En ting er å høre på musikk på en høyttaler når vi er hjemme. Noe ganske annet er å dra på konsert, og se musikerne utfolde seg på scenen. Hva skjer med oss? Hvilket samspill oppstår mellom publikum og musiker?
Dette er noe av det musikkforsker Alexander Refsum Jensenius ønsket å finne ut av da han og en gruppe UiO-forskere arrangerte verdens største musikkeksperiment i juni 2024 sammen med NRKs kringkastingsorkester KORK, og radioprogrammet Abels tårn.
– Mye musikkforskning har dreid seg om å lese partiturer. Vi forsker på musikk som en opplevelse, hva den gjør med kroppen vår, tankene og følelsene våre. Da er det viktig å komme seg ut av laboratoriet, sier Jensenius.
Han leder RITMO, et senter for fremragende forskning på rytme, tid og bevegelse ved UiO.
Publikum holdt pusten samtidig
Musikerne, og en del publikummere, hadde på seg vester som målte pust, puls og bevegelse. Dirigenten hadde på seg bevegelsessporingsdrakt og et par briller så forskerne kunne følge blikket hans. Refleksarmbånd som ble fanget opp av et infrarødt kamera, registrerte bevegelser blant publikum.
Også lytterne på radio var involverte, og har svart på spørsmål. I tillegg har forskerne intervjuet både musikere og publikum, og delt ut spørreskjema til alle som var med.
– Det har aldri blitt gjort så mye datainnsamling fra en konsert før. Derfor kaller vi dette verdens største musikkeksperiment, sier Jensenius.
Det tar tid å dykke ned i og analysere et så omfattende materiale, men forskerne har allerede dokumentert mye. Et eksempel er «stillesittingseffekten». For mens det er kjent at musikk får oss til å bevege oss, fysisk og psykisk, kan også det motsatte skje.
– Vi så tydelig at noen steder i konserten gjorde musikken at publikum satt helt stille. Det er særlig musikk som vekker sterke emosjoner som gjør at publikum «stilner» sammen.
Det infrarøde kameraet avslørte også hvor publikum beveget seg mer, og hvor de synkroniserte bevegelsene sine.
Ble minnet på konsert etter 22. juli
Forskerne er opptatt av alt det sosiale som følger med konserter. Det dannes bånd og samhold mellom mennesker som ikke kjenner hverandre.
– Vi mennesker er sosiale dyr, og det forklarer nok også hvorfor det er så populært å dra på konsert. Funnene om bevegelser, stillesitting og pust hos publikum viser at det å dra på konsert gjør at vi sosialiseres inn i et fellesskap.
Så er vi nysgjerrige. Vi liker å se ting som skjer der og da, som hvordan musikerne skaper musikk på ulike instrumenter. Det er også en motivasjon for å dra på konsert.
– Men det er også interessant å studere de som lytter på radio. Vi har funnet at de som lytter til konserter «live» på radio opplever det mer intenst enn å høre opptak.
De fant større emosjonell respons blant publikum enn hos musikerne. Det er naturlig siden publikum hørte dette for første gang, mens musikerne var på jobb. Men det var ett unntak.
– Orkesteret spilte et Beethoven–stykke som de hadde spilt på minneseremonien etter terrorattentatet 22. juli. Her var det en sterk respons hos musikerne, og de snakket etterpå om hvordan stykket trigget sterke minner.
De empatiske blir mest påvirket
Forskningen ved RITMO kombinerer kunst og vitenskap, kropp og sjel. Mye av det som forskes på er kjente fenomener, som at musikk framkaller glede, tristhet, feststemning, følelser av alle slag.
– Men det er mange myter og mye har ikke blitt dokumentert før, forteller Jensenius.
Derfor jobber RITMO-forskerne systematisk med å dokumentere og forklare hvordan, og hvorfor, musikk påvirker mennesker så sterkt. Dette er grunnforskning, og resultatene vekker interesse i mange andre fagområder, inkludert musikkterapi, lingvistikk og robotikk.
Hos publikum var det spesielt Enigma-variasjonen Nimrod av komponisten Edward Elgar som framkalte følelser.
– Mange rapporterte at de fikk gåsehud av dette stykket. I dataene ser vi at det er en høy grad av hjertevariabilitet, altså at frekvensen mellom hjerteslag varierer. Det tyder på at det er noe emosjonelt som skjer.
Det er én type mennesker som ser ut til å bli mest påvirket av musikken. Det er ikke forskjeller mellom menn og kvinner, eller unge og gamle – men de ser at mennesker som scorer høyt på empati har det med å bli mer følelsesmessig revet med av musikk enn andre.
Mer intenst og levende uten dirigent
Også Harald Sæveruds stykke «Kjempeviseslåtten» framkalte sterk følelsesmessig respons blant publikum. Stykket som har mye temperament i seg ble skrevet under 2. verdenskrig, og viser til motstandskampen og til folkemusikkens såkalte kjempeviser.
– Men det var da dirigenten sluttet å dirigere og satte seg ned og spilte selv, at publikum ble mest revet med.
Det hender at KORK spiller uten dirigent, og effekten av akkurat det var forskerne nysgjerrige på å finne mer ut av. Stykket ble spilt to ganger, både med og uten dirigent, for å sammenligne.
– Uten dirigent måtte musikerne forholde seg mer til hverandre, noe som skjerpet både lytting og blikkontakt. De ble mer søkende og til stede, og det ga en intensitet og nerve til musikken. På dataene ser vi at hjerteraten går opp både blant publikum og musikere, sier Jensenius.
Han tror det har å gjøre med at utrykk som ikke er så polert, også kan være mer levende og interessant.
Brillene som dirigenten brukte, viser hvordan han dirigerte vel så mye med blikket som med hendene.
– Vi ser at han alltid ligger litt i forkant, og observerer når og hvor det er nødvendig å gi beskjed til musikerne som skal inn.
Musikkens universelle kraft
Alexander Refsum Jensenius ser antydning til at musikere og publikum synkroniserer pusten noen steder, og dette er blant de spennende funnene musikkforskerne vil se mer på.
– Under en tidligere forskningskonsert med Den danske strykekvartett fant vi at musikernes hjerteslag ble synkroniserte da de spilte. Det var overraskende, men stemte med musikernes egen observasjon.
Siden det er ulike instrumentgrupper i KORK, tror han ikke de finner det samme her. Men kanskje kan det være et fenomen som oppstår blant noen instrumentgrupper, som fiolinistene.
– Hva håper du spesielt å finne ut av, når dere er ferdige med å analysere dataene fra verdens største musikkeksperiment?
– Musikk er i alle kulturer, det er en viktig del av hverdagsliv og seremonier, fra fødsel til død. Alle forholder seg til musikk på ulikt vis. Men hvorfor påvirker musikk oss, og hva kan den kraften brukes til? Det ønsker vi å kunne si noe mer om, sier Jensenius.
Les mer om eksperimentet, hør radioprogrammet og se flere bilder på arrangementets nettside.
Relevante studieprogrammer
Les også:
Musikkens mirakuløse effekter
De dyktigste musikerne kan spille uten å tenke
Pupillene dine avslører hvor lyst du har til å danse
