Nesten 40 000 nordmenn fikk kreft i fjor. 10 000 døde av kreft. Nesten 8000 av dem hadde metastase, altså kreft med spredning. I dag er de vanligste behandlingsformene kirurgi, cellegift og klassisk strålebehandling. Den knallharde behandlingen tar på. Mange får senskader.
Nå er det kommet enda en behandlingsform. Den kalles for nukleærmedisin og er radioaktiv.
Radioaktive nuklider har stort potensial i kreftbehandlingen.
I motsetning til den klassiske strålebehandlingen, der svulstene skades ved å sende stråling gjennom det friske vevet og inn i kroppen, dreier den nukleærmedisinske behandlingen seg om å finne frem til og bestråle og drepe kreftcellene innenifra samtidig som de friske cellene blir minst mulig skadet. Denne presisjonsmedisinen vil egne seg spesielt godt til å knuse kreft som har spredt seg.
– Radioaktive nuklider har stort potensial i kreftbehandlingen. De sporer opp og dreper kreftceller. Det er spesielt viktig ved spredning, forteller professor i kjernefysikk, Sunniva Siem. Hun leder Norsk Nukleært Forskningssenter, som er et samarbeid mellom UiO, NMBU, IFE, OUS og industrien.
Blir viktig i fremtiden
I dag er det vanlig å bekjempe metastaser med kjemoterapi. Denne behandlingen påvirker hele kroppen og har mange bivirkninger.
– Med radionuklider får vi en helt annen mulighet til å treffe det syke vevet uten at vi i samme grad ødelegger det friske vevet, poengterer Thor Audun Saga, lederen for Norsk medisinsk syklotronsenter, som har som spesiale å produsere radioaktive nuklider.
På spørsmål om radioaktive nuklider kan erstatte den klassiske kreftbehandlingen, slik som kirurgi, cellegift og stråleterapi, svarer professor Mona-Elisabeth Rootwelt-Revheim, leder av Innovasjonssenteret på OUS:
– Jeg tror radionuklider vil bli en kjempeviktig behandling i fremtiden og at de vil kunne være med på å kurere mange kreftformer. Kreftlegene har lært oss at vi aldri må se oss blinde på bare ett behandlingsregime. Vi må fortsatt kombinere behandlinger, sier Revheim.
Førsteamanuensis Håvar Gausemel, som er tilknyttet både UiO og legemiddelselskapet Bayer påpeker at kreftbehandling består av mange ulike behandlingsformer.
– Alle har sine fordeler og ulemper. Kjemoterapien er kommet for å bli, men poenget vil bli å finne hvilke behandlingskombinasjoner som fungerer best. Kanskje kan vi kombinere kjemoterapi med radioaktiv behandling, sier Håvar Gausemel.
Kreft har dessverre den egenskapen at den er heterogen.
– Selv innenfor den samme svulsten kan det være forskjellige typer kreftceller. Det er derfor viktig å angripe kreften på flere plan. Vi kan derfor ikke unngå den klassiske kreftbehandlingen, poengterer Thor Audun Saga.
Den radioaktive medisinen kan gis på flere måter.
– Pasientene kan få medisinen enten ved injeksjon inn i blodbanen, at den drikkes eller at den blir satt direkte inn på det syke stedet, forklarer Caroline Stokke, førsteamanuensis på UiO og leder av Avdeling for nukleærmedisinfysikk på OUS.
Bare fantasien setter grenser
I teorien er det mulig å behandle hva som helst med radionuklider, så lenge det finnes et sporstoff som kan søke seg frem til sykdomscellene.
– Det er bare fantasien som setter grenser for dette, sier Stokke og legger til:
– Det fascinerende med denne behandlingen er at dette er en blanding av fysikk, medisin, farmasi og kjemi. Alt spiller sammen. Så det handler ikke bare om å sikte og skyte på sykdomscellene. Vi må også forstå hvordan medisinene fungerer i kroppen.
Caroline Stokke peker både på fordeler og ulemper med radionuklideterapi.
– Fordelen er at vi kan sende inn målrettete molekyler og behandle syke celler som er spredt rundt omkring i kroppen.
Fakta om nukleærmedisin
- Nukleærmedisin brukes både for å oppdage sykdommer og for å behandle sykdommer.
- Behandlingen vil være spesielt egnet til å behandle metastaser.
- Målsøkende, radioaktiv medisin som kan søke seg frem til kreftceller og drepe dem med minst mulige skader i det friske vevet.
- Medisinen kan bestå av tre deler: Et målsøkende molekyl som finner frem til kreftcellene, et radioaktivt atom som sender ut stråling og et limstoff som binder disse to delene sammen. Dette limstoffet kalles for en kelator.
Slikt er vanskelig å få til med dagens vanlige stråleterapi, der legen må sikte seg inn på de områdene som skal bestråles.
– En begrensning er at vi er nødt til å forsikre oss om at minst mulig av den radioaktive medisinen avsettes i friskt vev, forteller Caroline Stokke.
Tredelt medisin
I utgangspunktet er de fleste radioaktive medisinene satt sammen av et målsøkende molekyl og en radionuklide, limt sammen med noe som kalles for en kelator.
– Hvilken radionuklide som velges, varierer fra sykdom til sykdom. Det handler både om hva som kan kombineres med de målsøkende molekylene, den fysiske egenskapen til radionukliden, om nukliden har rett halveringstid og hvor lang tid stoffet bruker for å komme frem til det rette stedet i kroppen, forteller Stokke.
Det store radionuklide-gjennombruddet kom med behandling av prostatakreft med spredning til skjelettet. Medisinen heter Xofigo og produseres i dag av Bayer.
Dette er den store oppdagelsen til kjernekjemiker Roy H. Larsen og medisinprofessor Øyvind Bruland. Roy H. Larsen fikk ideen da han var stipendiat på UiO med professor Per Hoff som veileder. For 11 år siden fikk de to gründerne universitetets innovasjonspris.
– Xofigo er en norsk suksesshistorie. Ti år senere er mange nye radionuklider på vei til kliniske studier, poengterer Sunniva Siem.
Asta Juzeniene og forskningsgruppen hennes på Radiumhospitalet har nylig utviklet en ny målrettet, radioaktiv behandling mot prostatakreft. Resultatene er gode.
En snart 100 år gammel løsning er å bruke jod-131 for å ta innersvingen på skjoldbruskkjertelkreft. Dette er likevel ikke verdens eldste, radioaktive behandling. Den eldste kjente, målsøkende behandlingen var radioaktivt fosfor mot blodkreft, men denne medisinen er ikke lenger i bruk.
Lutetium-177 brukes på en sykdom som kalles for nevroendokrine svulster. Dette er kreft som oppstår i celler som produserer hormoner.
– Det er lurt å komme inn så tidlig som mulig med mer optimalisert behandling, før pasienten utvikler mer avansert sykdom, sier Rootwelt-Revheim.
En litt annerledes behandling med radionuklider er å behandle kreft i leveren med noen spesielle kuler påkoblet yttrium-90. Ettersom kreft forsynes med blod fra andre blodårer enn den friske delen av leveren, settes denne medisinen direkte inn i de rette blodårene.
Fordelen er at vi kan sende inn målrettede molekyler og behandle syke celler som er spredt rundt omkring i kroppen.
Store forhåpninger
På spørsmål om hvor tidlig den radioaktive behandlingen kan tas i bruk i sykdomsforløpet, svarer Stokke:
– Den typiske tilnærmingen er først å gjøre studier på pasienter sent i sykdomsforløpet og deretter tidligere i forløpet.
Eller for å si det på en annen måte: Ny medisinsk behandling blir vanligvis først testet ut på pasienter der den eksisterende behandlingen ikke fungerer lenger. Hvis medisinen fungerer bra for denne pasientgruppen, blir medisinen etter hvert testet ut på pasienter der sykdommen ikke har utviklet seg like langt.
Stokke har store forhåpninger til fremtiden.
– Utviklingen har gått ekstremt fort de siste ti årene. Vi vil stadig få flere muligheter til å behandle sykdommer som vi mangler tilbud på i dag, og vi vil bedre kunne skreddersy behandlingen til den enkelte pasient, sier Stokke.
Det siste nye er også å bruke kunstig intelligens for at det skal bli lettere å utvikle nye radionuklider og for å beregne doseringen.
UiO satser
Professor Sunniva Siem har ansvaret for den nukleære forskningsinnsatsen på UiO.
– Mange tror at nukleær forskning handler om kjernekraft, men brorparten av forskningsinnsatsen vår på Norsk nukleært forskningssenter dreier seg om medisinske radionuklider.
Viserektor og medisinprofessor Jens Petter Berg på UiO bekrefter at radionuklider er en viktig nisje, ikke bare for UiO, men for hele den norske helsenæringen.
