I en ny studie ser forskere på hvilke barn som deltar mest – og minst – i sosial lek. Funnene tyder på at det er stor variasjon barn imellom.
– Det sosiale fellesskapet i barnehagen kan fremme språkutvikling, oppmerksomhet og sosial utvikling hos barn. Vi ser at de som allerede ligger godt an med disse egenskapene, lett får innpass i lek. Slik kan de komme i en positiv spiral, sier Elise Øksendal, forsker ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo.
For de som strever, kan det bli motsatt, poengterer hun: Da kan mangel på sosial lek gjøre at de går glipp av mye viktig språkstimuli og sosial læring, noe som gjør dem mer sårbare for å falle utenfor både i barnehagen og seinere.
Har kartlagt nesten 500 barn
I studien, som er publisert i tidsskriftet Early Child Development and Care, har Øksendal og kollegene kartlagt 485 barn i 52 Oslo-barnehager. Pedagogiske ledere i barnehagene fylte ut spørreskjema om barna, i tillegg til at språkferdighetene ble testet direkte. Det var de norskspråklige ferdighetene, altså ikke nødvendigvis morsmålet, som ble testet. Barna var tre og fire år.
Forskerne ville undersøke: Hvordan henger språk og lek sammen? Og hva med evnene til å holde på oppmerksomheten – som å klare å holde fast ved en aktivitet barnet selv har valgt?
Da de analyserte dataene, fant de at det var én gruppe barn som skåret høyt på både språk og oppmerksomhet. De utgjorde 35 prosent av barnegruppen, de fleste var jenter og de deltok aktivt i sosial lek.
– Foreldrene til disse barna hadde høyrere utdannelse enn de andre barna i vårt utvalg. Dette er et funn både foreldre, lærere og beslutningstakere bør være oppmerksomme på, særlig nå når Fellesskoleutvalget har løftet fram viktigheten av mer lek i skolen, sier Øksendal.
Pragmatiske språkferdigheter kan hjelpe i leken
Det var også en annen stor gruppe barn som klarte seg relativt bra sosialt. Her var evnen til å holde på oppmerksomheten høy, men språkferdighetene var lavere enn snittet. Dette handlet først og fremst om ordforråd, for barna hadde gode pragmatiske språkferdigheter: det betyr å vite hvordan språket skal brukes i en bestemt situasjon.
Pragmatiske språkferdigheter
Pragmatiske språkferdigheter handler om å forstå og bruke språk, tonefall og blikk på en måte som passer til situasjonen og den man kommuniserer med.
For et barn kan det blant annet innebære:
- å tilpasse språket etter hvem man snakker med, for eksempel en voksen eller en venn.
- å forstå hva andre er opptatt av, og holde seg til temaet i en samtale eller lek.
- å bruke ord, tonefall og blikk slik at et annet barn forstår at det blir invitert inn i leken.
- å formulere seg på en måte som hjelper barna med å forhandle om roller og regler
- å bruke språket på en måte som bidrar til å oppklare misforståelser og løse konflikter.
Disse barna utgjorde hele 37 prosent av barna, og mange var tospråklige.
Barna i denne gruppen deltok i sosial lek på lik linje med resten av barna, trolig fordi oppmerksomhetsferdighetene og de pragmatiske språkferdighetene støttet dem i det sosiale samspillet, ifølge forskerne. Samtidig kan disse egenskapene skjule at mange av barna trenger språkstøtte, advarer de.
Noen vandret rundt for seg selv
Elise Øksendal påpeker at det å få være med på lek, er viktig for at barn skal kjenne seg inkludert.
– Gjennom lek utvikler barna sosial kompetanse, og de bygger vennskap. Det å stå utenfor, kan oppleves sårt. Vi vet, både fra denne og tidligere studier, at sjansen for dette øker hvis barna strever med språket og oppmerksomheten. Dette kan være tidlige risikofaktorer for utenforskap.
En barnegruppe som utgjorde rundt 8 prosent av utvalget, hadde en kombinasjon av svake språkferdigheter, svake oppmerksomhetsferdigheter og lite sosial lek.
Når det gjaldt språk, hadde disse barna lavere ordforråd enn gjennomsnittet og også lavere pragmatiske språkferdigheter.
– Disse barna kunne vandre rundt for seg selv eller leke mye alene. Slik atferd kan være et signal om at barna trenger støtte for å komme inn i leken, sier Øksendal.
En del gutter sosialiserte gjennom å lekeslåss
En annen gruppe barn hadde svakere oppmerksomhetsferdigheter sammenlignet med resten av barna; samtidig hadde de gjennomsnittlige språkferdigheter.
Dette var en relativt liten gruppe med mange gutter.
– Barna i denne gruppen skåret gjennomsnittlig i sosial lek. Mye av leken var lekeslåssing.
Tidligere forskning har tydet på at barn som strever med oppmerksomheten, har risiko for å bli avvist og utestengt av lekekamerater. Her så forskerne lite av det.
– Men leken var litt annerledes. Lekeslåssing er det ikke forsket så mye på, men trolig er også dette en svært sosial lek, bare at barna sosialiserer på en litt annen måte, sier Øksendal.
Barn med lave språkferdigheter lekte mye alene
En siste gruppe var de som hadde gjennomsnittlige oppmerksomhetsferdigheter, men lave språkferdigheter. Disse hadde en helt annen atferd enn lekeslåss-gruppa. De utgjorde 16 prosent og lekte mye alene, for eksempel med tegning, pusling eller konstruksjonslek. Noen vandret rundt og fant ikke plassen sin.
De klarte å konsentrere seg, noe som trolig kan forklare at de ble engasjerte når de holdt på med noe, men de deltok mindre i sosial lek.
– Å leke alene kan jo være vel og bra. Men det kan også føre til at barn går glipp av muligheter for sosialisering og at de ikke kjenner seg inkludert i barnefelleskapet. Barn som leker mye alene, er stille og gjør mindre utav seg, kan gå under de voksnes radar, mens de egentlig kan ha godt utbytte av voksenstøtte i leken, sier Elise Øksendal.
Referanser
Er du interessert i å lære mer om dette temaet?
Vil du studere pedagogikk?
Relaterte saker
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.