– Vi forventet ikke å se noen kjønnsforskjell, men da vi økte stressnivået jobbet mennene hardere enn kvinnene for å få en sterkere dose.
Det sier Siri Leknes. Hun er professor ved Psykologisk institutt og en av prosjektlederne for studien.
Menn mest sårbare
– Vi så at mennene anstrengte seg for å få mer. Da vi spurte dem svarte de at opioidet ikke hadde hjulpet på stresset eller at de hadde følt seg noe bedre etterpå, fortsetter hun.
Dette overrasket forskerne. Dersom opioidet ikke ga stresslindring, hvorfor ville deltakerne da ha mer?
– Deltakerne fikk lyst til å ta mer når presset økte, særlig mennene, men det var ikke fordi det hjalp mot negative følelser. De svarte at de følte seg høye, sløve og rare, men ikke i bedre humør.
– Det er altså ikke humøreffekten som gjorde at de fikk lyst på mer og mer, legger Leknes til.
Kontrollert eksperiment
Sammen med Marie Eikemo har hun ledet studien som er publisert i Nature Mental Health. Der ble friske og frivillige personer eksponert for sterke smertestillende flere ganger i forskergruppas laboratorium, for å undersøke hvordan stress påvirker forbruket av sterke smertestillende, i dette tilfellet oksykodon.
– I tidligere studier har vi vært overrasket over hvor lite opioider påvirker humøret til friske deltakere, sier Eikemo.
Hun er forsker ved Psykologisk institutt og førsteforfatter på studien.
– Kanskje opioidene først og fremst har avhengighetspotensiale når noen er stresset eller opplever sterkt ubehag, spør hun.
I studien fikk deltakerne oksykodon rett etter å ha gjennomført krevende oppgaver, designet for å være umulige å løse, som jobbintervju og karaoke foran et kritisk panel, samt veldig vanskelige matteoppgaver med kort tidsfrist.
Deltakerne møtte opp fire ganger. Hver gang varte eksperimentet i tre timer. For å få større dose måtte deltakerne gjøre en krevende oppgave, som tastetrykk under press.
Påvirker atferd og valg
Studien treffer midt i en pågående diskusjon i både Norge og andre land om hvordan man kan bruke sterke smertestillende medisiner på en trygg måte, uten å øke risikoen for avhengighet og misbruk.
I dag vurderes opioider først og fremst ut fra hvor godt de demper smerte. Leknes mener helsevesenet i større grad må ta inn over seg hvordan slike legemidler også kan påvirke atferd, valg – og risiko for rusmisbruk.
– Opioider brukes til å behandle smerte, altså en følelse. Men disse legemidlene virker på kroppens egne opioider – endorfinsystemet – og påvirker derfor i vel så stor grad hvordan vi oppfører oss, og hvilke valg vi tar.
– Jeg tror helsevesenet undervurderer hvordan opioider endrer folks atferd og valg. Kanskje er det nøkkelen til å forstå hvorfor smertestillende fører til så stor risiko for rusmisbruk, sier hun og sammenligner med suget etter godterier.
Sug uten glede
– Jeg er for eksempel veldig glad i potetgull. Når det står en bolle på bordet, kan jeg ikke dy meg.
– Etter hvert er ikke potetgullet like godt som i starten, men jeg fortsetter å forsyne meg likevel.
– Det «suget» som man kan oppleve da, er kanskje det samme vi så hos mennene i undersøkelsen vår, forklarer Leknes.
Elsket "high'en"
Leknes og Eikemo har forsket på opioider i rundt 20 år finansiert av blant annet Norges forskningsråd og det store EU-prosjektet OPIOIDREWARD.
Forskerne holder ofte foredrag om temaet og forteller at folk gjerne kommer bort til dem etterpå.
– Noen sier at de har fått opioider som smertestillende og elska det, men tør ikke å ta det igjen.
– Det vi vet er at folk som utvikler rusmisbruk, og tenker tilbake, ofte sier: 'Første gangen jeg fikk det, syns jeg det var helt fantastisk'. Noen sier at 'jeg hadde holdt pusten hele livet, og endelig fikk jeg puste'. Andre sier at det var som å få en klem, beskriver Leknes og tilføyer
– Kanskje fins det en egen sårbarhet hos noen som virkelig får en enestående positiv opplevelse?
Ifølge Eikemo viser funnene fra studien at det kan være uheldig å få en sterk positiv opplevelse av opioider midt i en svært belastende periode i livet.
– Men det vi ser i snitt – på tvers av folk – er altså ikke at opioider oppleves som så deilige. Veldig mange blir utrolig kvalme. Vi hadde flere i lab’en som kasta opp, avslutter hun.
Relaterte saker
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.