Kritisk tenkning var krevende nok i tider da vi stort sett forholdt oss til ekte intelligens, og mangel på det. Samt riksmedier, lokalavisa og et internett i startgropen.
Å vurdere kritisk alle budskaper, aktører og agendaer vi daglig får opp i feeden via digitale plattformer er nærmest umulig nå, mener forskere. Mediebildet er for omfattende og komplekst. Ikke minst for barn og unge, som fortsatt jobber med å tilegne seg kunnskap og ferdigheter i hva god kildekritikk og medieforståelse er.
Kunstig intelligens (KI) har veltet likningen, sammen med de store globale plattformene og algoritmene vi sliter med å forstå og navigere. Og mer til.
Vi er født kritiske, men hva hjelper det?
Grunnleggende intuitive evner til å tenke kritisk ligger naturlig i oss, helt fra småbarnsalderen. Det forteller Ingrid Lossius Falkum som er professor i lingvistikk og kommunikasjonsfilosofi ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Lenge trodde man at barn er svært godtroende, og at de stoler blindt på alt som blir sagt til dem. Men forskning viser at det er ikke sånn. De er kildekritiske på ganske avanserte måter, allerede fra to års alder.
Ifølge artikkelen ‘To trust or not to trust? Childrens social epistemology’, publisert i 2010 av Fabrice Clement ved universitetet i Lausanne, har en rekke eksperimenter vist at barn har kognitive filtre som gjør dem i stand til å vurdere utsagn og personen som hevder noe uten å bli lurt helt opp i stry.
De er relativt gode til å avvise påstander og utsagn som strider mot hva de allerede opplever som sant, så lenge informanten fremstår som nøytral.
Hva betyr dette i møte med dagens komplekse mediebilde med kunstig intelligens og innhold som pushes på barn og unge på nett og i sosiale medier?
– Det er lovende at også svært små barn har evne og vilje til å vurdere hvem de bør stole mest på i ulike situasjoner, mener Falkum.
Det gjør også professor ved det utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO, Marte Blikstad-Balas.
Blikstad-Balas understreker at hun likevel ikke har tro på teorier eller syn hvor barn og unge beskrives som “digitalt innfødte” og “globalt digitalt innfødte”, i den betydning at de behersker å navigere kildekritisk i dagens globale mediekultur.
At den nye generasjonen mediebrukere har helt andre medievaner enn eldre generasjoner innebærer ikke at de automatisk eller intuitivt tilegner seg gode kildekritiske ferdigheter, understreker hun.
Kritisk medieforståelse er helt nødvendig
Kritisk medieforståelse er ifølge Medietilsynet kunnskaper og ferdigheter vi trenger for å ta gode og informerte valg om medieinnhold vi konsumerer, deler og lager.
Blikstad-Balas understreker at kompetanse om hvordan mediene fungerer er svært viktig når tilgangen til informasjon er enorm, mens mye av det ikke er riktig eller troverdig. Det kan være faktafeil, rykter, svindel eller politisk motivert desinformasjon.
– Jeg får pulsen opp hver gang noen sier at barn og unge er digitalt innfødte. Det er så vidt jeg kan se ikke empirisk belegg for å hevde at generasjoner av barn får høy digital kompetanse eller økt forståelse for digitale medier av å usettes for det. Det stemmer rett og slett ikke.
De kan bli teknisk svært flinke og skjønne hvordan ting virker, men de mangler dyp kompetanse, mener hun. Hun advarer også mot å blande sammen det å være teknisk uredd med det å ha kompetanse.
Ifølge rapporten «Fanget i feeden» fra Medietilsynet i 2026 er det ikke uvanlig at ungdom ser opp til 40 videoer per dag på TikTok. Noen ser flere hundre i løpet av en dag.
– Å vurdere kritisk alt innholdet som flommer mot dem på nett og i sosiale medier er en nærmest uoverkommelig oppgave. Jeg vet ikke om det er mulig. Ingen kan være kritisk hele tiden, man kan lett bli passiv og nummen, mener Blikstad-Balas.
Ifølge forskeren forteller unge at de synes det er vanskelig å navigere i all informasjonen. Algoritmene og innhold frembragt av KI eller av aktører med svært ulike agendaer gjør det veldig krevende. Rapporten fra Medietilsynet bekrefter dette.
– Når vi forskere snakker med barn og unge om dette, svarer de gjerne at det er viktig å være kritisk og ikke la seg påvirke. Men så vet vi at de lar seg påvirke allikevel.
Tekster er aldri nøytrale
En artikkel skrevet av Linda Undrum ved Universitetet i Sørøst-Norge, beskriver hvordan elever sliter med å vurdere Instagram-tekster skrevet av influensere. Artikkelen viser at ungdommene synes det er vanskelig å avdekke hensikten med tekstene og hvem sine interesser tekstene tjener.
Tekster er aldri nøytrale, de uttrykker underliggende holdninger, verdier og ideologier. Utviklerne av KI har også agendaer, som kan påvirke tekster frembrakt av KI. Noen av oss blir likevel lett forledet til å tro at KI har intensjoner slik personer har. Men det er feil, forteller Lossius Falkum.
– Å tillegge dem vi kommuniserer med intensjoner er en helt naturlig tilbøyelighet mennesker har. Vi tillegger KI menneskelige egenskaper også, ubevisst og uten at vi nødvendigvis ønsker det, forteller hun.
I artikkelen ‘Chat GPT er bullshit’, fra 2024, hevdes det at språkmodeller gir oss ‘bullshit’. Artikkelen er skrevet av Hicks, Humpries og Slater ved universitetet i Glasgow. De argumenterer for at språkmodellene ikke har noe forhold til sant og usant, de prøver ikke å gi oss sann og korrekt informasjon og feiler.
Språkmodeller leverer ‘bullshit’ i form av innhold uten intensjon og mening, uansett om det er korrekt eller ikke.
– Å vurdere innhold frembrakt av KI krever mye kompetanse. Å skulle være på vakt hele tiden for muligheten for å bli feilinformert setter våre kildekritiske evner under sterkt press. Det er enormt ressurskrevende kognitivt, mener Falkum.
Hun understreker likevel at språkmodellene er fantastiske verktøy, og det er bra om man finner gode måter å bruke dem på som også stimulerer til læring.
Jusprofessor kritisk til aldersgrense i some
Medietilsynet har nylig tatt til orde for at det er myndighetenes ansvar å etablere tydelige rammer for hva som er akseptabelt i tjenester som brukes av barn. De anbefaler blant annet å redusere risiko ved å begrense tilgang.
Regjeringen ønsker 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier, noe både Falkum og Blikstad-Balas ønsker velkommen. Forslaget har imidlertid møtt kritikk fra flere hold, også fra forskere.
En av dem er Stian Øby Johansen, som nå er professor ved Det juridiske fakultet ved UiO. Han leverte i oktober 2025 et personlig høringssvar til forslaget til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier. Her hevder han at den foreslåtte lovens formål om å beskytte barn og unge mot skadevirkninger ved bruken ikke er egnet til å nå formålet.
Han mener også for at lovforslaget er i strid med ytrings- og informasjonsfriheten til både barn og voksne, samt tilbyderne av sosiale medier.
– Vi bør heller gjennomføre tiltak som gjør barn trygge i det digitale miljøet enn å utestenge dem fra det.
Johnsen hevder videre at blant annet e-handelsdirektivet, som er en del av EØS-avtalen, forbyr Norge fra å lage særnorske reguleringer av hvordan utenlandske selskaper tilbyr informasjonstjenester over landegrensene.
- Min konklusjon er at forslaget bør legges i en skuff, skuffen låses og nøkkelen kastes, oppsummerer Johansen.
Kilder
To Trust or not to Trust? Children’s Social Epistemology
«FANGET I FEEDEN» | Medietilsynet
Høring av forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier - regjeringen.no
Relaterte saker
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.