Cøliaki er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar reagerer negativt på gluten. Når en person med cøliaki spiser gluten, oppstår det betennelse i tarmen og skade på innsiden av tarmen. Sykdommen påvirker hvor godt tarmen kan ta opp næring fra maten.
I Norge har omtrent 1 til 2 av 100 personer cøliaki, ifølge Helsenorge. Behandlingen er å ikke spise gluten.
– Mange personer med cøliaki er kjempeflinke med dietten, men likevel går de rundt og kjenner på en usikkerhet fordi prøvene ikke alltid gir gode nok svar på hvordan sykdommen utvikler seg, sier stipendiat og lege Jostein Holen Ibsen.
Finnes det andre typer prøver som kan gi bedre svar? I en ny studie har Ibsen og kollegaer sett nærmere på en mulig slik prøve. Forskerne målte proteinene i blodet hos pasienter med cøliaki, både før og etter behandling.
– Funnene viser at noen av disse proteinene kan gi informasjon som kan brukes i oppfølgingen av pasientene, forteller Ibsen, som holder til ved Norsk senter for cøliakiforskning ved Universitetet i Oslo og Klinisk og translasjonelt cøliakisenter ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Studien er publisert i Gastroenterology.
Forskerne fant flere proteiner som sier noe om skaden på tarmen
Proteiner er med på å bygge opp og drive nesten alle prosessene i kroppen. Mengden av de forskjellige proteinene i blodet kan derfor si noe om hva som skjer i kroppen.
I studien så forskerne på noen proteiner som lages ved betennelse, ett av kjennetegnene ved cøliaki. Forskerne ville finne ut av om graden av betennelse som blodprøvene viste speiler betennelsen i tarmen.
– I studien fant vi 24 proteiner som henger sammen med cøliaki og som sier noe om sykdomsaktiviteten, forteller Ibsen.
– Særlig 9 av dem kan fortelle oss hvor mye skade det er på tarmen og dermed gi en indikasjon på hvor mye sykdommen har utviklet seg, fortsetter han.
Flere av proteinene forskerne fant var ikke blitt oppdaget i tidligere studier.
– Jeg er overrasket over at vi fant så mange. Det er utrolig gøy når forskningen gir så tydelige svar!
Blodprøvene som brukes i dag kan lyve litt
I dag stilles diagnosen cøliaki som regel på bakgrunn av en blodprøve og en undersøkelse som kalles gastroskopi, hvor legene tar prøver fra vevet i tynntarmen. Blodprøven som brukes i dag, måler verdiene av antistoffet transglutaminase (anti-tTG IgA) og den totale mengden av antistoffet IgA.
Pasientene som får påvist cøliaki, følges opp av fastlegen. De fleste blir mye bedre, og tarmen kan gradvis leges. For å sjekke hvordan det går med pasientene over tid, tar legen den samme blodprøven på nytt.
– Problemet med denne blodprøven er at den rett og slett ikke fungerer like godt når pasientene har startet behandlingen med glutenfri kost, forklarer Ibsen.
– Vi har forskning som viser at den kan lyve litt om hva som faktisk skjer i tarmen, legger han til.
Cøliakipasienter som spiste glutenfritt, hadde fortsatt litt betennelse i tarmen
I studien undersøkte forskerne blodprøver og vevsprøver fra cøliakipasienter ved OUS som var samlet inn på to tidspunkter; før de hadde startet behandlingen og etter ett år med glutenfri kost. De så også på prøver fra personer uten cøliaki. Alle hadde samtykket til at prøvene kunne brukes i forskning.
Til sammen så de på 264 prøver og analyserte proteinene i prøvene ved hjelp av en metode som kalles proteomikk.
Personer med cøliaki som ikke hadde startet behandlingen hadde de høyeste nivåene av betennelsesproteiner, mens friske hadde de laveste.
– For mange av proteinene fant vi et tydelig skille mellom dem som hadde ubehandlet cøliaki og friske personer, sier Ibsen.
Dette var som forskerne hadde forventet.
– Men vi fant også et tydelig skille i proteinene til pasientene før og etter behandlingen. Det viser at proteinene i blodet kan gi oss detaljer om graden av betennelse og tilheling i tarmen, sier han.
Videre hadde personer med cøliaki som spiste glutenfritt litt høyere nivåer betennelsesproteiner enn friske.
– Funnene tyder derfor på at pasientene har noe betennelse i tarmen selv om de følger dietten, sier han.
Bedre prøver kan gi pasienter med cøliaki en tryggere oppfølging
Forskerne håper at funnene i studien kan åpne opp for å utvikle bedre metoder for å følge opp cøliakipasienter. Dette mener Ibsen at det er et stort behov for.
– Nye prøver skal ikke erstatte de prøvene vi har i dag. Men de kan være med å gi et mer riktig bilde av hvordan sykdommen utvikler seg og gi en tryggere oppfølging, sier forskeren.
Professor Knut E. A. Lundin er også veldig positiv til funnene i studien.
– Det er et potensiale for at denne nye testen kan brukes sammen med serologi, som er prøven som brukes i dag og som ikke skiller godt nok mellom fortsatt tarmskade og tilheling, sier Lundin.
Nye prøver kan potensielt også brukes for å oppdage sykdommen tidligere enn i dag, mener Ibsen.
– Men vi er et godt stykke unna å kunne ta denne metoden i bruk. Vi må først gjennomføre flere studier med flere pasienter og plukke ut noen proteiner som vi har aller mest tro på og som vi kan utforske mer, understreker han.
Bidragene fra pasientene er avgjørende for forskningen
Prøvene i studien ble samlet inn fra pasienter med cøliaki på Rikshospitalet i perioden 2018 til 2024.
– Det er så bra og viktig at pasientene sier ja til å donere prøver til oss. Bidragene fra pasientene til forskningen er helt avgjørende, uten disse ville vi ikke ha kunnet forske, sier Ibsen.
– Så jeg vil bare si takk til pasientene og de friske kontrollpersonene som har samtykket til dette, legger han til.
Studien er gjennomført ved Norsk senter for cøliakiforskning ved Universitetet i Oslo og Klinisk og translasjonelt cøliakisenter ved Oslo universitetssykehus.
Jostein Holen Ibsens veiledere er professor Knut E. A. Lundin og forsker Louise Fremgaard Risnes.
Referanse
Ibsen, J. H., Stamnæs, J., Lund, S. R., Sollid, L. M., Risnes, L. F., & Lundin, K. E. (2026). Targeted Serum Proteomics Reveals Profiles Associated With Gut Pathology in Celiac Disease. Gastroenterology. doi: https://doi.org/10.1053/j.gastro.2026.07.033
Kontakt
- Jostein Holen Ibsen (e-post)
- Knut E. A. Lundin
- Louise Fremgaard Risnes
- Norsk senter for cøliakiforskning
- Kjernefasilitet for proteomikk
Relaterte saker
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.