English version of this page

Nordic Welfare Developments (NoWeDe)

Velferdsstaten er minst utviklet der det er størst behov for den. I fattige land kunne den spilt en positiv rolle for borgernes helse, medvirking og muligheter, som igjen kunne gi varig effekt innenfor likestilling, økonomisk vekst og utvikling.

Prosjektet tar sikte på å studere hvordan velferdsstaten oppstod historisk i den nordiske (spesielt den norske) konteksten, og om den mulige fremtredelsen i utviklingsland i Afrika og Latin-Amerika i dag.

Bilde av gateliv i København

Foto: Yadid Levy/Norden.org

Om prosjektet

Prosjektet hører til på ESOP, et forskningssenter på økonomisk institutt, men tar sikte på å kombinere forskning i historie, statsvitenskap, og samfunnsøkonomi.

Spørsmål som skal behandles

Grunnleggende spørsmål vil bli behandlet, som:

  • I hvilken grad har de nordiske landene faktisk fulgt en egalitær og sikkerhetsfokusert vei til velstand, og dersom det ble gjort, kan det gjentas på en eller annen måte i utviklingsland?
  • Hva medfører sosial endring?
  • I hvilken grad øker nye økonomiske forhold sosial bevissthet og politisk deltakelse?
  • Leder modernisering til sosial organisering for bedre helse og sosial beskyttelse?

Hva kan man lære fra den nordiske modellen

I dag hevder pådrivere for sosial reform i Asia, Afrika og Latin-Amerika at de er spesielt interesserte i å gå den nordiske veien til velstand og likestilling. For å diskutere hva andre land kan lære, må vi differensiere mellom det som er økonomisk og politisk gjennomførbart i modellen. Vi må spesielt forstå hvilke elementer i modellen som avhenger av politiske grep, og hvilke elementer som avhenger av atferd og normer, og hvordan en transformasjon kan starte og bli opprettholdt.

Prosjektet vil undersøke hvordan sosiale eksperimenter, som ligner på de nordiske, har fungert og noen ganger feilet i utviklingsland. En systematisk utforskning av disse problemene kan lære oss mer om rollen til alternative utviklingsmodeller i fattige land, samt mer om rollen til historiske forutsetninger, kulturelle faktorer og vedvarende institusjoner, og om den skandinaviske modellen burde bli sett på som en utviklingsstrategi i stedet for et mål.

Samarbeidende partnere

Prosjektet består av deltakere fra følgende institusjoner:

Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP), Universitetet i Oslo

Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo

Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo

Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Statistisk Sentralbyrå (SSB)

 

 

 

 

Publisert 13. okt. 2017 15:14 - Sist endret 13. okt. 2017 15:14