Om prosjektet
Den nordiske utdanningsmodellen (NordEd) undersøkte fire trekk ved den nordiske utdanningsmodellen:
- Søyle 1: Kunnskap – Konkurrerende tradisjoner, idealer og begreper om kunnskap i de nordiske landenes utdanningspolitikk, pedagogisk ideutvikling og pedagogisk praksis.
- Søyle 2: Læreplaner og fagrekker – Kamper om og utvikling av læreplaner og fagrekker i nordisk utdanning.
- Søyle 3: Lærerkulturer og lærerutdannelser – Fremveksten av nordiske lærerkulturer og lærerutdannelser i komparativt perspektiv.
- Søyle 4: Politikkutforming og reformarbeid – Nordiske skolereformer i lys av internasjonal, regional og nasjonal politikkutforming og reformarbeid.
Valget av disse søylene gav et bredt perspektiv på fremveksten og utformingen av de nasjonale utdanningssystemene. Innen alle de fire søylene ble det lagt vekt på diskursive, normative og praktiske konflikter, for å utvikle tilnærminger som bryter med harmoniserende begreper om «den nordiske utdanningsmodellen».
Om gruppen
Forskergruppe var preget av stort faglig mangfold og representerte en rekke forskjellige disipliner: Pedagogikk, kjønnsforskning, filosofi, matematikk, musikk, teologi, historie, sosialvitenskap og utdanningsvitenskap.
Av denne grunn var prosjektet også preget av metodisk pluralisme med bruk av politologiske nettverksanalyser, kvantitative og kvalitative komparative metoder, historisk dokumentanalyse, begrepshistoriske og diskursanalytiske tilganger, institusjonell historie, idehistorie og epistemologiske/filosofiske analyser.
Prosjektet ble ledet av professor Inga Bostad og var et samarbeid mellom IPED, ILS, IAKH, IFIKK, STK, IHS, IMV, UB og TF ved Universitetet i Oslo. Prosjektet ble støttet av en internasjonal gruppe rådgivende eksperter, og innen alle de fire søylene utviklet prosjektet nordiske møteplasser og nettverk.
Publikasjoner
2023
Tveit, Sverre (2023). Eksamen opp til vurdering. Bedre skole nr. 2/2023.
2022
Tröhler, Daniel; Hörmann, Bernadette; Tveit, Sverre; Bostad, Inga.
The Nordic Education Model in Context. Routledge 2023 (ISBN 9781032110462) 368 s.
Bostad, Inga (2022). Kjærlighetens rytme. Philosophia og pedagogiske relasjoner. Norsk Filosofisk tidsskrift. ISSN 0029-1943. 57(3-4), s. 160–168.
Bostad, Inga & Solberg, Mariann (2022). Rooms of togetherness: Nordic Ideals of Knowledge in Education. I Tröhler, Daniel; Hörmann, Bernadette; Tveit, Sverre & Bostad, Inga (Red.), The Nordic Education Model in Context. Historical Developments and Current Renegotiations. Routledge. ISSN 9781032110462. s. 125–143.
Lie, Hanne Cathrine; Gerwing, Jennifer; Bondevik, Hilde; Bostad, Inga; Ellingsen, Dan-Mikael & Frühholz, Sascha (2022). Studying clinical communication through multiple lenses: The underused potential of inter-disciplinary collaborations. Patient Education and Counseling. ISSN 0738-3991. doi: 10.1016/j.pec.2022.04.010.
Bostad, Inga (2022). An ethics of rhythm—reflections on justice and education. Ethics and Education. ISSN 1744-9642. doi: 10.1080/17449642.2022.2054559.
Hörmann, Bernadette & Karseth, Berit (2022). From Active Members of the School Community to Active Knowledge Acquirers. The Rhetoric on Students in Norwegian Curricula Across Time. I Tröhler, Daniel; Hörmann, Bernadette; Tveit, Sverre & Bostad, Inga (Red.), The Nordic Education Model in Context. Historical Developments and Current Renegotiations. Routledge. ISSN 9781032110462. s. 273–290.
Karseth, Berit (2022). Skoleutvikling i lys av et nasjonalt læreplanverk. I Mausethagen, Sølvi & Helstad, Kristin (Red.), Skoleutvikling - i forskning, politikk og praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202717728. s. 55–73.
Lie, Elin Rødahl (2023). Gender, Equality, and Education—Are We About to Abandon Our Nordic Ideals? I Tröhler, Daniel; Bostad, Inga; Tveit, Sverre & Hörmann, Bernadette (Red.), The Nordic Education Model in Context. Routledge. ISSN 9781032110462. doi: 10.4324/9781003218180.
Lie, Elin Rødahl (2022). When unhappiness is not the endpoint, fostering justice through education . Ethics and Education. ISSN 1744-9642. doi: 10.1080/17449642.2022.2054562.
Sivesind, Kirsten & Karseth, Berit (2022). Introduction: A comparative Network Analysis of Knowledge Use in Nordic Education Policies. I Karseth, Berit; Sivesind, Kirsten & Steiner-Khamsi, Gita (Red.), Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-030-91959-7. s. 1–31.
Steiner-Khamsi, Gita; Baek, Chanwoong; Karseth, Berit & Nordin, Andreas (2022). How Much is Policy Advice Changed and Lost in Political Translation? . I Karseth, Berit; Sivesind, Kirsten & Steiner-Khamsi, Gita (Red.), Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-030-91959-7. s. 281–320.
Karseth, Berit & Sivesind, Kirsten (2022). Conclusions: Toward a Renewed Understanding of Evidence-Based Policy in Education . I Karseth, Berit; Sivesind, Kirsten & Steiner-Khamsi, Gita (Red.), Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-030-91959-7. s. 409–429.
Sivesind, Kirsten (2022). The Rise and Relevance of Curriculum Reform. I Tierney, Rob; Rizvi, Fazal & Ercikan, Kadriye (Red.), International Encyclopedia of Education. Elsevier. ISSN 9780128186305.
Sivesind, Kirsten (2022). Public schooling in a ‘post-factual’ society: A call for historically nuanced discussions. I Krogh, Ellen; Qvortrup, Ane & Graf, Stefan Ting (Red.), Bildung, Knowledge, and Global Challenges in Education. Didaktik and Curriculum in the Anthropocene Era. Routledge. ISSN 9781032245829.
Sivesind, Kirsten; Tiplic-Lunde, Dijana & Johnsen, Lars Gunnarsønn Bagøien (2022). Surveying Policy Discourses Across Time and Space Internationalization of Knowledge Providers and Nordic Narratives. I Tröhler, Daniel; Hörmann, Bernadette; Tveit, Sverre & Bostad, Inga (Red.), The Nordic Education Model in Context. Historical Developments and Current Renegotiations. Routledge. ISSN 9781032110462. s. 308–331. doi: 10.4324/9781003218180-21.
Volmari, Saija; Sivesind, Kirsten & Jónasson, Jón Torfi (2022). Regional Policy Spaces, Knowledge Networks, and the "Nordic Other". I Karseth, Berit; Sivesind, Kirsten & Steiner-Khamsi, Gita (Red.), Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-030-91959-7. s. 349–382.
Sivesind, Kirsten & Karseth, Berit (2022). Introduction: A comparative Network Analysis of Knowledge Use in Nordic Education Policies. I Karseth, Berit; Sivesind, Kirsten & Steiner-Khamsi, Gita (Red.), Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-030-91959-7. s. 1–31.
Hörmann, Bernadette & Sivesind, Kirsten (2022). Structuring School Reform Policy with Evidence: The Inter-mediational Role of Knowledge Sources and Arguments. I Karseth, Berit; Sivesind, Kirsten & Steiner-Khamsi, Gita (Red.), Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-030-91959-7. s. 183–225.
Karseth, Berit & Sivesind, Kirsten (2022). Conclusions: Toward a Renewed Understanding of Evidence-Based Policy in Education . I Karseth, Berit; Sivesind, Kirsten & Steiner-Khamsi, Gita (Red.), Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-030-91959-7. s. 409–429.
Tveit, Sverre & Lundahl, Christian (2022). Trajectories of Assessment and Certification in the North. Grading and Testing Policy in Norwegian and Swedish Basic Education . I Tröhler, Daniel; Hörmann, Bernadette; Tveit, Sverre & Bostad, Inga (Red.), The Nordic Education Model in Context. Historical Developments and Current Renegotiations. Routledge. ISSN 9781032110462. s. 217–235.
Open Access 2022
Boken The Nordic Education Model in Context: Historical Developments and Current
Renegotiations har fått open-access støtte fra ReNEW
Eckhard-Larsen, Schulte & Thue (red, 2022). Schoolteachers and the Nordic Model. Comparative and Historical Perspectives.
Karseth, Berit, Sivesind, Kirsten & Steiner-Khamsi, Gita (red., 2022). Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis
2021
Bøker
Bostad, Inga (2021). Å høre hjemme i verden. Introduksjon til en pedagogisk hjemstedsfilosofi. Spartacus. ISBN 978-82-304-0291-7. 330 p.
Vitenskapelige artikler
Bondevik, Hilde & Bostad, Inga (2021). Ut av hjemmet – inn i hjemmet. Når skole og hjem går sammen. In Bostad, Inga (Eds.), Å høre hjemme i verden. Introduksjon til en pedagogisk hjemstedsfilosofi.. Spartacus. ISSN 978-82-304-0291-7. p. 133–170.
Bostad, Inga (2021). Å kjenne seg hjemme og å være hjemme – i verden. In Bostad, Inga (Eds.), Å høre hjemme i verden. Introduksjon til en pedagogisk hjemstedsfilosofi.. Spartacus. ISSN 978-82-304-0291-7. p. 19–38.
Hörmann, Bernadette (2021). Fixing the Future: Public Discourse on the Implementation of Education Standards in Austria. I Tröhler, Daniel & Zhao, Weili (Red.), Asian-European Encounters on 21st-century Competence-based Curriculum Reforms. Cultural Views on Globalization and Localization. Springer. ISSN 9789811630088. s. 111–132.
Bachmann, Kari Elisabeth; Hörmann, Bernadette & Sivesind, Kirsten (2021). Bildung: alive and allowed? : a critical study of work plan practices in Norwegian schools. Journal of Curriculum Studies. ISSN 0022-0272. doi: 10.1080/00220272.2021.1936191.
Sundby, Anniken Hotvedt & Karseth, Berit (2021). `The knowledge question`in the Norwegian curriculum. Curriculum Journal. ISSN 0958-5176. doi: 10.1002/curj.139.
Lie, Elin Rødahl (2021). Livsmestring i skolen. Å lære lykke eller å lykkes? I Bostad, Inga (Red.), Å høre hjemme i verden. Introduksjon til en pedagogisk hjemstedsfilosofi.. Spartacus. ISSN 978-82-304-0291-7. s. 197–216.
Jarning, Harald (2021). Hjemlig, muntlig, folkelig Tidsskifter og skolespørsmål fra folkeskolens hundreår. I Bostad, Inga (Red.), Å høre hjemme i verden. Introduksjon til en pedagogisk hjemstedsfilosofi.. Spartacus. ISSN 978-82-304-0291-7.
Sivesind, Kirsten (2021). Historical Trajectories of the Contract-School Model in Norway. I Tröhler, Daniel & Zhao, Weili (Red.), Asian-European Encounters on 21st-century Competence-based Curriculum Reforms. Cultural Views on Globalization and Localization. Springer. ISSN 9789811630088. s. 57–84.
Bachmann, Kari Elisabeth; Hörmann, Bernadette & Sivesind, Kirsten (2021). Bildung: alive and allowed? : a critical study of work plan practices in Norwegian schools. Journal of Curriculum Studies. ISSN 0022-0272. doi: 10.1080/00220272.2021.1936191.
Hansen, Petteri; Sivesind, Kirsten & Thostrup, Rune (2021). Managing expectations by projecting the future school: Observing the Nordic future school reports via temporal topologies. European Educational Research Journal. ISSN 1474-9041. doi: 10.1177/1474904121995695.
Sivesind, Kirsten; Hovdhaugen, Elisabeth & Hörmann, Bernadette (2021). Medierende betingelser for læring og danning – om bruk og betydning av digitale medier i et bachelorstudium i pedagogikk. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. ISSN 2387-5739. doi: 10.23865/ntpk.v7.2512.
Sivesind, Kirsten & Hovdhaugen, Elisabeth (2021). Oppgaver som medierende betingelser for læring og danning – erfaringer fra et bachelorstudium i pedagogikk. UNIPED. ISSN 1500-4538. 44(1), s. 43–59. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2021-01-05. Fulltekst i vitenarkiv
2020
Graf, L. & Tröhler, D. (2020). Cross-border skill formation and institutional bricolage: the case of Luxembourg and its neighbors. In R. Belkacem & I. Pigeron-Piroth (Eds.) Borders and Crossborders Labor Markets: Opportunities and Challenges (pp. 23-33). UniGR-Center for Border Studies Press.
Jarning, Harald (2020). Comprehensive schooling – the right way conservative policies regarding common schooling in Norway, 1920-2020, In Geiss Michael; Sabine Reh & Joachim Scholz (ed.), Jahrbuch für Historische Bildungsforschung 2020; Konservatismus und Pädagogik im Europa des 20. Jahrhunderts. Verlag Julius Klinkhardt. ISBN 978-3-7815-2413-2. Kapittel. s 43 – 61.
Jarning, Harald (2020). Government, Policy, and the Role of the State in Primary Education (Norway), In Ian Menter; Maria Teresa. Tatto & Karin Hognestad (ed.), Bloomsbury Education and Childhood Studies. ISBN 9781474209151.
Karseth, Berit (2020). Bologna Process: Curriculum, In Marylin J. Amey & Miriam E. David (ed.), SAGE Encyclopedia of Higher Education. Sage Publications. ISBN 9781473942912. Volume 1. s 176 – 178.
Karseth, Berit (2020). Norsk lærerutdanning - alle vil ha fingra i den...., I: Elsi-Brith Jodal; Sverker Lindblad & Caroline Runesdotter (red.), Läroplansteori i och om lärarutbildning. Rapport från den sjunde Nordiska Läroplansteoretiska konferensen. Institutionen för pedagogik och specialpedagogik. ISBN 978-91-86857-27-1. TEMA: Lärarutbildning i Norden, utmaningar, influenser och förändringar. s 35 – 50. Nivå 1.
Holmen, Maria Rejkjær & Larsen, Jesper Eckhardt (red.) (2020). Uddannelseshistorie 2020 Lærerkulturer og læreruddannelse. Selskabet for Skole- og Uddannelseshistorie. ISBN 9788787185127.
Papastephanou, Marianna; Zembylas, Michalinos; Bostad, Inga; Oral, Sevget Benhur; Drousioti, Kalli; Kouppanou, Anna; Strand, Torill; wain, kenneth; Peters, Michael A. & Tesar, Marek (2020). Philosophy of education in a new key: Education for justice now. Educational Philosophy and Theory. ISSN 0013-1857. . doi: DOI: 10.1080/00131857.2020.1793539.
Sivesind, Kirsten & Skedsmo, Guri (2020). Educational Governance, Gap-Management Strategies, and Reorganizational Processes of the State Authorities in Norway, In Helene Ârlestig & Olof Johansson (ed.), Educational Authorities and th schools. Springer. ISBN 9783030387587.
Tröhler, D. (2020) (Guest-Ed.). Education, ‘Doing nation’, nation building and the development of national literacies. Croatian Journal of Education 22 (Special Issue 2).
Tröhler, D. (2020) (Ed.). A cultural history of education in the age of Enlightenment. London, UK: Bloomsbury [= volume 4 of the series A cultural history of education edited by Gary McColloch].
Tröhler, D. (2020). Nation-states, education and the fabrication of national-minded citizens. Croatian Journal of Education 21 (6), 11-27. https://doi.org/10.15516/cje.v22i0.4129.
Tröhler, D. (2020). The lasting legacy of the European Reformation of the 16th century: Protestant foundations of modern educational reasoning. Journal of Beliefs & Values. Studies in Religion & Education (41). https://doi.org/10.1080/13617672.2020.1818934.
Tröhler, D. (2020). National literacies, or modern education and the art of fabricating national minds. Journal of Curriculum Studies, 52(5), 620-635. DOI: 10.1080/00220272.2020.1786727.
Tröhler, D. (2020). Knowledge, Media and Communications. In J. Harford & T. O’Donoghue, A cultural history of education in the Modern Age (pp. 35-56). London, UK: Bloomsbury [= volume 6 of the series A cultural history of education edited by Gary McCulloch].
Tröhler, D. (2020). Learning, Progress, and the Taming of Change: The Educational Aspirations of the Age of Enlightenment. In D. Tröhler (Ed.), A cultural history of education in the age of Enlightenment (pp. 1-23) London, UK: Bloomsbury [= volume 4 of the series A cultural history of education edited by Gary McCulloch].
Arrangementer
2021
Boklansering: Å høre hjemme i verden
Hva vil det egentlig si å høre hjemme i verden? Inga Bostad presenterer boka, Rune Slagstad gir et pedagogisk sideblikk og Hans Weisethaunet samtaler med Stian Carstensen.
Tid og sted: 15. nov. 2021 17:00 – 18:30, Litteraturhuset
Tapet av et sted å høre til kjennetegner store deler av den yngre generasjonen i Europa og de nordiske landene i dag, og er blant temaene som utforskes gjennom forfatternes refleksjoner med hjemmetaforen som utgangspunkt. Foto: Sivje Cathrine Felldal/SAP og UiO.
Å høre hjemme i verden er ikke det samme som å være på et sted rent fysisk. Men hva vil det egentlig si? Og hvilken plass har hjemstedet, tilhørighet og mangel på tilhørighet hatt i skole og utdanning?
Kapittelforfatterne tar opp temaer som kretser rundt hjemmet som metafor og begrep i pedagogikken, og hva det betyr å befinne seg mellom sentrum og periferi, mellom hjemme og ute, eller på det stedet der du blir hørt og sett.
Program
- Velkommen ved forlaget.
- Inga Bostad presenterer boka.
- Rune Slagstad gir et pedagogisk sideblikk på boken.
- Hans Weisethaunet samtaler med Stian Carstensen.
- Musikkinnslag ved Stian Carstensen.
Redaktør for boken, Inga Bostad, er professor i filosofi ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo og prosjektleder for forskningsgruppen «Den nordiske utdanningsmodellen».
Avslutningsseminar for Harald Jarning
Institutt for pedagogikk og forskergruppen Humaniorastudier i pedagogikk har gleden av å invitere til avslutningsseminar for Harald Jarning, som gikk av med pensjon fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo før sommeren.
Tid og sted: 14. okt. 2021 12:30 – 16:00, U35, Helga Engs Hus
Det blir et halvdags fagseminar torsdag 14. oktober i rom U35 i Helga Engs hus, med mange korte bidrag og en avsluttende samtale ledet av Harald selv. Det serveres lunsj i kantina før fagseminaret, og legges opp til pizza og samvær hjemme hos Harald om kvelden for de som har mulighet.
Det er begrenset med plasser. Av hensyn til plasser og smittesporing forutsetter deltakelse påmelding på dette påmeldingsskjemaet. Om du ønsker å delta ber om vi at du melder deg på så snart som mulig og senest innen 1. oktober.
Program
Del 1:
- Velkommen v/ Inga Bostad
- Systematiske bestrebelser v/ Tone Kvernbekk
- En (personlig) begrunnelse for fellesskolen v/ Nina Volckmar
- Sandvens amerikakoffert? Tidlig innblikk i arkivprosjekt i kjelleren på Helga Engs hus v/ Sverre Tveit
- Utdanningshistoriens forsømmelse v/ Harald Thuen
- En mer samstemt lærerutdanning. Tilbakeblikk på to tiår med flerfaglighet som utviklingsprogram v/ Bjørn Smestad
DEL 2:
- Det lange '1968' i norsk pedagogikk og skole v/ Kim Helsvig
- Offentlig skolegang i et 'postfaktuelt' samfunn: en oppfordring til historisk nyanserte diskusjoner v/ Kirsten Sivesind
- Fagklynger og fagfornyelser. Masterideer og fagfokus hos Sethne og Ribsskog versus Ludvigsen v/ Brit Marie Hovland
- SAMMENHENGER: Utdanning, forsking og politikk v/ Berit Karseth
- Harald innleder til samtale med bidragsytere og deltakere om: Folkeskolesystem og masseutdanningssystem i Norge og Norden.
- Avslutningsord ved Harald og Inga
2019
Bør barn undervises hjemme? Skolekritikk, John Holt og hjemmeundervisning
Åpent seminar med professor Espen Schaanning, HF, UiO
Tid og sted: 21. nov. 2019 14:15 – 16:00, Seminarrom 233, HE
Schanning om foredraget
John Holt var en av de mest kjente amerikanske skolekritikerne på 1960- og 1970-tallet og ble også mye lest (og hyllet) her hjemme. I motsetning til de aller fleste skolekritikerne i samtiden stilte Holt seg imidlertid på slutten av 1970-tallet i spissen for hjemmeundervisningsbevegelsen. Hva var bakgrunnen for dette engasjementet? Var det noe ved Holts tenkning som fikk ham til å velge en helt annen vei enn de fleste andre toneangivende skolekritikerne? I Norge har hjemmeundervisning vært et ytterst marginalt fenomen, og Holts hjemmeundervisningsprosjekt ble ikke lagt merke til. Kan denne norske skepsisen mot hjemmeundervisning ha å gjøre med at vårt skolesyn er basert på en «nordisk modell» som på vesentlige punkter bryter med Holts tenkning?
Innlegg
Etter foredraget vil Anne Mette Stabel, førsteamanuenis ved Steinerhøgskolen holde et kort innlegg: Er steinerpedagogikken underkjent i dag?
Deretter åpnes det for en spennende diskusjon!
Kjønn, kjærlighet og kunnskapsbegjær: Nye spenninger mellom hverdagslivets demokratisering og akademias instrumentalisering?
Åpent seminar med professor Helene Aarseth, STK, UiO
Tid og sted: 24. okt. 2019 14:15 – 16:00, Seminarrom 234, HE
Hva skjer i møtet mellom demokratiske kjærlighets- og sosialiseringspraksiser og mer markedsbaserte utdanningsinstitusjoner?
Deler av den internasjonale forskningslitteraturen beskriver i dag en remaskulinisering av akademia. Mer markedsbasert konkurranse fremmer mer instrumentelle væremåter og samhandlingsformer og nedvurderer faglige orienteringer innrettet mot fortolkning av menneskelige erfaringer og relasjoner. Men hva er det egentlig som driver en slik remaskulinisering av væremåter og faglige orienteringer? Og hvordan kan en slik prosess eventuelt arte seg i en nordisk kontekst, der ikke minst de høyt utdannede kunnskapsarbeiderne har omfavnet mer demokratiske hverdagslivspraksiser og emosjonelt involverte maskuliniteter?
Innlegget tar utgangspunkt i et nylig oppstartet forskningsrådsprosjekt og diskuterer perspektiver som kan belyse sammenhengen mellom hverdagsliv og kunnskapsbegjær.
Etter foredraget åpnes det for diskusjon og kommentarer.
Åpent seminar: "Traditions and tensions – a Nordic education model?"
Prosjektets første seminar vil undersøke historiske og mer moderne endringer. Dette danner bakgrunnen for en mer overordnet diskusjoner av sentrale forskningsspørsmål og prioriteringer.
Tid og sted: 15. mai 2019 12:00 – 16. mai 2019 16:00, Helga Engs hus
Onsdag 15. mai
«Introduction – NordEd – project, pillars, pietist Heritage»
- «NordEd – introduction of the project.» Inga Bostad
- «State pietism, common folk school, universal welfare state and mass education» - Harald Jarning
- «Nordic schooling seen from Central Europe» – Daniel Tröhler
- Korte kommentarer – Fredrik Thue and Kirsten Sivesind.
Nordisk skole nå
- «Recent trajectories - towards stronger international convergence?» Berit Karseth og Kirsten Sivesind
- Norsk skoles samfunnsintegrerende rolle og dagens demokratiutfordring. Nina Volckmar, NTNU
- Nordisk utdanningsmodell etter husmorfamiliens død? Noen norske eksempel. Elin Rødahl Lie
Nordisk utdanningsmodell – med og mot skolefag og fagrekke?
- Læreplan- og skoletradisjoner – noen nordiske særtrekk. Harald Jarning
- Hvordan har nasjonale fag vært nasjonale? Nordisk historiebokrevisjon og nabospråk i morsmålsfag – Brit Marie Hovland
- Farsotten «Ny matematikk» i nordiske skoler – Bjørn Smestad og Hilde Opsahl
Torsdag 16.mai
- De nordiske lærerutdanninger i lys av Bologna. Jesper Eckhardt Larsen.
1870-1920: Karakteristiske utviklings/ konfliktlinjer i samfunn og skole. Skoleverkene før gjennombrudd for enhetsskoleprosjekter
- Allmennskole, eliteskole og folkedannelse. Fra 1800-tallet frem til 2. verdenskrig. Odd Arvid Storsveen
- Grundtvigianerne og modernisering av norsk skole. 1860 og fremover. Dag Thorkildsen
- Kommentar: Merethe Roos
Fellesskoletradisjon og vedvarende spenninger
- Forestillinger om enhetsskole: Kunnskapsforståelser, likhetsstrev, differensiering – Inga Bostad
- Kunnskapsidealer i opplæringen for personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne. Hvilke historiske utviklingstrekk finnes og hva er det viktig å forsker mer på? Gørild Moljord, ILS, UiO
- Den nordiske barnehagetradisjonen. Jon Kaurel
VEST – NORD – ØST: Veivalg i de fire sporene i NordEd.
- Korte sporvise innlegg.
- Diskusjon
Idemyldringsmøte: Finnes det en nordisk utdanningsmodell?
NordEd (Den nordiske utdanningsmodell) er et tverrfaglig, komparativt forskningsprosjekt under paraplyen UiO:Norden som har til formål å undersøke den nordiske utdanningsmodellen med vekt på aktuelle, komparative og historiske sider. Nå inviterer vi til idemyldringsmøte!
Tid og sted: 21. mars 2019 15:00 – 16:30, Rom 231, Helga Engs hus
Program
- Innledning ved professor Inga Bostad (prosjektleder NordEd)
- «Den norske utdanningsmodellen - et resultat av strid. Fellesgods og omkamper.» Foredrag ved forsker, professor Gudmund Hernes (BI/ Fafo)
- Kommentar ved førsteamanuensis Kirsten Sivesind (IPED, UiO): «Kunnskap, kyndighet og kjærlighet - den læreplanhistoriske arven»
- Kommentar ved professor og faglig leder av UiO: Norden Haldor Byrkjeflot: «The ups and downs of Nordic models»
- Kommentar ved professor Fredrik Thue (OsloMet/ UiO)
Gudmund Hernes (f. 1941) er norsk sosiolog, forfatter og tidligere politiker og statsråd for Arbeiderpartiet. Han avla doktorgrad ved Johns Hopkins University, USA i 1970. Han deltok i den første Levekårsundersøkelsen, ledet den første Maktutredningen, og har vært faglig leder ved FAFO. Hernes var statssekretær 1980-81, Kirke-, utdannings- og forskningsminister 1990-95, og Helseminister 1995-97. I dag er han forsker/ professor ved FAFO og professor II ved BI.
NordEd: Åpningsseminar
Velkommen til NordEds åpningsseminar!
Tid og sted: 28. feb. 2019 14:00 – 16:00, Lucy Smiths hus, Styrerommet
Programmet begynner kl. 14.00 med en kort introduksjon ved professor Inga Bostad, som leder “The Nordic Education Model”.
Deretter følger korte introduksjoner til de fire søylene i prosjektet:
- Søyle 1, Inga Bostad (Kunnskap)
- Søyle 2, Harald Jarning (Fagrekker og læreplaner)
- Søyle 3, Jesper Eckhardt Larsen (Lærere i Norden)
- Søyle 4, Berit Karseth (Utdanningspolitikk og -reformer)
kl. 15.00 innleder koordinator for “The Nordic Education Model” Jesper Eckhardt Larsen til en drøftelse i grupper om overgripende komparative aspekter av prosjektet.
Fra 15.10 til 15. 50 er det tid til drøftelser i grupper.