Har du noen gang tenkt over at vi skiller mellom psykiske sykdommer på den ene siden og nevrologiske sykdommer på den andre siden, selv om begge er sykdommer i hjernen? Med psykiske lidelser mener vi sykdommer som angst, depresjon, schizofreni og bipolar lidelse. Nevrologiske lidelser derimot er sykdommer som hjerneslag, Alzheimers sykdom, multippel sklerose (MS) og migrene.
Skillet mellom disse hjernesykdommene har vært der i over hundre år. Men gir dette skillet egentlig mening?
Hjernesykdommene deler genetisk risiko
På jakt etter svar har forskere ved Senter for presisjonspsykiatri ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus sett nærmere på årsakene til disse hjernesykdommene.
Hvis sykdommene har de samme genetiske årsakene, har de kanskje mer til felles enn vi tror.
I den nye studien analyserte forskerne genene til nesten én million personer som hadde en psykisk eller nevrologisk sykdom.
– Vi fant ut at psykiske og nevrologiske sykdommer deler genetisk risiko i større grad enn hva som tidligere var kjent. I tillegg så vi at den genetiske risikoen for begge er knyttet til hjernens biologi, sier forsker og overlege i psykiatri, Olav Bjerkehagen Smeland, som er en av forskerne bak studien.
– Skillet mellom disse sykdommene er derfor ikke like skarpt som vi lenge har trodd.
Dette kan få betydning for pasientene. Tidligere studier har nemlig allerede vist at noen behandlinger kan virke mot begge typene hjernesykdom.
Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Neuroscience.
Angst og migrene kan ha de samme genetiske årsakene
I studien så forskerne at spesielt noen nevrologiske sykdommer, som migrene og hjerneslag, deler genetisk sårbarhet med psykiske lidelser.
– Det betyr at noen av de samme genetiske variantene kan øke risikoen for å få både hjerneslag og depresjon, eller både migrene og angst, forklarer Smeland.
En genetisk variant er en liten forskjell i DNA-sekvensen som kan påvirke alt fra utseendet vårt til risikoen for å få ulike sykdommer.
– Resultatene i studien passer med den høye graden av samsykelighet som vi ser mellom de ulike hjernesykdommene, altså at noen rammes av begge deler, forklarer Smeland.
– Vi vet for eksempel at mange pasienter med nevrologiske sykdommer plages med psykiske symptomer og sykdom, som for eksempel depresjon eller psykose. Og at biologiske faktorer, som forstyrrelser i nervesystemet, spiller en viktig rolle ved psykisk sykdom, fortsetter han.
Kan psykoterapi hjelpe mot migrene?
Smeland og de andre forskerne bak studien mener på bakgrunn av studien at vi bør ha en mer helhetlig tilnærming til sykdommer i hjernen.
– Vi må spørre oss om pasienter kan ha nytte av en mer helhetlig tilnærming, der behandlerne føler at de har kompetanse og trygghet til å adressere både biologiske og mentale aspekter ved disse sykdommene, påpeker Smeland.
Noen behandlinger kan virke mot både psykiske og nevrologiske sykdommer.
Kan for eksempel et større fokus på psykisk helse hjelpe personer som har migrene?
– For eksempel kan psykoterapi eller antidepressive medisiner være til hjelp for noen personer som sliter med migrene. Vi vet også at elektrisk stimulering av hjerneområder kan hjelpe mot både Parkinsons sykdom og depresjon, forteller han.
– Og epilepsimedisiner er virksomme mot bipolar lidelse, legger forskeren til.
Titusenvis av genetiske varianter påvirker risikoen for psykisk sykdom
Gener og arv har lenge vært koblet til risikoen for psykisk sykdom.
– Kunnskapen om at noen familier blir hardere rammet av psykisk sykdom enn andre har vært der i flere hundre år. Men det er først det siste tiåret at forskning på gener og psykisk sykdom har skutt fart, forteller Smeland.
– I dag vet vi at den genetiske sårbarheten for sykdommer som angst og depresjon henger sammen med titusenvis av genetiske varianter, utdyper han.
Men det kan være vanskelig å få riktig diagnose.
– Pasientene har ofte symptomer knyttet til ulike psykiske sykdommer. Jeg mener derfor at vi også bør se på den nye kunnskapen om biologiske årsaksfaktorer og hvordan hjernen fungerer når vi skal sette diagnose, sier han.
Genene påvirker hjernens biologi på forskjellige måter
Tilbake til den store genetiske studien hvor forskerne analyserte genene til én million pasienter. Forskerne lurte også på hvordan genetiske varianter påvirket risikoen for de ulike hjernesykdommene.
De fant ut at denne hang sammen med hvordan genetiske varianter påvirker hjernens biologi. Men at dette skjer på forskjellige måter. Den genetiske risikoen for nevrologiske sykdommer var knyttet til ulike biologiske prosesser som påvirker nervesystemet.
– For eksempel var genetisk sårbarhet for hjerneslag knyttet til risikofaktorer for blodpropp mens epilepsi var knyttet til nervecellene i hjernen. Den genetiske risikoen for Alzheimers sykdom og MS derimot var knyttet til immunforsvaret, som igjen påvirker nervesystemet, forklarer Smeland.
Den genetiske risikoen for psykiske sykdommer derimot var konsekvent knyttet til nervecellene i hjernen.
– Dette er hjernens kommunikasjonsceller. De bidrar til å bearbeide og tolke informasjon i hjernen og har stor betydning for hvordan vi opplever oss selv og verden rundt oss, forteller han.
Mer fagutveksling og tettere samarbeid kan komme pasientene til gode
Så kan pasientene egentlig få den beste behandlingen i dagens system, hvor de ulike hjernesykdommene blir behandlet av leger som jobber innen helt forskjellige fagfelt?
– Psykisk helse og hjernehelse er tett forbundet med hverandre, og sykdomsbildet ved psykiske og nevrologiske sykdommer kan være ganske komplekst og sammensatt, sier Smeland, og fortsetter:
– Et sentralt spørsmål er om det kliniske skillet vi har i dag står i veien for en mer helhetlig forståelse og behandling av sykdommer knyttet til hjernen.
Målet er imidlertid ikke å viske ut forskjellene mellom sykdommene.
– Forskjellene er der, men jeg tror at mer fagutveksling og et tettere samarbeid mellom psykiatrien og nevrologien kan komme pasientene til gode, sier Smeland, som er førsteforfatter på studien.
Kontakt
Referanse
Smeland, O.B., Kutrolli, G., Bahrami, S. et al. A genome-wide analysis of the shared genetic risk architecture of complex neurological and psychiatric disorders. Nature Neuroscience 28, 2439–2450 (2025). Du finner artikkelen her.
Senter for presisjonspsykiatri
Senter for presisjonspsykiatri (SPP) bruker store data og nye analysemetoder for å avklare årsaker og risikofaktorer ved alvorlige psykiske lidelser. Målet er å bedre forebygging og diagnostikk, og utvikle mer målrettet behandling.
Fagmiljøet ved SPP springer ut fra Norsk senter for mentale lidelser, NORMENT, et tidligere Senter for fremragende forskning ved UiO.
Senteret ledes av professor Ole Andreassen.
Les også
Meld deg på nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.