Teknologi gjør musikkbransjen mer individualistisk og mindre likestilt

– Musikere opplever å kunne gjøre mer på egenhånd, men at teknologien definerer hva dette «mer» er. Det krever tid, krefter og penger å både velge, skaffe seg og ikke minst lære seg alle de nye løsningene som tilbys. En musiker jeg intervjuet sa hun spurte seg selv: «er jeg musiker eller teknolog?», sier Yngvar Kjus, professor i musikk og medier ved Universitetet i Oslo.

Siden 2021 har han, sammen med forskerne Øyvind Skjerdal og Emil Kraugerud (emilkraugerud.com), jobbet med et prosjekt om plattformisering av musikkproduksjon; PLATFORM Utvikling og bruk av produksjonsteknologi i digitale omgivelser. Det er første gang det forskes på dette i Norge.

Yngvar Kjus er prosjektleder og forteller at de har gått bredt til verks og sett på ulike aspekter av plattformteknologien.

– Vi har undersøkt hvordan digitale systemer for musikkproduksjon utvikles og designes. Vi har også sett på hvordan teknologien brukes og erfares av skapende musikere. Det tredje perspektivet er mer overgripende, og handler om hva teknologien betyr for kultur, mangfold og demokrati.

Et viktig funn er at teknologien skyver utviklingen i retning av mer individualisering.

Roller viskes ut

Teknologien de setter søkelys på kalles DAW, digitale arbeidsstasjoner, og alle musikerne de har vært i kontakt med bruker det. Logic Pro er den mest populære, Ableton Live er nummer to, og Pro Tools nummer tre, ifølge en spørreundersøkelse blant 326 musikkskapere (se faktaboks).

– Bruken av DAW har endret rollene i bransjen. Før var det mer spesifikke roller, som låtskriver, produsent, lydtekniker og musiker. Mens på en plattform som Pro Tools så kan du gjøre alt på en gang. Musikk er blitt en del av plattformkapitalismen som kjennetegnes av at den brer seg ut på tvers av sektorer og praksiser og gjør så mange som mulig til konsumenter av teknologien - bevisst eller ubevisst, sier Kraugerud.

Stort ansvar på den enkelte

Skjerdal har skrevet doktorgrad i tilknytning til prosjektet der han har sett på hva som skjer i møtet mellom teknologiene og brukerne. Han viser at det kan bli krevende når ansvaret flyttes fra studioer og institusjoner til den enkelte musikkskaper.

– Mange liker å skape noe sammen med andre, og det kan være en lettelse å dele ansvaret. Nå blir de i stedet sittende alene på sitt eget soverom som fungerer som studio, og hvis resultatet uteblir, oppleves det som om det er deres egen feil.

Et annet aspekt er det økonomiske. Plateselskapene er ikke villige til å betale så mye for produksjon av musikk lenger, som leie av studio til innspilling.

– Siden det er kommet teknologi som gjør det mulig å lage musikk uten å leie studio, så blir også det gjort til et valg den enkelte musikkprodusent må ta. Flere sier det er tungt å dra prosjekter alene. Samarbeid gir mer momentum, sier Skjerdal.

Kommersialisering og plattformisering

Et spørsmål de har vært opptatt av å belyse, er hvordan selskapene og utviklerne jobber for å gjøre seg unnværlige blant musikkskapere.

– De lager undervisningsopplegg som de pakker inn i tilbudspakker og har sine egne akademier. Ableton for eksempel har laget et system der superbrukere selv kan holde kurs, og tjene på det. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, sier Kjus.

Selskapene ser på alle deler av kulturbransjen som mulige markeder, skaper koblinger mellom dem og gjør seg selv til et uunnværlig bindeledd. Skal du inn i postproduksjon, film eller TV så skal du også gjennom noen svære selskaper, som Apple og Avid, argumenterer Kjus.

Ikke erstatning for kvalitet

Mange musikere kjenner på ambivalens og et kontinuerlig press om oppdateringer, nye ting å lære og nye grep å ta. Noen reagerer med å gjøre et slags opprør og spiller akustiske instrumenter, eller de bryter bevisst med rådene om at «slik må du gjøre for å lykkes», forteller Kjus.

Men hva skjer med kvaliteten? Et paradoks er at selv om stadig flere gjør stadig mer selv, så er det enighet om at kvaliteten blir best i profesjonelle studio. Dette gjelder for eksempel mastering som er det siste steget i produksjonen, der lydteknikeren justerer nivå, klang og dynamikk.

– Det er ikke det samme å få KI-basert programvare til å mastre en fil som å bruke en lydtekniker. For at en sangstemme skal klinge best mulig, trengs et lydstudio med tilpassede mikrofoner og riktig lyddemping. Dette har også bidratt til økt bevissthet om at håndverket ikke kan erstattes av teknologi, sier Kraugerud.

Dominert av menn

Forskerne har vært opptatt av hvordan teknologi påvirker mangfold og kjønnsbalanse, og har funnet at fraværet av kvinnelige rollemodeller er betydelig. I 2020 var kun 0,7 prosent av produsentene og 12 prosent av låtskriverne bak de 50 mest spilte låtene på Spotify kvinner, ifølge Balansekunst, et nasjonalt ressurssenter som jobber for likestilling og mangfold i kulturlivet.

– Det er flere kvinner enn menn som opplever barrierer med teknologi. Musikkbransjen var mannsdominert fra starten av og dens nettverk gjenskaper seg selv. Det ser vi også i digitale flater. For eksempel er de fleste som gir opplæring i ny teknologi på YouTube menn, sier Kjus.

Mange kvinner bruker ny teknologi til å lage musikk, men de oppnår sjelden anerkjennelse og tilgang til rollen som «profesjonell produsent». Det er for eksempel alltid kvinner som lager «topline», det vil si vokalen og melodien som legges oppå instrumentaldelene i en låt.

– Jeg intervjuet en kvinnelig produsent som sa hun ikke fikk innta produsentrollen på en låtskrivercamp, men fikk beskjed om hun skulle lage «topline». Det er synd å se at teknologisk effektiviserte produksjonsformer bidrar til en revers til tradisjonelle, rigide kjønnsroller, sier Kjus.

Dette er viktig for bransjen

Skjerdal, Kjus og Kraugerud håper at forskningen deres gir bransjen nyttig innsikt, og trekker fram noen punkter de mener er spesielt viktige:

– Dette med individualiseringen er det viktig å være bevisst på. At teknologien dytter oss inn på hvert vårt soverom med hver vår datamaskin, sier Skjerdal.

– Vri fokus fra utstyr til skapertrang og hva du vil gjøre med musikken din. Kanskje trenger du bare en brøkdel av teknologien som tilbys, sier Kjus.

– Og forsøk å vær plattformnøytral. Ikke bind deg til en teknologi, og test også ut det som er mindre kjent, avslutter Kraugerud

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet? 

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

Nyhetsbrev fra Forskningsnytt

Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.

Gå til påmelding (via Make)