I dag merker vi hjernesykdommer som Alzheimers sykdom først når symptomene blir tydelige. Når hukommelsen blir dårligere. Når stedsansen forsvinner. Når hverdagslige ting blir vanskeligere, og forvirring oppstår.
Hva om vi kan oppdage Alzheimers sykdom før hukommelsen svikter?
Forsker Sofie H. Lautrup og kollegene hennes ved Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus leter etter de aller tidligste tegnene på alvorlige hjernesykdommer.
I en ny studie har de funnet endringer i kroppens energisystemer som kan knyttes til tidlig utvikling av Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom.
Det som er spesielt er at noen av de endringene som skjer helt tidlig i hjernen, ikke bare kan påvises i hjernevev. De kan også fanges opp i blodet.
På sikt kan dette gjøre det mulig å oppdage sykdom ved hjelp av blodprøver.
– Vi har identifisert nye spor som kan bli utgangspunkt for både tidlige blodprøver for hjernesykdommer og mulige framtidige behandlinger, sier Lautrup.
Studien er publisert i Alzheimer’s & Dementia Journal (A&D).
Når hjernens kraftverk svikter
Hjernen vår bruker enormt mye energi. For å holde celler i live og reparere skader har den egne systemer for å produsere energi og rydde opp i «søppel» inne i cellene.
Mitokondriene er cellenes små «kraftverk» som produserer energi, mens mitofagi er cellenes system for å rydde bort og resirkulere skadde mitokondrier. NAD⁺ er et lite molekyl som er helt avgjørende for at disse systemene skal fungere.
Lautrup og kolleger har analysert genene som styrer disse systemene.
– Vi vet fra før at disse systemene ofte fungerer dårligere når vi blir eldre. Det samme ser vi ved sykdommer som Alzheimer og Parkinsons, sier postdoktor Shuqin Cao.
Likevel har det vært vanskelig å bruke denne kunnskapen i praksis.
– Vi har manglet gode måter å koble disse funnene i hjernevev til det som er mulig å måle i blod. Dermed har det også vært vanskelig å bruke dette til å oppdage sykdom tidlig, sier Cao.
Hjernesykdommer er vanskelig å forske på
Hjernesykdommer er ikke like lette å undersøke som mange andre sykdommer.
– Med sykdommer som kreft, lungesykdom eller leversykdom kan vi ta ut vev fra levende pasienter og se på det. Men vi kan ikke bare ta ut en bit av hjernen, forteller Lautrup.
Derfor trenger vi noe annet i kroppen vi kan måle.
– Vi må finne noe som kan gi oss en idé om hva som faktisk skjer i hjernen når disse sykdommene utvikler seg. Helst vil vi finne ut hva som skjer i hjernen før vi vet at vi er syke, slik at vi kan forebygge, sier hun.
Hva er vanlig aldring og hva er Alzheimers eller Parkinsons?
Forskerne har brukt data fra både friske eldre, og personer med Alzheimer, Parkinsons sykdom, Huntingtons sykdom og ALS. Prøvene var fra 12 ulike områder i hjernen.
Totalt har de analysert over 100 gener som er knyttet til knyttet til mitokondriene, mitofagi og NAD⁺. De har sett på hvordan disse endrer seg ved aldring og ved de ulike hjernesykdommene.
De har sammenlignet hvordan genene oppfører seg i hjernen hos friske og syke. Da kan de se hvilke endringer som er typiske for normal aldring, hvilke som er spesifikke for hver enkelt sykdom, og hvilke som oppstår tidlig i sykdomsutviklingen.
Samtidig har de undersøkt om de samme mønstrene kan ses i blodet.
Tidlige tegn på sykdom kan fanges opp i blodet
Studien viser at flere av de tidlige endringene, som man tidligere bare har sett i hjernen, nå også kan måles i blodet hos personer med Alzheimer og Parkinson. Det åpner opp for nye måter å oppdage sykdom på.
– Studien vår tyder på at man kanskje kan ta blodprøver veldig tidlig i sykdomsutviklingen og se noen av de samme endringene som skjer i hjernen, i blodet, forklarer Lautrup.
Slike endringer kan blir til biomarkører, som er målbare tegn i kroppen på at en sykdom er i utvikling. Da kan blodprøver gi oss informasjon om hva som skjer inne i hjernen.
– Det betyr at disse sporene på sikt kan hjelpe oss å oppdage sykdom tidligere, skille bedre mellom ulike hjernesykdommer og stille mer presise diagnoser, sier hun.
Finnes det felles mønstre på tvers av hjernesykdommer?
Forskerne ønsket også å undersøke om noen av mønstrene var felles på tvers av hjernesykdommene. Deler de de samme biologiske sporene?
– Mange studier ser bare på Parkinsons eller bare på Alzheimer. Vi ville finne ut om det finnes felles markører på tvers av de fire sykdommene, forklarer Lautrup.
Resultatene tyder på at Alzheimer og Parkinson deler noen av de samme endringene i blodet. Huntington og ALS skiller seg tydeligere ut.
– For Huntington og ALS ser vi endringer i hjernen, men ikke i blodet, i den gruppen av gener vi har undersøkt, altså gener relatert til mitokondrier, mitofagi og NAD⁺, forklarer forskeren.
Selv om det kan virke som en begrensning, kan det samtidig være en fordel.
– Hvis mønstrene er forskjellig, kan det gjøre det lettere å skille mellom disse sykdommene når vi skal diagnostisere en pasient, sier hun.
Store datamengder og kunstig intelligens gir sikrere funn
Studien er basert på store datamengder. Tidligere har forskerne gjerne sett på et par hundre pasienter, mens de nå har analysert over 4000 prøver. Det gir et helt annet grunnlag.
I tillegg har de koblet egne analyser med resultater fra tidligere publiserte studier. Så har de brukt kunstig intelligens til å sortere og prioritere hvilke funn som er mest interessante å gå videre med.
– Da ser vi hvor viktig det er og om det vi finner er nytt eller allerede godt undersøkt. På den måten får vi et bedre grunnlag for å plukke ut de mest lovende målene, sier hun.
Kunstig intelligens peker ut nye mulige behandlinger
Ved hjelp av kunstig intelligens har de også pekt ut fem proteiner som kan være mulige mål for nye behandlinger. De mest lovende er testet videre i små rundorm og i menneskelige nerveceller dyrket i laboratoriet.
– Minst ett av proteinene ser faktisk ut til å beskytte mot Alzheimer-relatert skade. Det gir oss håp om at vi på sikt kan utvikle behandlinger som ikke nødvendigvis forhindrer sykdom, men som kan bremse utviklingen og gi hjernen bedre motstandskraft, sier hun.
Lautrup understreker at det trolig er mer realistisk å kunne bremse sykdommen enn å hindre at noen i det hele tatt får Alzheimers sykdom.
– Men funnene tyder på at det kan være mulig å bremse sykdommen ved å styrke hjernens energisystemer. Også etter at sykdommen har begynt, sier Lautrup.
Veien videre
Neste steg blir å teste de mest lovende målene nærmere, og før de eventuelt etter hvert kan testes i kliniske studier på mennesker. Lautrup og Cao minner samtidig om at dette fortsatt er tidlig forskning.
– Vi har ikke en ferdig blodprøve eller behandling ennå. Men hvert nye spor vi finner, kan være et lite steg mot en fremtid der vi kan oppdage og bremse Alzheimers og Parkinsons tidligere enn vi kan i dag, sier Cao.
Om studien
Studien er et tett samarbeid mellom forskergruppen i Oslo ledet av Sofie Lautrup, Shuqin Cao, og Evandro Fei Fang, og KI-selskapet Insilico Medicine ved Frank Pun og hans team.
De har analysert dataene sammen over flere år. Forskerne i Oslo har utviklet ideene og Insilico Medicine har bidratt med KI-baserte analyser.
Referanse
Lautrup S, Cao S-Q, Long X, et al. A combined artificial intelligence–wet lab approach identifies a pivotal role of the NAD+–mitophagy axis on aging and neurodegeneration. Alzheimer's Dement. 2026; 22:e71680. https://doi.org/10.1002/alz.71680
Kontakt
Relaterte saker
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.