JUR3000 - 3. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap

Sensorveiledning JUR3000 våren 2005

Skoleeksamen - del 1

Prisavslag.

Bl.a. følgende punkter bør drøftes:

Adgangen til å kreve prisavslag som kontraktsbruddssanksjon i ulike kontraktsforhold
Hvordan prisavslaget utmåles
Er det riktig å si at prisavslag hører til den alminnelige kontraktsrettslige bakgrunnsretten?
Kunne man med fordel forenklet sanksjonssystemet ved kontraktsbrudd ved å bruke regler om erstatning i stedet for prisavslag?

Pensum / læringskrav: /studier/emner/jus/jus/JUR3000/v05/JUR3000-1-2/pensumliste/

Det kreves ”god forståelse” av bl.a. ”Reglene om mislighold og misligholdsbeføyelser”, herunder bl.a. prisavslag. Oppgaven er en klassiker fra kontraktsrettens kjerne.

Litteratur:

Hagstrøm: Obligasjonsrett s 397 flg
eller
Hov: Avtalebrudd og partsskifte (2 utg 2002) s 144 flg

De fleste kandidatene vil formentlig ta utgangspunkt i de fire underspørsmålene.

Adgangen til å kreve prisavslag som kontraktsbruddssanksjon i ulike kontraktsforhold

Problemet er grundig behandlet av både Hagstrøm og Hov. Et minimumskrav må være at studentene har kjennskap til i hvert fall kjøpsloven og enkelte andre lovregler om prisavslag, og at kandidatene kan si i hvert fall noe selvstendig om vilkårene.

Vilkåret er en ”mangel” (bl.a. kjl. § 38, hvtjl. § 25, avhl. § 4-12, buofl. § 33). Mangelsbegrepets nedre grense er avgjørende – en feil som ikke er en ”mangel”, vil ikke gi rett til avslag. Korte og poengterte fremstillinger av denne grensen er et pluss, så fremt behandlingen relateres til oppgavens tema – prisavslag. Mange av de bedre kand. vil forstå at mangelsbegrepet er objektivt, i den forstand at subjektiv skyld – eller at forholdet var utenfor realyters kontroll – ikke er et vilkår for å få prisavslag. Det er også et pluss hvis kand. fremhever at mangelen ikke må være vesentlig. Skulle noen si at i tilfeller med vesentlig mangel vil pengeyteren ha valget mellom prisavslag eller heving, vil det være et pluss. På den annen side er det et minus hvis noen kand skriver generelt og utflytende om mangelsbegrepet. Det er et særlig klart minus hvis en slik generell fremstilling går på bekostning av de øvrige problemene oppgaven reiser.

Når oppgaveteksten spør etter ”adgangen” til å kreve prisavslag, omfattes også prisavslag som beror på 1) avtale, eller 2) ulovfestet rett. Trolig er det bare de flinkere kand. som klarer å prestere noe her. I forhold til f.eks strykgrensen, kan det ikke være avgjørende om kand. bare skriver om lovgitte grunnlag for avslag.

Når det gjelder prisavslag med grunnlag i avtale, vil kanskje noen av de flinkeste kand. fremheve at det som hovedregel er avtalefrihet også om misligholds-sanksjonene, så fremt en er utenfor forbrukerlovgivningen og annen ufravikelig lovgivning. Skulle noen f.eks si at forholdet mellom kommersielle parter overveiende er deklaratorisk regulert, og knytte dette til prisavslag, vil det være utmerket – men et slikt nivå kan vi vel bare forvente av klare ”A”-kand. Tolking av avtalen blir da avgjørende. Avtalen kan f.eks utelukke prisavslag, eller kan gi rett til prisavslag etter andre vilkår enn lovgivningen. Entrepriseavtalen NS 3430 nevnes i begge lærebøkene. Det er et klart pluss om kand. kan redegjøre for denne avtalens bestemmelse om prisavslag, men noe krav kan det ikke være, heller ikke for ”A”.

Prisavslag med grunnlag i deklaratorisk, ulovfestet rett vil kanskje noen flere kand. kunne si noe om. Her gir lærebøkene en del stoff, bl.a. om kjøpslovens regler kan anvendes analogisk (se bl.a. Hagstrøm s 397).

Den mest naturlige forståelsen av oppgaveteksten er prisavslag med grunnlag i de spesielle reglene som gjelder for de enkelte avtaletypene, samt spørsmålet om avslag kan kreves på ulovfestet område. Noen stud. vil kanskje drøfte ”avslag” i lys av generelle regler som avtl. § 36 og pristl. § 2. Stud. som viser at også disse generelle bestemmelsene på visse vilkår kan gi rett til nedsatt pris, kan få et pluss. Men hvis drøftelsen av f.eks avtl. § 36 går på bekostning av sentrale regler for spesielle avtaletyper – bl.a. kjøp – kan en omfangsrik behandling av § 36 snarere bli et (klart) minus.

Hvordan prisavslaget utmåles

Et minimumskrav må være at kand. kjenner kjøpslovens system med forholdsmessig avslag. Graden av selvstendig behandling av kjl. § 38 vil formentlig bli et godt mål på kand’s nivå. De flinkeste knytter sin drøftelse til lovteksten, bl.a. betydningen av ordet ”leveringstiden”, og gir leseren klargjørende eksempler.

I forhold til strykgrensen kan vi neppe kreve mer enn et minimum av forståelse knyttet til kjøpslovens system. Andre systemer for utmåling vil stud. på strykgrensen neppe skrive meget om. Men skulle det skje, kan jo slike poenger bidra til å redde en ellers syltynn besvarelse.

På den annen side gir lovgivning innenfor ulike avtaletyper de bedre kand. et bredt register å spille på når det gjelder systemer for utmåling, jf lærebøkene, og for ”A” må vi normalt forvente forståelse for at kjøpslovens ordning er en av flere mulige systemer for hvordan avslaget kan beregnes. Det kan bl.a. dreie seg om avslag svarende til kostnadene med retting, eller den faktiske verdireduksjon.

Er det riktig å si at prisavslag hører til den alminnelige kontraktsrettslige bakgrunnsretten?

Dette spørsmålet forutsetter forståelse for hva ”bakgrunnsretten” er. Sensorene vil formentlig lett avsløre kand. som ikke forstår dette begrepet. Disse kand. vil trolig tilhøre det nivåmessig svakeste skiktet.

Forhåpentligvis vil det store flertallet av kand. forstå hva dette begrepet sikter til, og graden av selvstendighet i behandlingen av dette spørsmålet blir trolig et godt mål på kand’s nivå. Poenget er at kand. skal kunne si noe meningsfullt om prisavslag er en generell regel, som også vil gjelde utenfor lovregulerte avtaletyper. Lærebøkene gir her en del stoff. De mest avanserte kand. viser kanskje til at prisavslag er en gjensidighetsvirkning (jf bl.a. Hov s. 47-48), og at behovet for en slik beføyelse ofte er like stor utenfor lovgitte avtaletyper som innenfor. Systemet ville – vil noen kand. kanskje si – bli usammenhengende hvis gjensidighetsvirkningen prisavslag bare kunne kreves der det er lovhjemmel.

Kand. får her anledning til å vise forståelse for grunnleggende kontraktsrett, i dette tilfellet forholdet mellom ulovfestet og lovfestet rett, og at lovreglene ofte er enkelt-utslag av generelle prinsipper. Min erfaring er at mange studenter ofte har problemer her. Skulle noen vise forståelse og dybde på dette punktet, er det et sterkt pluss.

Kunne man med fordel forenklet sanksjonssystemet ved kontraktsbrudd ved å bruke regler om erstatning i stedet for prisavslag?

Dette spørsmålet er spennende, men her kan vi trolig bare forvente noe selvstendig av de dyktigste stud. For strykgrensen og på lavere karakternivåer kan utilfredsstillende besvarelse av dette spørsmålet neppe trekke særlig ned. Men motsatt må kand som kan si noe fornuftig her, få et solid pluss.

Spørsmålet inviterer først til å si noe de lege lata om forholdet mellom prisavslag og erstatning. Avslag krever som nevnt verken subjektiv skyld eller at mangelen var utenfor realyterens kontroll. For de bedre kand. må vi kunne forvente noe på dette punktet.

I forlengelsen av dette kan man rettspolitisk enten spørre om adgangen til å få erstatning bør utvides, slik at denne sanksjonen også omfatter det nåværende prisavslag, – eller om adgangen til å få prisavslag bør fjernes, slik at en bare står igjen med de nåværende reglene om erstatning. Når det gjelder disse eller lignende spørsmål, er det trolig bare noen få som vil kunne si noe med virkelig substans.

Det avgjørende vil være om kand. kan si noe selvstendig de lege lata og de lege ferenda om forholdet prisavslag/erstatning. Jo større generell forståelse kand. her viser for kontraktsrett i sin alminnelighet, jo høyere nivå.

I oppgaveteksten heter det at de fire underspørsmålene ”bl.a.” bør drøftes. Kand. som også drøfter andre problemer, skal ha et pluss. Mulige eksempler er spørsmålet om misligholderen kan møte et krav om prisavslag med et krav om heving (Hagstrøm s 405-407, Hov s 148-150), og om prisavslag kan tenkes ved forsinkelse (Hagstrøm s 407-408).

Oppgaven er god, i den forstand at studentenes forståelse for grunnleggende kontraktsrett prøves. Sensorene må ikke kreve for meget av detaljer og huskestoff. Også en oversiktlig fremstilling kan gi ”A”, så fremt kand. innfrir læringskravenes forventning om ”god forståelse”.

Mitt inntrykk er at jus-studenter i Oslo i snitt synes mer ordrike enn studenter i Bergen. Ordrikdom og irriterende omstendelighet kan undertiden avsløre faglig usikkerhet og svakhet. I så fall er det denne svakhet som trekker ned karaktermessig. Ordrikdom bør normalt ikke i seg selv ha avgjørende betydning, – kanskje bortsett fra tilfeller hvor det faglige nivået plasserer kand. i grensen mellom to karakternivåer, og hvor en upoengtert og ordrik besvarelse kan trekke kand. mot det svakeste alternativet.

På den annen side må sensorene gi et klart pluss til kandidater som ikke bruker flere ord enn nødvendig, og som skriver poengtert og presist. En eksamen på jus er ingen idrettskonkurranse i å kunne skrive flest mulig ord på seks eller åtte timer. En kort, treffsikker og poengtert fremstilling kan vise at stud. oppfyller læringskravets ”god forståelse”.

Bergen, 27 mai 2005

Johan Giertsen