konspirasjonsteorien om at det foregår en befolkningsutskiftning i Europa. Det var også konspirasjonsteorien som begrunnet angrepet på regjeringskvartalet og Utøya.
Må tåle å bli motsagt
Podkasten tar utgangspunkt i om hvorvidt det er naivt å snakke om fred i krigstid.
Sandvik mener vi trenger hardere diskusjoner om Ukraina og trekker frem både våpenstøtte og droner.
— Ukrainerne har blitt aktive produsenter av grensesprengende droneteknologi i en konflikt. De testes på slagmarken og eksporteres, fra ukrainske kontorer for våpensalg i Europa. Det er ikke bare noe vi skal godta.
— Jeg syns ikke at vi skal unngå disse diskusjonene, fordi vi er nødt til å støtte ukrainernes kamp for enhver pris.
Bals mener det er usunt å legge lokk på ubehagelige temaer. Samtidig kjøper han ikke premisset om at man er undertrykt dersom man er uenig med majoriteten.
— Noen ganger er du i sterkt mindretall, og det er ingen som prøver å legge lokk på deg for det. Folk må tåle å bli motsagt.
— Jeg ble selv frustrert over de som insisterte på at vi ikke bare skulle la Ukraina kjempe med én arm på ryggen, men i tillegg snu oss og se en annen vei. Det er ingenting som er viktigere for sikkerhetssituasjonen også her i Norge enn å sørge for at Putin ikke innkasserer en seier.
