Eksamensoppgave JUR3000- 3. avd våren 2006

Del 1

1. Prinsippet om lojalitet i kontraktsforhold er behandlet i en rekke dommer fra Høyesterett, se særlig Rt. 1984 s. 28, Rt. 1987 s. 442, Rt. 1988 s. 1078, Rt. 2004 s. 1256 og Rt. 2005 s. 268.
a) Gjør rede for innholdet i dette prinsippet med utgangspunkt i de nevnte dommene.
b) Hva er det rettskildemessige grunnlaget for prinsippet?
c) Er prinsippet bare en karakteristikk av et resultat som følger av andre rettsgrunnlag, eller har prinsippet selvstendig rettslig betydning? I forlengelsen av dette: Drøft og ta stilling til om resultatet i noen av de nevnte dommene ville blitt et annet om Høyesterett ikke hadde anvendt prinsippet.

2. Bokavtalen av 10. november 2004 mellom Den norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening har følgende regulering av den gjensidige lojalitets- og informasjonsplikten:

Ӥ 5.1 Gjensidig lojalitets- og informasjonsplikt
Alminnelig lojalitetsplikt i kontraktsforhold praktiseres gjensidig for enkeltavtaler inngått mellom forlag og bokhandel etter denne avtale. Forlag og bokhandel plikter videre å informere hverandre gjensidig om tiltak som åpenbart anses å ha betydning for forutsetningen for avtaleinngåelsen dem i mellom. Den norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening plikter å opptre lojalt mot intensjonene og virkemidlene i denne avtalen og skal gjensidig bidra til at deres respektive medlemmer gjør det samme.”

Gjør rede for om en slik avtalefesting av lojalitetsplikten har selvstendig rettslig betydning.

Del 2

1. I Yousuf-dommen (Rt. 1994 s. 775), som gjelder opplåningsretten til foranstående avtalepanthavere, kommer Høyesterett til at det gjelder et lojalitetsprinsipp mellom avtalepanthavere på ulik prioritet.
a) Gjør rede for innholdet i det lojalitetsprinsippet som anvendes i Yousuf-dommen.
b) Hva er det rettskildemessige grunnlaget for prinsippet?

2. Høyesterett legger i John Deere-dommen (Rt. 1984 s. 248) til grunn at en tredjeperson som mottar tilbud fra en hovedmann om å overta et eneforhandleroppdrag, ikke har noen selvstendig plikt til å varsle den eksisterende forhandleren. På side 259 i dommen uttaler Høyesterett bl.a.:

”En varslingsplikt overfor den tidligere forhandler vil ha sin begrunnelse i at han ikke skal avskjæres fra å vareta sine interesser i en situasjon hvor hovedmannen forhandler med en annen om overtagelse av forhandlerretten; han skal gis en sjanse til å kjempe for sin forhandlerposisjon. Jeg er enig i at sett fra forhandlerleddets side kan en slik regel være vel begrunnet og ønskelig. Jeg forstår også lagmannsrettens dom i vår sak slik at det er på dette grunnlag flertallet har funnet at Norske Felleskjøp handlet rettsstridig, ved å medvirke til at Nanset Standard ikke ble underrettet om de forhandlinger som ble innledet med John Deere i september 1975. Også i Norena-dommen synes Oslo byrett å ha bygget på at den nye eneforhandler hadde hatt plikt til å varsle den tidligere før han inngikk avtale med hovedmannen.
       For min del finner jeg likevel ikke å kunne oppstille en selvstendig varslingsplikt for tredjemann på dette grunnlag. Jeg mener, som også lagmannsrettens flertall synes å ha ment, at plikten til å gi underretning eventuelt må ligge hos hovedmannen. Det er han som står i kontraktsforhold til sin forhandler og som er bundet av den lojalitetsplikt dette medfører.

Skulle også den nye forhandler ha plikt til å varsle i en situasjon hvor hovedmannen ikke gjør dette, eller kanskje endog motsetter seg at det gjøres, vil det si at man pålegger en tredjemann plikter i et kontraktsforhold som han ikke er part i. En slik plikt ville – iallfall som alminnelig regel – etter min mening reise betydelige prinsipielle og praktiske betenkeligheter og kunne medføre konsekvenser som det er vanskelig å ha oversikt over, for alle involverte parter.”

Høyesterett uttaler her at tredjeperson ikke kan pålegges en varslingsplikt på grunnlag av lojalitetssynspunkter. I både John Deere-dommen og Yousuf-dommen står lojalitetssynspunkter sentralt, men bare i den sistnevnte kommer Høyesterett til at tredjeperson kan pålegges en plikt på et slikt grunnlag.
a) Hvordan kan denne forskjellen forklares?
b) Drøft og ta stilling til om prinsippet om lojalitet i kontraktsforhold og prinsippet om lojalitet mellom avtalepanthavere på ulik prioritet kan ses som utslag av et allment formuerettslig lojalitetsprinsipp.

Det juridiske fakultet, Oslo 4. mai 2006

Arne Tjaum
eksamensformann