Skattelotteriet er både urettferdig og nødvendig

– Det er forståelig at tilfeldig tildeling av en skattefordel kan oppleves urettferdig. Samtidig er dette forskningsdesignet, med tilfeldig tildeling av tiltak, regnet som gullstandarden for å måle effekten av tiltak. Det er denne metoden som blir brukt for å finne effekten av nye medisiner, sier Gaute Torsvik og fortsetter

– Før man innfører et omfattende tiltak for alle, bør man vite om det faktisk virker. Hvis alle får tiltaket samtidig, vet vi ikke hva som ville skjedd uten tiltaket. Da kan endringer i arbeid, inntekt eller trygdebruk skyldes opp- og nedgangstider i økonomien, nye regler, endringer i hvordan NAV følger opp folk, helseutvikling - eller bare tilfeldigheter.

Isolerer effekten

Poenget med loddtrekning er nettopp å gjøre ordningen vilkårlig, forklarer Torsvik, slik at man får en sammenlignbar kontrollgruppe.

– Da kan vi finne effekten av arbeidsfradraget. Ved å måle forskjellen i hvor stor andel som jobber i gruppen som fikk arbeidsfradrag mot tilsvarende andel blant de som ikke fikk fradraget, kan vi finne ut hvor mye arbeidsfradraget øker arbeidsdeltakelsen.

Ettersom loddtrekning gjør at disse to gruppene ellers er like, trenger ikke forskerne bekymre seg for andre årsaker som påvirker eventuelle forskjeller i arbeidsdeltagelse, fastslår han. Slik kan de isolere effekten av arbeidsfradraget fra alt annet som skjer samtidig.

– Skattelette til alle unge voksne kan være ønskelig fordelingspolitikk på sikt, selv med små effekter på arbeidsmarkedet, oppgir Torsvik.

Men for å se om tiltaket virker etter hensikten, understreker han at det trengs et forsøk som sammenligner to i utgangspunktet like grupper, der den ene gruppen får prøve tiltaket, mens den andre ikke får det.

Fokus på noen grupper

– Vi er særlig opptatt av unge med svak eller ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er i denne gruppen arbeidsfradraget i prinsippet kan ha størst effekt, fordi det hever gevinsten ved å gå inn i arbeid eller øke arbeidsinnsatsen.

Det sier Ragnhild Camilla Schreiner. Både hun og Torsvik har vært med på å utvikle forskningsdesignet til Arbeidsfradrag for unge på oppdrag fra Finansdepartementet.

Hun nevner unge med lav og ujevn inntekt, unge som mottar trygd, unge ledige og andre med svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

– Dette er gruppene der arbeidsfradraget gir et økonomisk insentiv til å begynne å jobbe eller jobbe mer, og så skal vi besvare spørsmålet om det virker.

Ulik effekt på ulike grupper

Samtidig peker hun på at skattefradraget kan virke ulikt for ulike inntektsgrupper. For unge som ikke jobber, eller som jobber lite, gjør fradraget det mer lønnsomt å begynne å jobbe eller å jobbe mer.

For unge som allerede jobber mer og har en del arbeidsinntekt, kan virkningen bli annerledes. De får også en skattelette, men Schreiner oppgir at noen også kan ønske å ta ut litt mer fritid.

Fradraget blir gradvis mindre jo mer du tjener. For noen betyr det at de må betale mer i skatt av den neste tusenlappen de tjener, enn de ellers ville gjort. Dermed kan fradraget føre til at noen velger å jobbe litt mindre, forteller Schreiner, som understreker at det blir ekstra viktig å undersøke hvordan effektene varierer langs inntektsfordelingen.

– Vi er også opptatt av forskjeller mellom studenter og ikke-studenter, trygdemottakere og andre, og personer med ulik inntekts- og arbeidshistorikk, nevner hun.

Et nasjonalt forskningseksperiment

Hun deler Torsviks syn på at metoden er nødvendig for å skille ut effekten av skattelotteriet.

– Den store styrken ved metoden er at skattefradraget tildeles tilfeldig. Det gir et svært godt sammenligningsgrunnlag: De som får fradraget og de som ikke får det, vil i gjennomsnitt være like på alle andre relevante kjennetegn. Da kan forskjeller i sysselsetting, inntekt og trygdebruk i etterkant tolkes som virkninger av selve fradraget, ikke som uttrykk for at gruppene var ulike i utgangspunktet.

Tilfeldig tildeling gir, ifølge Schreiner, et langt mer troverdig svar på effekten av tiltaket, enn om man hadde innført ordningen for alle og i etterkant forsøkte å anslå hva som førte til hva.

Usikkert om ordningen rulles ut 

Men Gaute Torsvik vedgår at forskningsdesignet ikke er perfekt for å svare på alle relevante spørsmål knyttet til et arbeidsfradrag.

– Det er svært godt egnet til å måle hvilken effekt skatteinsentiver har på individnivå, både til å delta i arbeidslivet og for å justere arbeidstilbudet til de som deltar. Denne typen eksperiment er mindre egnet til å si noe sikkert om hva som skjer dersom ordningen blir permanent og oppskalert til å gjelde alle i denne aldersgruppen, opplyser han.

Rulles ordningen ut i hele landet, peker han på at arbeidsgivere, lønnsdannelse, NAV-praksis og arbeidssøkere kan tilpasse seg ordningen.

– Slike bredere markedstilpasninger er det vanskelig å få sikker kunnskap om gjennom slike forsøk, avslutter Torsvik.

Nyhetsbrev fra Forskningsnytt

Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.

Gå til påmelding (via Make)