Fagbeskrivelse
Internasjonale menneskerettigheter som fag omhandler folkerettslige normer som bygger på tanken om individets verdighet og grunnleggende spørsmål om privatpersoners forhold til fellesskapet og offentlige myndigheter. Disse rettsreglene har utviklet seg gjennom ulike historiske epoker, påvirket av ulike filosofiske og politiske retninger. En praktisk sentral del av den menneskerettslige reguleringen finner sted innenfor nasjonalstatens eget rettssystem, og i særlig grad på området for konstitusjonell rett. Det er imidlertid først og fremst den regulering som har sitt opphav i folkerettslige avtaler mellom stater som er tema for faget Internasjonale menneskerettigheter.
Kunnskap om folkerettens menneskerettighetssystemer er viktig av flere grunner. Det internasjonalrettslige vernet tjener som en ekstra garanti i de tilfeller hvor det nasjonale rettssystemets egen regulering ikke fungerer i samsvar med menneskerettighetenes grunnideer. Viktige traktatsystemer til beskyttelse av menneskerettigheter er dessuten gjort til norsk lovgivning på linje med lovgivning vedtatt av Stortinget selv, jf. blant annet lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) 21. mai 1999 nr. 30. Men også traktater som ikke er gjort til norsk lovgivning vil kunne ha betydning for norske rettsanvendere, jf. presumsjonsprinsippet samt Grunnloven § 110c.
Menneskerettslige normer regulerer på et grunnleggende plan forholdet mellom enkeltindividet og dets ulike interesser og offentlige myndigheters behov for å ivareta fellesskapets interesser. Ettersom menneskerettighetsnormene også er rettslig håndhevbare, vil menneskerettslige spørsmål ofte medføre avveininger av forholdet mellom de ulike statsmaktene, særlig mellom domstolene på den ene siden og de andre statsmaktene på den andre. Et viktig trekk i dagens menneskerettighetsjuss er at det tradisjonelle perspektivet, at menneskerettigheter dreier seg om forholdet mellom stat og individ, blir for snevert. Også forholdet mellom individer drøftes i et menneskerettslig perspektiv, men likevel innenfor de rammer traktatene setter. Endelig kan ulike personers menneskerettighetskrav komme i konflikt med hverandre. I alle disse tilfellene vil rettsanvenderen måtte foreta ulike former for avveininger som rettsreglene gir anvisning på.
En pedagogisk konsekvens av at sentrale deler av det internasjonale menneskerettighetsvernet nå utgjør en integrert del av norsk rett, er at enkelte deler av de materielle rettighetene behandles i de ulike fagområdene som har en ”side” mot det internasjonale menneskerettighetssystemet. Særlig viktig for 2. avdeling er behandlingen av enkelte rettigheter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) i statsforfatningsrettsfaget. Det er viktig å se faget Internasjonale menneskerettigheter i sammenheng med den menneskerettslige beskyttelsen behandlet i statsrettsfaget, både etter Grunnloven og etter EMK.
Tilbake i faget Internasjonale menneskerettigheter i 2. avdeling blir en overordnet forståelse av traktatrettens menneskerettighetsbegrep, spørsmål om ulike samfunnsaktørers roller i forhold til menneskerettighetsforpliktelser, særskilte spørsmål knyttet til tolking av traktatfestede menneskerettighetsregler samt diskrimineringsforbudet som konvensjonsbeskyttet menneskerettighet. I tillegg gis en innføring til institusjonelle spørsmål (internasjonalrettslige mekanismer, sett i sammenheng med de nasjonale) og virkningene av gjennomføring av menneskerettighetsforpliktelser og manglende overholdelse av dem.
Læringskrav
Det kreves god forståelse av:
- Begrepet menneskerettigheter, slik det uttrykkes i gjeldende traktatrett og sett i lys av ulike historiske og filosofiske tradisjoner
- Inndelingen i ulike former for menneskerettigheter og grunnleggende friheter (frihetsrettigheter og kravsrettigheter, sivile og politiske rettigheter og sosio-økonomiske rettigheter) og de personer som kan påberope seg menneskerettslige normer.
- Former for forpliktelser som utledes av traktatfestede menneskerettigheter, herunder spørsmålet om ansvarliggjøring av offentlige myndigheters og privatpersoners adferd på menneskerettslig grunnlag.
- Særskilte rettskilde- og metodespørsmål ved tolking av traktatfestede menneskerettighetsnormer – med særlig vekt på kilde- og metodespørsmål i EMK-retten.
- Nasjonal og internasjonal domstolskontroll av norske myndigheters etterlevelse av traktatfestede menneskerettigheter, herunder domstolenes legalitetskontroll, proporsjonalitetsvurderinger og forholdet til menneskerettslige grenser for offentlig styring.
- Vernet mot diskriminering som konvensjonsbeskyttet menneskerettighet, med særlig vekt på diskrimineringsforbudet i EMK
Det kreves kjennskap til:
- Hovedtrekkene av institusjonelle og prosessuelle spørsmål vedrørende overvåking og kontroll av traktatfestede og sedvanebaserte menneskerettighetsforpliktelser, med særlig vekt på rettslige mekanismer og institusjoner av særlig betydning for norske forhold.
- Internasjonale og nasjonale ordninger for gjennomføring av menneskerettighetsnormer i Norge, og sanksjonering av manglende overholdelse av dem
Litteratur
Hovedlitteratur
Njål Høstmælingen: Internasjonale menneskerettigheter. Oslo: Universitetsforlaget 2003. Side 25-128 og side 337-390. BIBSYS
Amir Mirmotahari: EMK og mellomprivate konflikter. Statsansvar for mellomprivate konflikter etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Cappelen Akademisk Forlag 2007. Sidene 11-98, med unntak av s. 38-45 BIBSYS
Marius Emberland: ”Diskrimineringsforbudet som konvensjonsbeskyttet menneskerettighet”, Jussens Venner vol 41 2006 nr 4 (s. 197-234). BIBSYS Artikkelen er tilgjengelig i fulltekst i Idunn.no
Frode Elgesem: ”Tolking av EMK – Menneskerettsdomstolens metode”, Lov og rett 2003 side 203-230. BIBSYS
Fulltekstdokument i Lovdatas betalbase
Støttelitteratur
Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter (Bergen: Fagbokforlaget 2004). BIBSYS
J. J. Shestack: ”The Philosophical Foundations of Human Rights” Human Rights Quarterly vol. 20 1998 side 201 ff. Fulltekst i Hein on line, campustilgang
Clare Ovey and Robin White: The European Convention on Human Rights (fjerde utg, Oxford: Oxford University Press 2006) BIBSYS
Marius Emberland: “Internasjonale overvåkingsorganers oppfølging av Norges menneskerettslige forpliktelser. En oversikt” Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter vol. 22 side 206-221. BIBSYS
Manfred Nowak: Introduction to the International Human Rights Regime (Leiden: Brill Academic Publishers 2003) BIBSYS
Peer Lorenzen m. fl.: Den Europæiske Menneskerettighedskonvention Bind I og II (København: Jurist- og Økonomforbundets Forlag 2004) BIBSYS
M. Andenæs og Andreas Kravik: Norske verdier og EMK, LoR 2010 16 sider.
Doms-, material- og oppgavesamlinger
Buflod, Sannes og Aasebø: Folkerettslig tekstsamling, Cappelen Akademisk forlag. BIBSYS
Juridisk studentutvalg: Materialsamling for 2. avdeling [til salgs ved Juridisk studentutvalg]
Høstmælingen, Njål m.fl.: Arbeidsbok i menneskerettigheter. Oslo 2004, Cappelen Akademisk forlag. BIBSYS
Høstmælingen, Njål: Internasjonale menneskerettigheter. Konvensjons- og lovsamling, Oslo 2004, Universitetsforlaget. BIBSYS