USA har lenge vært selve målestokken for moderne demokrati. Nå er landet degradert på den internasjonale demokratimålingen Varietes of Democracy, og regnes ikke lenger som et liberalt demokrati.
– Ståa akkurat nå er at alle lamper blinker rødt for demokrati i USA, sier Tore Wig, professor i statsvitenskap og demokratiforsker ved Universitetet i Oslo.
Han viser til at liberale demokratier kjennetegnes av konkurransedyktige valg, sivile rettigheter, en velfungerende rettsstat, akademisk frihet og ytringsfrihet.
– Hovedgrunnen til at USA ikke lenger regnes som et liberalt demokrati, er angrepene på rettsstaten, på ytringsfriheten – særlig akademisk frihet – og på demokratiske normer knyttet til ikke-voldelig politisk konkurranse og respekt for politiske motstandere, sier Wig.
Særlig urovekkende var, ifølge demokratiforskeren, behandlingen av angrepet på kongressen 6. januar 2021.
– Trump benådet dem som angrep straks han ble gjenvalgt. Han gikk faktisk god for at det å kuppe et valg er legitimt. Det er veldig skummelt for et demokrati, sier Wig
Den fulle demokratiseringen skjedde først på 60-tallet
Demokratiforskeren pirker samtidig på USAs jubileumsfortelling om "250 år med demokrati".
– Har man en oppfatning av demokrati som også involverer sivile rettigheter for hele befolkningen og stemmerett for alle, så skjedde den fulle demokratiseringen av USA først på 60-tallet. Da fikk også svarte stemmerett og en rekke sivile rettigheter, presiserer han.
Utfra den målestokken er det norske demokratiet eldre. Og i tillegg langt sterkere, ifølge Wig.
– Norge har en mer robust demokratisk kultur og samtidig institusjoner som gjør det mye vanskeligere å bygge ned demokratiet. Vi holder oss med proporsjonale valgsystemer, som gjør det mye vanskeligere for ett parti å ta makten i Stortinget og demontere demokratiet uten at andre partier kan være en motvekt, understreker han.
At vi i Norge og Europa bruker så mye tid på å følge utviklingen i USA handler, ifølge Wig, både om makt og kultur. Men han tror både oppmerksomheten og avhengigheten vi har til vår tidligere viktigste allierte vil avta.
– Vi kommer nok til å bli mindre avhengige av USA parallellt med at Europa ruster opp. Det virker heller ikke som USA er så veldig interessert i å støtte Europa i en del av de sikkerhetspolitiske utfordringene vi står i, som Ukrainakrigen. Da vil det gradvis åpne seg en kløft mellom USA og Europa, sier Wig.
Denne saken er basert på en samtale i Universitetet i Oslos egen podkast Universitetspodden med Tore Wig, professor i statsvitenskap og demokratiforsker. Han snakker om hvorfor Norge og Europa følger så tett med på det som skjer i USA, om Trumps retorikk og om at Trumps tabber er i ferd med å gjøre ham mer og mer upopulær hjemme. Og ikke minst om muligheten for å bygge opp det demokratiet Trump har bygget ned.
Mindre bekymret
Som demokratiforsker har han vært bekymret gjennom både Trumps første og andre periode som president, men han er mindre bekymret nå enn for få måneder siden.
– Hovedgrunnen er at Trump har gjort en rekke dumme beslutninger. Krigen i Iran er hovedeksempelet på det. Det var meget dumt, og det gjør ham veldig upopulær. Nå er han såpass upopulær at det blir vanskeligere for ham å stjele mellomvalget som kommer til høsten, sier Wig og understreker at økonomien også spiller inn.
– Det er disse tariffene, altså handelspolitikken, som gjør at ting blir dyrere i USA. Trump gikk til valg på å få ned inflasjonen, og det har han ikke klart. Tvert imot kan det se ut til at den går oppover. Så det er nok en stor og viktig grunn til at regimet der har blitt mye mer upopulært, sier Wig.
Ifølge statsvitenskapsprofessoren er høy oppslutning ofte et kjennetegn ved ledere som lykkes med å demontere demokratier.
– Erdogan i Tyrkia har vært populær i store deler av sin presidentperiode. Putin i Russland har også vært veldig populær. Det er vanskeligere å gå hele veien og rive demokratiet ned hvis du samtidig er så upopulær at du får motkrefter mot deg. Og det ser det ut som er i ferd med å skje nå med Trump-administrasjonen.
Stadig flere motkrefter
Motkreftene ser han både i sivilsamfunnet og blant politikere.
– Særlig viktige var demonstrasjonene mot ICE (U.S. Immigration and Customs Enforcement, red.anm.) i Minnesota. Nå i det siste har man sett mye flere motreaksjoner også fra folk som har vært støttespillere til Trump tidligere, både velgere som har vært Trump-velgere, men også republikanere som har tatt mer til orde for å stoppe Trump i Kongressen, sier Wig.
Her støtter professoren seg på tidligere forskning:
– Forskningen på demokratisk forvitring viser tydelig at land kan gå tilbake til å bli mer demokratiske igjen. "U-svinger" har man sett i mange land, for eksempel Polen, og kanskje er det det det vi nå også ser i Ungarn.
Tore Wig mener imidlertid at det vil ta tid å snu utviklingen i USA.
– Som vi har sett, kan det å rasere et demokrati ta ganske kort tid, fordi det har skjedd så fort nå i Trumps andre periode. Men jeg tror det vil ta et par valg å snu utviklingen. Vi må se gjentatte valg som foregår på fritt og rettferdig vis, med liten grad av politisk vold og delegitimering av motstandere, før vi får en positiv utvikling i USA, sier Wig.
Men han tror det er i den retningen det vil gå:
– Jeg ser for meg at det amerikanske demokratiet kan repareres, i hvert fall i en viss grad. Og nettopp fordi Trump har blitt så upopulær blant kjernevelgerne sine, har jeg større tro på demokratiet i USA nå enn jeg hadde for et halvt år siden.
Relevante saker
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.