Kvalifiseringsoppgave 3 og 4

Kvalifiseringsoppgave 3: historiografi og hermeneutikk

Innleveringsfrist: Fredag 6.3. kl. 15:00. Lengde: ca. 2 sider à 2300 tegn.

Oppgaven bedømmes med bestått/ikke bestått. Besvarelsen sendes elektronisk til: a.c.mattes@imv.uio.no

Besvar ENTEN oppgave 1 ELLER oppgave 2.

Oppgave 1:

Hvordan kan historisk viten være relevant for opplevelsen av et

musikkverk? Finnes det noen måter å fortelle musikkhistorie

på som er mer aktuelle enn andre? Diskuter spørsmålene ved å

skissere situasjoner der det historiske og det estetiske møtes,

gjerne med utgangspunkt i egen erfaring.

ELLER

Oppgave 2:

Det finnes ulike oppfatninger av hvordan mening skapes i møtet med en

tekst. Ta utgangspunkt i egne erfaringer, satt opp mot posisjoner

representert i pensumlitteraturen. På hvilken måte har impulsen til å

forstå det ‘fjerne’ eller ‘lukkede’ bidratt til utviklingen av

hermeneutikken som en vitenskapelig metode for tekstfortolkning?

Besvarelsen sendes direkte til: a.c.mattes@imv.uio.no

Kvalifiseringsoppgave 4: Oppgaver i analyse (jazz og populærmusikk) eller performativitet.

Innleveringsfrist: Fredag 27.3. kl.15:00. Lengde: ca. 2 sider à 2300 tegn.

Oppgaven bedømmes med bestått/ikke bestått. Besvarelse for oppgave 1 og 2 sendes elektronisk til: aanne.danielsen@imv.uio.no. Oppgave 2 sendes til tanja.orning@imv.uio.no

Besvar ENTEN oppgave 1, ELLER oppgave 2.

Oppgave 1.

Gjør rede for noen metodologiske utfordringer ved analyse av groovebasert rytme med utgangspunkt i aktuell pensumlitteratur. Gjør en kortfattet analyse av noen sentrale trekk ved en selvvalgt groove.

ELLER

Oppgave 2.

Nicolas Cooks utsagn (s. 206): "to understand music as performance, then, means to see it as an irreducibly social phenomenon, even when only a single individual is involved," leder musikkforskningen vekk fra verkbegrepet og fokuset på musikken som objekt.

Erika Fischer-Lichte argumenterer for en performativ estetikk der materialitet og "verket som handling" oppstår eksklusivt i sanntid, og aldri kan gjentas på eksakt samme måte.

Hvilke metodologiske implikasjoner har den performative vendingen for musikkforskningen? Hvordan kan en performativ estetikk brukes som metode? Diskutér gjerne eksempler fra pensumtekstene. Fischer-Lichte bruker hovedsakelig eksempler fra teater og performance, men trekk gjerne fram poenger som kan benyttes i musikkforskning.