English version of this page

De dyktigste musikerne kan spille uten å tenke

Er musikeren bevisstløs når musikken «spiller seg selv»? Simon Høffding utforsker filosofiske spørsmål gjennom å studere profesjonelle musikere.

Kvinne som spiller fiolin.

– Musikere kan fortelle at det er som om de går i ett med instrumentet sitt, forteller Simon Høffding. Illustrasjonsfoto: Joel Voigt/unsplash.

Hva foregår i hodet til virtuosene når de spiller musikkstykker de kan utrolig godt? Når musikken nærmest «spiller seg selv»?

– Det er en romantisk klisjé, når kunstnere sier ting som at Beethoven spiller gjennom dem, at kunsten tok helt overhånd, eller at de bare er et medium for kunstens ånd. Men det er en interessant klisjé, sier Simon Høffding.

Høffding er filosof ved RITMO – Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse, og forsker på hva som skjer med bevisstheten og følelsen av tilstedeværelse når musikere fordyper seg fullstendig i musikken.

Ut-av-seg-sjæl-opplevelse

– I løpet av én av tusen konserter, eller i én av tusen øvingstimer, oppnår enkelte musikere noen svært intense opplevelser. Av en eller annen grunn, virker det som at det skjer en forandring i bevisstheten i disse øyeblikkene av musikalsk fordypning.

Hvordan denne forandringen ser ut, er forskjellig fra person til person, og fra gang til gang. Det sentrale er at følelsen av selve «jeget» forandres.

– Musikerne kan fortelle at det er som om de går i ett med verden, eller i ett med instrumentet eller musikken. Noen sier at de blir usikre på om de kan spille selv, men at det var som om en annen spilte.

Her mener Høffding at skillet mellom subjektet – jeget, og objektet – instrumentet, blir oppløst. 

– Det vitner også om en enorm tillit til at kroppen kan det den skal, etter mange tusen timer med øving.

Han beskriver også en motsatt erfaring, hvor musikerne opplever en skjerpet tilstedeværelse.

– Dette er ekstatiske tilfeller, som mange karakteriserer som en positiv kroppslig opplevelse. Den beskrives som skarp og krystallisert. Musikerne kan se mange detaljer, eller se seg selv fra avstand, som om de sitter blant publikum og ikke på scenen. Det er en kvasi ut-av-kroppen-opplevelse.

Høffding mener dette er interessant, fordi det rokker ved vanlige oppfatninger av hvordan bevissthet fungerer.

– Der vi vanligvis ser endringer i følelsen av jeget, er hos de som lider av en form for psykisk sykdom. Det vil være interessant å se nærmere på hvordan disse opplevelsene kan ligne. Her er det jo ingen sykdom, men heller mye kontroll, som man slipper.

Bilde av Simon Høffding.
Filosof Simon Høffding forsker på spørsmål om ekspertise og bevissthet. Foto: UiO. 

Eksperter behøver ikke tenke

Simon Høffding knytter disse spesielle opplevelsene til to store spørsmål innenfor filosofien: Hva er et selv og hva er ekspertise?

– Innenfor mange religiøse eller filosofiske retninger, blant annet i buddhismen, er idealet for det menneskelige selv å miste jeget sitt. I den fenomenologiske tradisjonen fra Frankrike og Tyskland derimot, er det en sterk ide om at jeget er grunnleggende for vår tilværelse, og at man ikke kan miste det.

Fenomenologi

En filosofisk tradisjon, etter den tyske filosofen Edmund Husserl.

Omhandler kvalitative sider ved vår erfaring, vektlegger strukturer som oppfatning, tanker, hukommelse, følelser, kroppslig bevissthet, sosial og språklig aktivitet.

Mister man jeget, er man, ifølge denne retningen, bevisstløs, forklarer Høffding.

– Det bryter med ideene i fenomenologien når musikerne rapporterer at de ser seg selv utenfra.

Så hva foregår egentlig? Høffding tyr til ekspertiseforskning innenfor psykologi og filosofi og den amerikanske filosofen Hubert Dreyfus for å komme nærmere svaret. Ifølge Dreyfus kjennetegnes ekte ekspertise av at man kan noe så godt at man ikke behøver tenke.

– Da tar ifølge Dreyfus kroppen over. Hvis du er bevisst hvordan du gjør noe, blir derimot prestasjonen dårligere, sier Høffding.

Intelligens er mer enn rasjonalitet

Ifølge Høffding og Dreyfus er det viktig å forstå intelligens som noe mer enn å være rasjonell og reflektert.

– Intelligensen er også kroppslig, kulturell og orientert mot omverdenen. Og den fungerer ikke ved at man tenker over seg selv og hva man gjør hele tiden, men er mer intuitiv og spontan, sier Høffding.

Et eksempel på områder hvor denne kunnskapen er viktig, er i utviklingen av kunstig intelligens.

– Hvis man vil bygge en god robot, kan man få problemer hvis den kun kan handle rasjonelt. For sånn fungerer ikke mennesker. Når vi snakker sammen, bruker vi ikke bare ord, men sender hverandre også mange innforståtte kommunikative signaler. Det sier mer om menneskelig intelligens, enn å tenke på klassisk rasjonalitet.

Dette er essensen i retningen Høffding forsker innenfor.

– Fenomenologien kan brukes til å gi nyanserte beskrivelser av verden som vi opplever den, heller enn som vi måler den eller veier den. For å forstå bevissthetslivet, må vi ha en vitenskap som kan gi oss pålitelige resultater om mer enn objekter.  

Bilde av The Danish String Quartet
Simon Høffding har fulgt musikerne i The Danish String Quartet gjennom ti år. Foto: Caroline Bittencourt.

Har studert The Danish String Quartet

Ulikt hvordan filosofer vanligvis forsker, oppsøkte Simon Høffding musikere for å studere dem gjennom observasjoner og dybdeintervjuer. Gjennom ti år har Høffding fulgt en dansk strykekvartett i verdensklasse, The Danish String Quartet, på turné, og gravd etter forklaringer på hva som skjer når musikerne spiller.

Han mener det er hos de virkelig profesjonelle musikerne det er interessant å se på denne problemstillingen.

– Mindre erfarne musikere har gjerne ikke hatt like sterke opplevelser, fordi de er mer bundet til å spille teknisk riktig, forklarer han.

Som publikummer er det ikke sikkert at du forstår når en musiker opplever å miste seg selv, eller når de er ekstremt tilstede.

– Noen kan se veldig fordypet ut, men kanskje tenker de på noe veldig trivielt. At man sitter og tenker på hva man skal spise til middag eller hvordan det går med barna, kan man som regel ikke høre som publikum, sier Høffding.

Det er viktig å kunne gi slipp

Simon Høffding mener forskningen på musikalsk fordypning sier noe om hva det vi si å være menneske.

– Det er en menneskelig kvalitet å overgi seg til noe. Det menneskelige består i hardt arbeid for å bli dyktig til noe, men også å kunne gi slipp og overgi seg til at ting har stor estetisk eller kanskje også moralsk verdi, sier han.

– Hvis vi tror vi kan kontrollere det hele, så går vi jo glipp av noe av det aller fineste.

Kilde:

Høffding, Simon (2019): A Phenomenology of Musical Absorption. Palgrave Macmillan.


Portrett av Simon Høffding.Simon Høffding er Postdoktor ved RITMO – Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse, ved Institutt for musikkvitenskap. Han er utdannet filosof fra Universitetet i Liverpool og Københavns universitet, og skrev doktorgrad om «The Phenomenology of Expert Musicianship».

24. mai 2020 arrangerer Simon Høffding og RITMO Music Lab 6, en konsert med The Danish String Quartet i Radiohusets koncertsal i København. MusicLab er en vitenskapskonsert, hvor forskere studerer utøvere og publikum. Arrangementet er åpent for alle, og blir en begivenhet som forener klassisk musikk, forskning og formidling.


Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultet? Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev.

Av Mari Lilleslåtten
Publisert 24. jan. 2020 12:14 - Sist endret 7. feb. 2020 17:19