Feil legemiddelbruk står for nesten 40 prosent av sykehusinnleggelser for pasienter som har mange sykdommer, og er et stort problem både for den enkelte pasient og samfunnet. For samfunnet innebærer legemiddelfeil, hyppige reinnleggelser og forbruk av helsetjenester betydelige kostnader, estimert til 15 prosent av sykehusenes kostnader i OECD-land.
En del av feilbruken skyldes at pasienter som bruker mange legemidler, får nye legemidler når de er innlagt på sykehus. Etter utskriving skal de selv følge opp endringer i legemiddelbehandlingen hjemme. Forskere ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) ønsker å utvikle løsninger som styrker pasienters egenmestring av legemiddelbruk gjennom å gi dem bedre verktøy for å håndtere legemiddelbruken i overføringsfasen fra sykehus til hjem.
Nye løsninger skal styrke pasienten i overføringsfasen
I et pågående forsknings- og innovasjonsprosjekt jobber forskerne med pasienter på 20–90 år fra Oslo kommune som har vært innlagt på Oslo universitetssykehus. Dette er personer som til daglig har hovedansvar for egen legemiddelbruk og klarer seg fint selv. Utfordringene kommer når de skal hjem fra sykehuset der de kan ha fått nye legemidler.
– Personer som bor hjemme med ansvar for egen legemiddelbruk, blir passive mottakere når de blir innlagt på sykehus. De får som regel ikke noe ansvar og innflytelse på legemiddelbruken. De får bare legemidlene sine utlevert i en kopp. Så blir de sendt hjem. Da skal de plutselig ha full kontroll over legemiddelbruken igjen, og det kan ha kommet mange endringer i løpet av sykehusoppholdet, sier førsteamanuensis og gruppeleder Liv Mathiesen ved Farmasøytisk institutt.
– Målet med vår løsning er å redusere avbrekket som pasienter har i kontroll over legemiddelbruken, så vi ønsker å involvere dem ytterligere på sykehuset, sier Mikas Glatkauskas. Han er doktorgradsstipendiat og har ansvar for innovasjonsdelen av prosjektet.
Det er bruk av designtenkning med hjelp fra Veksthuset for verdiskaping som har hjulpet dem med å komme fram til dette målet som svarer på pasientenes behov. Det de hadde definert på forhånd, var at de ønsket å styrke pasientens egenmestring av legemiddelbruken og redusere risikoen for feil i overgangen fra sykehus til hjem.
– Det å finne pasientbehov vi ikke hadde sett for oss fra før, er det viktigste bidraget fra designtenkningsprosessen. De løsningene vi utvikler nå, tar utgangspunkt i brukernes behov, og prototypene vi jobber med, har det som felles at de involverer pasientene under sykehusoppholdet. Vårt mål er at pasienten skal ha kontinuerlig kontroll, sier Glatkauskas.
Designtenkning som innovasjonsverktøy
Designtenkning er kort sagt en metode for å utvikle tjenester eller produkter basert på brukernes behov. Intervju og observasjon av brukerne gir viktig innsikt i behovene og brukes i videre arbeid med ideer for å utvikle innovative løsninger og prototyper som så testes på brukerne.
UiOs innovasjonsenhet Veksthuset for verdiskaping som har erfaring med designtenkning, ble koblet på prosjektet etter at forskerne hadde intervjuet og observert pasienter.
– Vi har drevet med legemiddelsamstemming. Det vil si at vi har sammenliknet den faktiske legemiddelbruken hjemme hos folk med hva som stod i epikrisen de fikk ved utskrivning, forklarer Glatkauskas.
I tillegg har de gjennomført såkalte semistrukturerte dybdeintervju med et utvalg av pasientene.
– Den største nytten av bistand fra Veksthuset har vi hatt når vi har kommet til analyse av dataene for å finne behovene til pasientene, og vi fikk hjelp til å lage såkalte personas for videre arbeid, forteller Mathiesen. Personas er fiktive beskrivelser av det man ser for seg som typiske brukere.
– Videre fikk vi støtte til å gjennomføre workshoper på et annet nivå enn vi ville klart selv, først for å komme opp med ideer. Da var både pasienter, farmasøyter, leger, innovatører og it-eksperter med.
Ut fra ideene fra workshopen laget forskerne tre prototyper som de har testet på pasienter. Nå jobber de med å forbedre prototypene og skal intervjue pasienter igjen. Deretter skal de også intervjue helsepersonell på sykehusene som også blir brukere av løsningen.
Også Helsedirektoratet har vist interesse for prosjektet og vil bli involvert videre. Direktoratet arbeider med pasientens legemiddelliste (PLL) som per i dag er et samhandlingsverktøy for helsepersonell med tjenstlig behov uten at pasienten har tilgang til å redigere eller legge til kommentarer, noe forskerne ved UiO ser for seg de kan bidra til å gjøre noe med.
Seksjonssjef Beate Rygg Johnsen er Veksthusets ekspert på designtenkning. Hun er godt fornøyd med hvordan forskerne ved Farmasøytisk institutt har omfavnet designtenkning som metodikk.
– Dette har vært et spennende prosjekt å følge, og det er moro å se at bruk av designdrevet innovasjon ga inspirasjon og nye løsninger som kan komme samfunnet til nytte i dette prosjektet, sier Johnsen.
– Vi var heldige som fikk med oss Joseph Makokha som inspirerende fasilitator i utviklingen av prototyper, og det var veldig motiverende å jobbe med en gruppe som var så mottakelig for å ta ny metodikk i bruk. Designtenkning er en metode som kan brukes bredt og er relevant både innen humaniora og livsvitenskapelige fag, legger hun til.
Eleven blir lærer
I tillegg til veiledningen fra Veksthuset for verdiskaping direkte i prosjektet, har Mikas Glatkauskas deltatt på designtenkningskurs med støtte fra Veksthuset samt Veksthusets workshop for forskere som utvikler digitale løsninger.
Han har blitt bitt av designtenkningsbasillen. I februar holdt han workshopen How to meet the patient needs? Employing design thinking into pharmaceutical care innovation projects på en internasjonal farmasikonferanse i Innsbruck sammen med veilederne sine, Liv Mathiesen og Marianne Lea.
Forskerne ved UiO samarbeider både på dette og flere andre prosjekter med professor Mike Scott fra Medicines Optimisation Innovation Centre (MOIC) i Nord-Irland. Han er også medveileder for Glatkauskas. Fra Veksthuset for verdiskaping har seksjonssjef Beate Rygg Johnsen og innovasjonsrådgiver Ellen Johanne Kleveland deltatt. Marianne Lea jobber også i Sykehusapotekene HF.