2023
Undergraves tilliten til demokratiet?
Først kom triksing med reiseregninger, så kom pendlerboligene og gutterommet. I løpet av sommeren fikk regjeringen fire ulike habilitetsskandaler, og nå preges offentligheten av Solberg-saken. Når skades selve tilliten til de folkevalgte og det demokratiske systemet?
Tid og sted: 12. okt. 2023 18:30 – 20:00, Litteraturhuset
«Jeg vet at politikere må måles etter en strengere mal enn andre.»
Dette sa olje- og energiminister Åslaug Haga da hun i 2008 valgte å gå av etter den såkalte «stabburskandalen». Nå legger tidligere statsminister Erna Solberg skylden på ektemannen.
De siste ukene har både stortingsrepresentanter og kommentatorer spurt om det finnes en politisk elite som er hevet over lov og ansvar. Har vi hatt så høy tillit til våre folkevalgte at vi er blitt naive? Er den politiske kommunikasjonen kommet over i en ny fase? Og burde velgerne ha fått kjennskap til Solbergs habilitetsproblemer før valget?
Bli med på debatt og faglig diskusjon på Litteraturhuset. Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Deltakere
- Cathrine Holst, professor i vitenskapsteori og demokrati (UiO)
- Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap og demokratiforsker (UiO)
- Eli Skogerbø, professor og ekspert på politisk kommunikasjon (UiO)
- Signe Bock Segaard, forsker ved Institutt for samfunnsforskning
- Alexander Ibsen, nyhetsredaktør i Minerva
- Mari Skurdal, redaktør i Klassekampen
- Maria Berg Reinertsen, journalist i Morgenbladet
- Seher Aydar, representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Rødt
- Michael Tetzschner, stortingsrepresentant (vara), Høyre
Samtaleleder er Tore Rem, direktør ved UiO:Demokrati og Marte Storbråten Ytterbøe, arrangementsansvarlig ved UiO:Demokrati.
Alle foto: Stortinget.
Arrangør
UiO:Demokrati
Demokratiets dag ved Eidsvollsbygningen
Barn og voksne inviteres til Demokratiets dag ved Eidsvollsbygningen den 2. september.
Tid og sted: 2. sep. 2023 13:15 – 20:00, Carsten Ankers veg 17, 2074 Eidsvoll Verk
En drøy uke før valget inviterer vi til Eidsvoll 1814 for en dag med fokus på demokratiet vårt, det aktive medborgerskapet særlig blant unge velgere, utsatte gruppers valgdeltakelse og ytringsfriheten forankret i grunnloven.
Arrangementet byr på gratis omvisninger fra kl 11.00 i Eidsvollsbygningen, valg-gate ved rondellen for de lokale partiene, presentasjon av Wergelands hus. Nasjonalt demokratisenter, rebusløype for barn.
Program
Ytringsfriheten under press
Ytringsfriheten er grunnlovsfestet, men utsatt, og i dag merker vi et tøffere ytringsklima på nye plattformer. Hvordan påvirker skjerpet språkbruk, kanselleringskulturer og røffere tone politikken i dag. Flyttes ytringsfri hetens grenser?
Med oss i samtalen er Jette F. Christensen (tidligere leder av Riksvalgstyret), Bente Kalsnes (professor i politisk kommunikasjon) og Amanda Hylland Spjeldnæs (leder i Solidaritetsungdom). Ordstyrer er direktør ved Eidsvoll 1814, Bård Frydenlund.
«Skal jeg gidde det da?» - Unge og utsatte velgere i dagens politikk.
Selv om engasjementet rundt valgene i Norge fortsatt er rimelig bra, og tilliten til politikerne relativt høy (men litt dalende), så er det flere grupper i samfunnet som ikke deltar på lik linje med andre. Blant disse er den såkalte «andregangsvelgeren» og unge med flerkulturell bakgrunn. Vi spør: Hvordan skal vi få ungdommen til å engasjere seg i politikken og bruker valgretten sin i større grad enn i dag?
Med oss i samtalen har vi Sylo Taraku (Agenda), Sigbjørn Gjelsvik (valgminister), Tone W. Trøen (H), Hoda Imad (A) og Margrethe Katanasho (leder LNU) for å gi oss mer innsyn i hva de mener kan få unge til å ta et enda mer aktivt medborgerskap enn i dag. Ordstyrer er Thea Joramo Lysne, kommunikasjonssjef i Tankesmien Agenda.
Presentasjon av ordførerkandidatene i Eidsvoll kommune
Ung politikk i lokalvalget – ungdomspartilederdebatt
Hvilke saker er ungdomspartiene opptatt og hvilke saker som berører unge bør storting og regjering i større grad ta på alvor? Hvordan skapes interesse for lokale og regionale saker blant unge på nasjonalt plan? Svein Tore Marthinsen, kjent for sine valganalyser, leder samtalen. Med oss er representanter fra ungdomspartiene for å debattere de viktigste sakene som berører Norges håp og fram tid akkurat nå.
Politisk hagefest for alle
Enkel servering, underholdning og mingling i parken rett utenfor Eidsvollsbygningen.
Arrangementet er et samarbeid med LO Øvre Romerike, Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Kommunenes sentralforbund (KS), Tankesmien Agenda.
Velkommen!
Arrangør
Eidsvoll 1814
Demokratiet under angrep!
De siste årene har vi sett en rekke tilfeller av angrep på demokratiske institusjoner. Storming av kongressen i USA og Brasil, forsøk på statskupp i Tyskland og gatevold og skyting i en rekke land, også her i Norden. Hvordan kom vi hit?
Tid og sted: 14. juni 2023 18:00 – 20:00, Drammensveien 78
Usikkerhet og krisetider
I krisetider har det ofte vært lettere for høyreradikale aktører, både intellektuelle og politiske aktivister, å få sin stemme hørt. Økonomiske interesser, frykt for tap av status i samfunnet og usikkerhet for fremtiden kan være grunner til at store deler av befolkningen ser mot autoritære politiske løsninger.
Demokratisk beredskap
Et viktig element er også ideologiske tendenser forankret i en prinsipiell motstand mot demokratiet. Hvor sterk støtte har egentlig demokratiet i befolkningen? Og i hvilken grad er vårt demokrati forberedt på angrep?
- Cathrine Thorleifsson er førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt ved UiO, og leder for den regjeringsutnevnte Ekstremismekommisjonen. Hun har vært forsker ved Senter for ekstremismeforskning C-Rex, og har gjort omfattede feltarbeid på ytre høyre aktivister.
- Hallvard Notaker er professor ved Forsvarets Institutt for forsvarsstudier, med amerikansk politisk historie som et av sine interessefelt.
- Marte Heian Engdal er visedirektør ved NOREF, Norwegian Centre for Conflict Resolution. Hun har jobbet som seniorforsker ved PRIO Senter for fredsstudier, og vært førsteamanuensis i historie ved UiO. Hennes forskning har særlig fokusert på Israel-Palestina konflikten.
- Jette Christensen leder Riksvalgsstyret og er tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, hvor hun satt i kontroll- og konstitusjonskomiteen, samt forsvars- og utenrikskomiteen. Nå skriver hun bok om demokratiets sårbarheter med støtte fra Fritt Ord og NFFO.
- Christian Tybring-Gjedde er stortingsrepresentat for Fremskrittspartiet, og medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen.
- Benedicte Bull er professor ved Senter for utvikling og miljø ved UiO. Hun forsker på forholdet mellom økonomi, politikk og utvikling, med hovedfokus på Latin-Amerika.
- Ole Torp er møteleder.
Dette arrangementet er en del av serien Demokratiets tilstand 2023. Arrangementet er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi og UiO:Demokrati
Arrangementet blir filmet og filmene blir gjort tilgjengelig på Akademiets YouTubekanal.
Arrangementsserien Demokratiets tilstand 2023 er støttet av Bergesenstiftelsen og Fritt Ord
Arrangør
Det Norske Videnskaps-Akademi
Politisk frokost: Hva er det greit å mene om Israel nå?
Journalist Sidsel Vold og forsker Jørgen Jensehaugen kommer til Politisk frokost for å snakke om Israel.
Tid og sted: 16. feb. 2023 09:00 – 10:00, Eilert Sundts hus, auditorium 6
... rettere sagt skal de snakke om det å snakke om Israel. For hva er det egentlig greit å mene - og si - om Israel etter at den ytterliggående regjeringen kom til makten? Lider vi av berøringsangst eller er vi derimot alt for kritiske - hele tiden?
Øivind Bratberg fører ordet.
Politisk frokost arrangeres annenhver torsdag i ES, auditorium 6. Det blir kaffe, litt frokost og mye diskusjon om politikk, retorikk og medborgerskap. Åpent for alle!
Arrangementsserien er knyttet til prosjektet Voicing democracy/ Demokratiets tekstkultur og støttes av UiO:Demokrati.
Her kan du holde deg oppdatert på arrangementets Facebook-side.
Arrangør
Voicing democracy/ Demokratiets tekstkultur
2022
Disputas: Bård Sverre Tuseth
Bård Sverre Tuseth skal forsvare sin avhandling om trykkefrihet. Tuseth er tilknyttet UiO:Norden-prosjektet "Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900".
Tid og sted: 10. juni 2022 11:00 – 15:00, Gamle festsal, 1 etg Domus Academica og zoom
Faglig frokost: Fornying av eksamen i skolen
Det utdanningsvitenskapelige fakultetet og FIKS inviterer til faglig frokost om fornying av eksamen. Fagmiljøet ved UiO:Norden-prosjektet Den nordiske utdanningsmodellen (NordEd) ved Institutt for pedagogikk har invitert bidragsytere fra Center for Educational Measurement (CEMO) og Universitetet i Sør-Øst-Norge til å presentere ulike perspektiver. I tillegg kommer divisjonsdirektør Sissel Skillinghaug for å snakke om Utdanningsdirektoratets arbeid med fornying av eksamen.
Frokosten ble gjennomført 11.02.2022.
Tid og sted: 11. feb. 2022 08:15 – 10:00, LINKEN
2021
Seminar: Nytt fra forskningen på barns digitale kompetanse
Seminar om digital kompetanse i regi av Digiskills og det nasjonale FoU-nettverket for barn og medier. Arrangementet er åpent med påmelding for forskere, praktikere og andre interesserte.
Tid og sted: 25. nov. 2021 08:30 – 14:00, SKRAM, Litteraturhuset
Program
- 08.30-09.00: Kaffe
- 09.00-09.10: Åpning og introduksjon ved Professor Elisabeth Staksrud
Del 1:Hva er digital kompetanse?
- 09.10 - 09.50: «Digital kompetanse i barn og unges digitale liv»Professor Ola Erstad, Institutt for pedagogikk, UiO
- 09.50 - 10.30: «Research about European children and young people's digital skills» Postdoctoral researcher Davide Cino, Universita Cattolica del Sacro Cuore, Milan
Del 2: Digitalt medborgerskap og sårbarhet
- 10.45 -11.00: «Å undersøke digital kompetanse blant sårbare barn i Norge» Postdoktor Reidar Schei Jessen, Psykologisk Institutt, UiO
- 11.00- 11.30: «Digital danning og medborgerskap» Førsteamanuensis Daniel Schofield, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
- 1130-1145: Spørsmål og svar
- 12.30-13.30 Del 3: Erfaringer fra praksis
- 13.30-14.00 Diskusjon og veien videre
- 14.00: Slutt
Konstruksjonen av Norden: Den nordiske modellen
I det siste arrangementet i «Konstruksjonen av Norden»-serien møtes forskerne Cathrine Holst, Klaus Petersen og Johan Strang til en samtale ledet av Tore Rem.
Tid og sted: 23. nov. 2021 19:00 – 20:00, Nasjonalbiblioteket, Målstova
De nordiske landene scorer høyt i en rekke internasjonale indekser. De har opplevd sterk økonomisk vekst, har høy grad av likestilling og tillit, og små sosiale forskjeller. Hvordan har de nordiske samfunnene blitt slik? Det finnes mange svar, men ett av dem er landenes små, åpne økonomier, organiserte arbeidsliv og store, universelle velferdsstater – eller den nordiske modellen. Men kan vi egentlig snakke om en fellesnordisk samfunnsmodell? Og på hvilke måter blir den utfordret av internasjonale utviklingstrekk, som europeisk integrasjon, klimakrise og migrasjon?
Johan Strang er professor i Norden-studier ved Universitetet i Helsingfors, Cathrine Holst er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og Klaus Petersen er professor i velferdshistorie ved Syddansk universitet. De møtes til samtale om den nordiske modellen, ledet av Tore Rem, direktør for UiO:Norden.
Konstruksjonen av Norden-serien
Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 har Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO: Norden utforsket ideen om det nordiske fellesskapet – fra middelalderen og fram til i dag.
Arrangementet blir strømmet direkte på nb.no og Facebook. Du trenger ikke billett for å se den digitale sendingen.
Kan luftfarten bli grønn?
Nordisk ministerråd og klimastiftelsen ZERO spør: Kan vi rekke å få en grønn luftfart i Norden innen 2030?
Tid og sted: 10. nov. 2021 13:00 – 15:00, MESH Youngstorget
Mens toppolitikerne diskuterer transport i Glasgow, bringer vi debatten til Norge. Nordisk ministerråd og klimastiftelsen ZERO spør: Kan vi rekke å få en grønn luftfart i Norden innen 2030? Eller når er det mulig?
I langstrakte Norge er flyet som kollektivtransport å regne. Innenlands flyr vi mer enn noen andre innbyggere i Europa. Det haster med andre ord at vi får oss over på fornybart. Men finnes løsningene? Hvor står flyselskapene? Og hvilke incentiver vil den nye regjeringen bruke for å gjøre en grønn luftfart mulig?
Vi hører fra Norges forhandlingssjef Henrik Hallgreim Eriksen direkte fra Nordens paviljong i Glasgow. Young Key Listener Elise Sørensen er på plass ved Nordens hub i Helsinki, der hun kommer med utfordringer til panelet vi får høre fra i Oslo: Olav Mosvold Larsen, leder for klimaprogrammet i Avinor, Lars Resare, leder for bærekraft i SAS. Politikerne er også på plass.
Kan vi tro på at vi skal reise med el-fly i 2030 – eller er det hele en utopi? Hvilke andre løsninger finnes? Bli klokere etter dette arrangementet fra Nordisk ministerråd og ZERO.
Boklansering og debatt: Norge – en humanitær stormakt?
Tankesmien Agenda og Senter for Utvikling og Miljø (SUM) inviterer til boklansering og paneldiskusjon om boka «Do Gooders at the End of Aid. Scandinavian Humanitarianism in the 21st Century».
Tid og sted: 4. november, 2021 9:00 – 10:00, Kulturhuset
Boka er redigert av Kristian Bjørkdahl og Antoine de Bengy Puyvallée og argumenterer for at Norges og Skandinavias rykte og identitet om «å være god» i sitt internasjonale engasjementet har blitt en nyttig ressurs (en «merkevare») som kan brukes til å gi utenrikspolitikk og ideer legitimitet, samt å oppnå kommersielle, diplomatiske eller sikkerhetsinteresser. Boka forklarer også et paradoks: Nordmenn ønsker å bidra til global utvikling, samtidig som veldig få har kunnskap eller interesse om hvordan, hvorfor og for hvilke resultater bistandsbudsjettet brukes.
Det vil først bli en kort presentasjon av boka fra Kristian Bjørkedahl, før en paneldiskusjon om dens påstander og problemstillinger, samt om aktuelle temaer som globale fellesgoder og tilgang til covid-19-vaksiner.
Panelet består av:
- Bjørg Sandkjær, statssekretær (Sp)
- Antoine de Bengy Puyvallée, doktorgradsstipendiat SUM, UiO
- Kari Helene Partapuoli, generalsekretær, Plan Norge
- Catharina Bu, internasjonal rådgiver, Tankesmien Agenda
Ordstyrer: Nikolai Hegertun, seniorrådgiver, Norad
Konstruksjonen av Norden: Verdsmeistrar i likestilling
Korleis blei Norden verdsmeister i likestilling? Kor likestilte er vi eigentleg? Professor i historie Eirinn Larsen held foredrag.
Tid og sted: 14. okt. 2021 19:00 – 20:00, Nasjonalbiblioteket - Målstova
År etter år viser dei globale likestillingsindeksane det same – at dei fem nordiske landa er best på å jamne ut kjønnsforskjellar. Men korleis blei Norden verdsmeister i likestilling? Kor likestilte er vi eigentleg? Og korleis blir likestilling brukt i den nasjonale og regionale merkevarebygginga av Norden? Eirinn Larsen, professor i historie ved Universitetet i Oslo, trekkjer i dette foredraget vekslar på historiske, transnasjonale og samtidige perspektiv for å forklare posisjonen til feminismen i Norden – i grenselandet mellom sivilsamfunn, stat og merkevare.
Korleis blei vi Norden? Kvar kjem ideen om Norden frå, og kva er eigentleg det nordiske? I ein serie arrangement gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege forskingssatsinga UiO: Norden utforske ideen om den nordiske fellesskapen — frå mellomalderen og fram til i dag. Kva har historisk sett ført oss nærare naboane våre, og kva slags krefter og hendingar har trekt oss frå kvarandre? Kva har leia oss fram mot den nordiske modellen — med vekt på likskap, likestilling, velferd og tillit — og korleis står vi i Norden rusta til å møte utfordringane i samtida og framtida? Gjennom foredrag, samtalar og digital formidling vil serien ta opp dei store spørsmåla om Nordens fortid og framtid.
Arrangementet er gratis og ope for publikum i lokala til Nasjonalbiblioteket på Solli plass.
Arrangementet blir strøymt direkte på nb.no og på Facebook. Du treng ikkje billett for å sjå den digitale sendinga.
Fredsnasjonen, eller Likestillingslandet? Konkurransen om Norge som merkevare
Er vi best på likestilling, fred, eller begge deler? Bli klokere på hvordan Norge bygger merkevare i utenrikspolitikk og diplomati.
Tid og sted: 28. sep. 2021 19:00 – 20:00, Litteraturhuset i Oslo- Berner kjelleren, Wergelandsveien 29
Norge har et sterkt nasjonalt selvbilde som likestillingsforkjemper og fredsnasjon. Mens systematisk integrering av likestillingsperspektiver har stått på dagsordenen i norsk utviklingssamarbeid i flere tiår, er integreringen av likestilling i fredsengasjementet av nyere dato.
I sitt bidrag til boken Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region (Routledge, 2021) utforsker Inger Skjelsbæk og Torunn Tryggestad skjæringspunktet mellom likestilling og fredsengasjement i norsk utenrikspolitikk.
Program
Hovedinnlegg ved Inger Skjelsbæk, professor i psykologi og senterleder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO: Forholdet mellom Norges fredsarbeid og likestillingsarbeid. I diskusjonen kommer vi inn på spørsmål som:
- Hvordan kan vi forstå likestilling som utenrikspolitisk valuta for Norge?
- Hvordan påvirkes Norges fredsengasjement av likestilling?
Paneldiskusjon
Tore Rem, leder for UiO:Norden (moderator)
Inger Skjelsbæk, professor og senterleder ved senter for tverrfaglig kjønnsforskning
Hallvard Leira, forsker på utenrikspolitikk og diplomati ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Sigrun Marie Moss, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo
Arrangementet er gratis og åpent for alle interesserte.
Konstruksjonen av Norden: Natursyn
Samtale mellom Dag O. Hessen, Elin Anna Labba, Sverker Sörlin og Marius Timmann Mjaaland.
Tid og sted: 27. sep. 2021 19:00 – 20:00, Målstova/ nb.no
Vi tenker gjerne at vi har et spesielt inderlig forhold til naturen i Norden, omringet av et variert landskap med vidder og fjell, fjorder og sjøer, daler og åkere.På hvilke måter har mennesker i Norden benyttet seg av naturen? Hva kjennetegner, og hva er det som har formet nordiske natursyn? Og på hvilke måter er disse sammensatt av selvmotsigelser og paradokser knyttet til romantikk, identitet, forbruk og ødeleggelse?Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Elin Anna Labba er journalist og forfatter og Sverker Sörliner professor i miljøhistorie ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. De møtes til en samtale om nordisk natursyn, ledet av Marius Timmann Mjaaland, professor i teologi ved Universitetet i Oslo og leder av forskningsprosjektet «Ecodisturb» ved UiO:Norden.
Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO: Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – fra middelalderen og fram til i dag.
Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen – dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit – og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer?
Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid.
Konstruksjonen av Norden: Arbeidarrørsler
Samtale med Åsa Linderborg, Jonas Bals og Linn Stalsberg
Tid og sted: 1. sep. 2021 19:00 – 20:00, nb.no/ Facebook
Vi peiker ofte på det organiserte arbeidslivet som ein grunnpilar i den såkalla nordiske modellen. Men i mellomkrigstida hadde Sverige og Noreg flest streikar og arbeidskonfliktar i Europa. Korleis heng dette saman? Var dei nordiske arbeidarrørslene annleis enn andre på 1900-talet, og er dei det i dag? Kva slags politisk kraft har arbeidarrørslene vore i dei nordiske landa, og kva verktøy har dei nytta seg av? Historikar og forfattar Åsa Linderborg og skribent og fagforeiningsmann Jonas Bals snakkar om historia til dei nordiske arbeidarrørslene. Samtalen blir leia av forfattar og journalist Linn Stalsberg.
Arrangementet er i Målstova på Nasjonalbiblioteket.
Korleis blei vi Norden? Kvar kjem ideen om Norden frå, og kva er eigentleg det nordiske? I ein serie arrangement gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege forskingssatsinga UiO: Norden utforske ideen om den nordiske fellesskapen — frå mellomalderen og fram til i dag.
Kva har historisk sett ført oss nærare naboane våre, og kva slags krefter og hendingar har trekt oss frå kvarandre? Kva har leia oss fram mot den nordiske modellen — med vekt på likskap, likestilling, velferd og tillit — og korleis står vi i Norden rusta til å møte utfordringane i samtida og framtida?
Gjennom foredrag, samtalar og digital formidling vil serien ta opp dei store spørsmåla om Nordens fortid og framtid.
Høstkonferanse: Hva er god styring?
Styring er tiltak for å sikre effektiv måloppnåelse, innenfor gitte rammer og regler. Men hva er god styring? Og hvordan oppnår vi dette?
Tid og sted: 31. aug. 2021 08:45 – 11:15, Domus Juridica, aud. 3
Arrangementet er åpent for fysisk deltakelse, og anbefalte hensyn til smittevern vil bli ivaretatt. Det er også mulig å følge arrangementet via streaming. Påmelding kreves i begge tilfeller.
Program
08:45 Registrering og kaffe
09:00 Velkommen ved Åse Gornitzka, prorektor ved Universitetet i Oslo
Väd er god samhällsstyrning? Bo Rothstein, professor ved Universitet i Göteborg
Hva er god styring i praksis? Hilde Singsaas, direktør i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Hva er god styring? Rune Sørensen, professor ved Handelshøyskolen BI
God styring - ut fra hvilke kriterier? Cathrine Holst, professor ved Universitetet i Oslo
Panelsamtale ledet av Aslak Bonde
Slutt 11:15
Arrangør
Partnerforum
UiO:Norden-samtalen: Likestilte Norden?
Korleis tener Norden på eit likestilt rykte, og kva konsekvensar har det for samfunna våre? Vi setter nordisk likestilling på agendaen under Arendalsuka.
Tid og sted: 20. aug. 2021 10:00 – 11:00, Nordens telt, Arendal
Vi høyrer ofte at dei nordiske landa er blant dei mest likestilte i verda. Lik lønn for likt arbeid er ein lovfestet rett, det same er betalt foreldrepermisjon. Få, om nokon, har det så bra som oss. Men kan det vere at vi ikkje er fullt så likestilte som vi likar å tru? Korleis tener Norden på eit likestilt rykte, og kva konsekvensar har det for samfunna våre?
Likestillinga er ikkje spikra i stein, den er ikkje lik for alle. For korleis kan det ha seg at #metoo slo ned så ulikt i Norden? Og kvifor er det sånn at den nordiske arbeidsmarknaden er prega av kjønnssegregering – der folk i typiske «kvinneyrker» framleis tener dårlegare enn menn?
UiO:Norden er ei verdsleiande, tverrfagleg forskingssatsing på Norden og dei nordiske landa i ein internasjonal kontekst. Under Arendalsuka inviterer vi til samtale om nordisk likestilling mellom Malcom Langford (erstatter Inger Skjelsbæk), Eirinn Larsen og Tore Rem.
UiO:Norden på Norsk Litteraturfestival
Den nordiske modellen, grønn litteratur og vikinger - UiO:Norden er samarbeidspartner med Norsk Litteraturfestival.
Tid og sted: 27. mai 2021 19:00 – 29. mai 2021 13:00, Lillehammer
Temaet for årets versjon av Norsk Litteraturfestival er Norden. Forskere fra UiO:Norden deltar i flere av arrangementene. Her finner du en oversikt:
Litterær festaften
Torsdag 27. mai, klokka 19:00 - 21:00.
Fra programmet: "Skal vi tro ryktet er nordiske land både lykkelige, likestilte og velfungerende. Tilliten er høy, og samholdet står sterkt. Men hva er egentlig dette nordiske? Hvordan ble vi sånn? Og i hvilken grad er Norden rusta til å håndtere utfordringene som kommer? Kalle Moene, Eirinn Larsen, Cathrine Holst og Tore Rem fra UiO Norden gjør oss litt klokere om våre Nordiske verdier."
Grønn litteratur
Fredag 28. mai, klokka 14:00 - 14:50.
Fra programmet: "Mennesket og naturen – vi får, vi tar, vi takkar, og vi skjemst. Kva for rolle spelar forholdet vårt til naturen i nordisk samtidslitteratur? Kva slags impulsar kan forfattarar hente i økokritikken, og kva kan forskarane lære av litteraturen?
Sissel Furuseth, Brit Bildøen og Espen Stueland. Moderator: Kristina Leganger Iversen."
Vikingar: Nordens mest kjente merkevare?
Lørdag 29. mai, klokka 12:00 - 12:50.
Fra programmet: "Vi er mange som stadig vekk lar oss fascinere av vikingane, både i og utanfor Norden. Men kva er det eigentleg som formar synet vårt på denne tida? Korleis er forholdet mellom forsking og populærkultur? Historikarar og forfattarar møtest til samtale. Med Jon Gunnar Jørgensen, Bergsveinn Birgisson, Tore Skeie og Mona Ringvej."
Konstruksjonen av Norden: Det moderne gjennombrudd
Samtale med Jens Bjerring-Hansen, Narve Fulsås, Ulrike Spring og Mona Ringvej
Tid og sted: 19. mai 2021 19:00 – 20:00, nb.no / Facebook
Den danske litteraturkritikeren og litteraturforskeren Georg Brandes formulerte på 1870-tallet en kritikk av romantikken og et ønske om en mer realistisk og naturalistisk litteratur. Samtidig tegnet han bildet av et tilbakeliggende Norden, og manet til opprør mot reaksjonen. En rekke nordiske forfattere, blant dem Henrik Ibsen og August Strindberg, sluttet på ulike vis opp om Brandes’ program.
Men hva lå egentlig i dette moderne gjennombruddet, og i hvilken grad ble det en fellesnordisk bevegelse? Og hva med kvinnenes stilling? Hva var det i det hele tatt i de nordiske samfunnene som ga grobunn for Brandes’ og hans likesinnedes ideer, og hvordan har disse eventuelt formet dagens nordiske samfunn?
Jens Bjerring-Hansen er lektor i nordiske studier og språkvitenskap ved Københavns universitet, Narve Fulsås er professor i historie ved Universitetet i Tromsø og Ulrike Spring er professor i historie ved Universitetet i Oslo. De møtes til en samtale ledet av forfatter og historiker Mona Ringvej.
Dette er et digitalt arrangement. Arrangementet strømmes live på nb.no og Facebook.
Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – fra middelalderen og fram til i dag.
Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen – dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit – og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer?
Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid.
Konstruksjonen av Norden: Skandinavisme og skandinaviske sympatier
Foredrag ved Ruth Hemstad
Tid og sted: 6. mai 2021 19:00 – 20:00, nb.no / Facebook
«Jeg er en Skandinav!» erklærte H.C. Andersen entusiastisk etter et besøk i Sverige i 1837. Han var en av mange i den panskandinaviske bevegelsen som begeistret oppdaget at de ikke bare var danske, norske eller svenske, men også en del av en større skandinavisk familie.
På midten av 1800-tallet var det mange som delte de skandinaviske sympatier, og som drømte om Nordens enhet – kulturelt og/eller politisk. Dagens forestillinger om «nordisk identitet» er formet og konstruert historisk. 1800-tallet – nasjonalismens århundre – var en særlig viktig periode i den prosessen, og skandinavismen som idé og bevegelse var av avgjørende betydning.
Ruth Hemstad er førsteamanuensis II i historie ved Universitetet i Oslo, historiker ved Nasjonalbiblioteket og ekspert på 1800-tallet i norsk og nordisk historie.
- Dette er et digitalt arrangement. Arrangementet strømmes live på nb.no og Facebook.
Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – fra middelalderen og fram til i dag.
Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen – dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit – og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer?
Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid.
Konstruksjonen av Norden: Opplysningstida
Samtale med Frederik Stjernfelt, Ellen Krefting, Trygve Riiser Gundersen og Helge Jordheim.
Tid og sted: 27. apr. 2021 19:00 – 20:00, nb.no / Facebook
I standardforteljinga til den vestlege kulturen la vitskap, rasjonalitet og nye politiske idear grunnlaget for vekst og framgang i perioden vi kallar “opplysingstida”. Men korleis gjekk dette for seg i den nordlege utkanten av Europa? Hadde vi ei opplysingstid i Norden, og korleis skilde ho seg i så fall frå andre land? Er det kanskje meir rett å snakke om fleire opplysingstider?
I denne samtalen vil vi sjå på forskjellane i Norden på 1700-talet, og på korleis idear og strøymingar frå denne tida kan stå i samband med det moderne Norden. Frederik Stjernfelt er professor ved Aalborg Universitet, Ellen Krefting er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo og Trygve Riiser Gundersen er forleggar og forfattar. Dei møtest til ein samtale om nordisk opplysing leia av Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.
- Dette er eit digitalt arrangement. Arrangementet blir strøymt live på nb.no og Facebook.
Konstruksjonen av Norden
Korleis blei vi Norden? Kvar kjem ideen om Norden frå, og kva er eigentleg det nordiske?
I ein serie arrangement gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege forskingssatsinga UiO: Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet — frå mellomalderen og fram til i dag.
Kva har historisk sett ført oss nærare naboane våre, og kva slags krefter og hendingar har trekt oss frå kvarandre? Kva har leia oss fram mot den nordiske modellen — med vekt på likskap, likestilling, velferd og tillit — og korleis står vi i Norden rusta til å møte utfordringane i samtida og framtida?
Gjennom foredrag, samtalar og digital formidling vil serien ta opp dei store spørsmåla om Nordens fortid og framtid.
Konstruksjonen av Norden: Draumen om nordisk storheit
Foredrag ved Anne Eriksen
Tid og sted: 24. feb. 2021 19:00 – 20:00, Facebook og nb.no
Da den norske adelsmannen Johannes Lilienskiold døde i 1703, let han etter seg to store og rikt illustrerte bøker med titlane Nordens Ære-støtte og De italienske Kongers Historier.
Bøkene fortel om urgamle folkestammer frå Norden som vandra mot sør og overtok det romerske imperiet.
Nordisk storheit
Lillienskiold si plassering av Nordens menneske som eit gamalt folkeslag sikra dei nærleik til Gud, og med folkevandringa sørover gjorde han dei også til sentrale aktørar i europeisk historie og til herskarar over kontinentet.
Kor kom disse tankane om nordisk storheit frå, og kva fekk dei å seie?
Anne Eriksen er professor i folkloristikk ved Universitetet i Oslo, og har skrive ei rekke bøker om mellom anna historieforståing, kunnskapshistorie og kulturminne.
Konstruksjonen av Norden
Korleis blei vi Norden? Kor kjem ideen om Norden frå, og kva utgjer eigentleg det nordiske?
I ein serie arrangement gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege forskingssatsinga UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – frå mellomalderen og fram til i dag.
Kva har historisk sett ført oss nærmare naboane våre, og kva slags krefter og hendingar har trekt oss frå kvarandre? Kva har leia oss fram mot den nordiske modellen – med vekt på likskap, likestilling, velferd og tillit – og korleis står vi i Norden rusta til å møte utfordringar i samtida og i framtida?
Gjennom føredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg dei store spørsmåla om Nordens fortid og framtid.
Konstruksjonen av Norden: Da Sverige var arvefienden
Foredrag ved Ola Teige
Tid og sted: 10. feb. 2021 19:00 – 20:00, Facebook og nb.no
I store deler av vår felles historie var det ikke samarbeid, men krig som preget Norden. Danmark-Norge og Sverige utkjempet et titalls kriger mellom 1563 og 1720 om herredømmet i Norden.
Et dramatisk toppunkt i denne lange rivaliseringen kom under Den store nordiske krig, som vi i dag kjenner best gjennom heltehistorier om Tordenskiold og fortellinger om Karl 12.s angivelig mystiske død utenfor murene på Fredriksten for 103 år siden.
Den store nordiske krig
Men Den store nordiske krig var mye mer enn dette. Den elleve år lange krigen ble utkjempet over hele Nord-Europa, både til vanns og til lands, den innebar invasjoner og okkupasjoner, enorme mobiliseringer av mennesker og ressurser, og tunge byrder for sivilbefolkningen.
Slutten på krigen markerte dessuten begynnelsen på en 80 år lang og uvant fredsperiode, som innebar at statene i Norden samarbeidet og forholdt seg til hverandre på nye måter.
Ola Teige er førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Volda, og foredrar om krigen som virvlet opp talløse liv i alle lag i samfunnet.
Konstruksjonen av Norden
Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i?
I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – fra middelalderen og fram til i dag.
Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen – dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit – og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer?
Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid.
Konstruksjonen av Norden: Mellomalderen
Kva slags førestillingar fanst om Norden i Danmark, Sverige, Noreg og Island i mellomalderen? Korleis var naboskapen, og korleis såg omverda på oss?
Tid og sted: 21. jan. 2021 19:00 – 20:00, nb.no og Facebook
Dette er eit digitalt arrangement. Arrangementet blir strøymt på nb.no og Facebook.
Islandske Bergsveinn Birgisson er doktor i norrøn filologi og forfattar av både historiske fagbøker og romanar frå vikingtida til 1700-talet, sist «Reisen til livsvannet» og «Mannen fra middelalderen». Han møter filolog og kritikar Carline Tromp til samtale om Norden i mellomalderen.
Korleis blei vi Norden? Kor kjem ideen om Norden frå, og kva utgjer eigentleg det nordiske?
I ein serie arrangement gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege forskingssatsinga UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – frå mellomalderen og fram til i dag.
Kva har historisk sett ført oss nærmare naboane våre, og kva slags krefter og hendingar har trekt oss frå kvarandre? Kva har leia oss fram mot den nordiske modellen – med vekt på likskap, likestilling, velferd og tillit – og korleis står vi i Norden rusta til å møte utfordringar i samtida og i framtida?
Gjennom føredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg dei store spørsmåla om Nordens fortid og framtid.
2020
Nedstengt oppvekst
Kva for kostnadar får det for barn og unge når samfunnet stenger ned? Går det utover familielivet? Tapar dei utdanning? Eller blir det kanskje mindre digital mobbing når alt skjer på nett? Ny forsking gir svar.
Tid og sted: – , Streames live frå Litteraturhuset i Oslo
Arrangementet blir streama live, er gratis og ope for alle.
Dette er eit heildigitalt arrangement, det er ikkje mogeleg å vere publikum i salen.
Samtalen blir streama live på facebook.
Sidan våren 2020 har samfunnet vårt vore i ein nedstengt unntakstilstand. Restriksjonane som mange spådde ville gå over til påske, er framleis gjeldande.
Nedstengt oppvekst
UiO:Norden stiller spørsmål om korleis dette påverkar barn og unge i dag. Var det naudsynt å stenge skulane og barnehagane, eller blei kostnadane for høge? Og kva skjer med barn og unge, når bortimot heile det sosiale livet blir flytta over på skjerm?
Under UiO:Norden-samtalen vil forskarar frå «Living the Nordic Model» legge fram heilt nye funn, som forklarar korleis restriksjonane påverkar barn og unge - både i ein nordisk og europeisk kontekst.
Deltakarar
Arrangementet startar med ei innleiing frå forskargruppa «Living the Nordic Model», før vi held fram med ein panelsamtale om funna. Samtalen vil bli leia av UiO:Norden-direktør Tore Rem. Dette er deltakarane:
- Trond-Viggo Torgersen, lege og tidlegare barneombud.
- Elisabeth Staksrud, professor i medievitskap og leiar av forskargruppa Living the Nordic Model.
- Kristinn Hegna, professor i utdanningsvitskap og kordinator for forskargruppa Living the Nordic Model.
- Pål Suren, forskar på barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet. Medlem av tverrsektoriell gruppe ved Bufdir som vurderar konsekvensar av smitteverntiltaka.
- Tore Rem, direktør for UiO:Norden.
Om UiO: Norden-samtalen
Arrangementet er ein del av «UiO: Norden-samtalen», ein arena for samtale om aktuelle nordiske spørsmål.
Kvar samtale blir innleia av forskarar tilknytt den tverrfaglege forskingssatsinga UiO: Norden ved Universitetet i Oslo. Gjennom månadlege arrangement denne hausten vil vi løfte fram ny forsking som kan gje nye perspektiv, både på dagsaktuelle emnar og på vår felles historie.
STREAMES: Oppskriften på lykke
Mens vi sitter koronaisolert i hver vår sofa, kryper mørketida innover landet. Hva passer da bedre enn å undersøke hvorfor vi i Norden er så lykkelige?
Tid og sted: – , Zoom (webinar)
Arrangementet blir streama live på Facebook, det er ikke nødvendig med påmelding for å følge streamen.
Dette er et heldigitalt arrangement, det er ikke mulig å være publikum i salen.
Er det mulig å måle lykke? Finnes det en oppskrift?
Igjen og igjen skårer nordiske land høyt på de internasjonale «lykkeindeksene». Sammen med Sveits er det gjerne Danmark, Norge og Finland som ender på topp. Sist finnene vant kåringen, førte det til store protester fra vårt nabofolk. De var ikke så lykkelige som verden ville ha det til, mente de selv.
Innledning ved Tori Loven Kirkebø
Vi lurer på hvordan vinnerne bruker slike undersøkelser i sin nasjonale omdømmebygging, ikke minst her i Norden. Tori Loven Kirkebø, forsker ved prosjektet «Nordic Branding», vil innlede om tallene bak lykkeindeksene, og hva de faktisk sier oss. Hva gjør det med oss her i Norden å måtte leve med stempelet som lykkeligst i verden?
Samtale om lykke
Innledningen blir etterfulgt av en samtale om nordisk lykke mellom Tori Loven Kirkebø, Harald Eia og Ragnhild Bang Nes, ledet av UiO:Nordens direktør Tore Rem.
- Tori Loven Kirkebø er forsker ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
- Harald Eia er programleder for NRK-programserien «Sånn er Norge». Der utforsker han hva som gjør Norge og Norden til verdens lykkeligste samfunn.
- Ragnhild Bang Nes er lykkeforsker, og arbeider ved Folkehelseinstituttet og UiO.
Om UiO:Norden-samtalen
Dette arrangementet er en del av «UiO:Norden-samtalen», en arena for samtale om aktuelle nordiske spørsmål. Hver samtale innledes av forskere tilknyttet den tverrfaglige forskningssatsingen UiO:Norden ved Universitetet i Oslo. Gjennom månedlige arrangementer denne høsten vil vi løfte fram forskning som kan gi nye perspektiver både på dagsaktuelle emner og på vår felles historie.
Norden i amerikansk politikk: Draum eller mareritt?
Kva for rolle spelar Norden i amerikansk politikk? Kva slags bilete skapar amerikanske politikarar av det nordiske? Vil presidentvalet i haust påverke korleis Norden ser på USA - og vice versa?
Tid og sted: – , Litteraturhuset i Oslo og stream på YouTube
Arrangementet er gratis, men krev registrering på førehand for dei som ønskjer å vere publikum i salen. Det er også mogeleg å følgje stream frå salen.
Om arrangementet
Arrangementet er ein del av «UiO:Norden-samtalen», ein arena for samtale om aktuelle nordiske spørsmål.
Det nærmar seg presidentval på den andre sida av Atlanterhavet. Vi tar eit djupdykk inn i amerikansk politikk for å betre forstå forholdet mellom USA og dei nordiske landa.
Kva for konsekvensar har det for amerikansk politikk når sosialisme er like attraktivt som kapitalisme for fleirtalet av dei under 30? Og i kva grad blir vårt sjølvbilete i Norden påverka av den politiske debatten i USA?
Innleiing ved Haldor Byrkjeflot
Heilt sidan Bernie Sanders brukte Norden som eit forbilde under det demokratiske primærvalet i 2016, har den norske modellen vore eit tema i aktuell politisk debatt i USA.
Demokraten Sanders er kanskje blant dei få som ønskjer nordisk sosialisme inn i Det kvite hus, men det er eit stort spenn frå Sanders til sittande president Donald Trump – som har nytta Norden som skremmebilete.
I USA blir Norden framstilt forskjellig alt ut frå kva for politisk retning du lyttar til. Professor Haldor Byrkjeflot ved forskargruppa «Sivilsamfunn i Norden», vil i si innleiing gi eit innblikk i kvar Norden står i amerikansk politikk.
Samtale om USA og Norden
Etter innleiinga vil direktør for UiO:Norden, Tore Rem, leie ein panelsamtale mellom Kalle Moene, Vårin Alme, Bente Kalsnes og Hilmar Mjelde.
- Haldor Byrkjeflot deltar i forskargruppa «Sivilsamfunn i Norden» ved UiO:Norden, og forskar på den nordiske modellen.
- Kalle Moene er prosjektleiar for forskargruppa «Nordic Welfare Developments» ved UiO:Norden, som forskar på framveksten av den nordiske velferdsstaten.
- Vårin Alme er statsvitar og kommentator på AmerikanskPolitikk.no. Ei av stemmene i podkasten «2020».
- Bente Kalsnes forskar på politisk bruk av sosiale medium, politisk kommunikasjon, desinformasjon og falske nyhende ved Høyskolen Kristiania.
- Hilmar Mjelde forskar på amerikansk politikk og skandinavisk innvandringsdebatt ved Universitetet i Bergen. Spådde at Donald Trump ville vinne presidentvalet i 2016.
Om UiO:Norden-samtalen
Kvar samtale blir innleia av forskarar tilknytt den tverrfaglege forskingssatsinga UiO: Norden ved Universitetet i Oslo. Gjennom månadlege arrangement denne hausten vil vi løfte fram ny forsking som kan gje nye perspektiv, både på dagsaktuelle emnar og på vår felles historie.
Koronagenerasjonen: konsekvensar i utdanning
Har den formelle eksamensavviklinga under nedstenginga av utdanningsinstitusjonane våren 2020 skapt problem for elevar og studentars veg vidare?
Tid og sted: – , Zoom
Om arrangementet
«Koronagenerasjonen» er alle dei elevane og studentane som fekk vitnemåla sine endra våren 2020, som følgje av avlyste eller endra eksamenar grunna koronaviruset.
24. september 2020 inviterar UiO:Norden-prosjektet NordEd til eit seminar om konsekvensane av nedstenginga av utdanningsinstutisjonane våren 2020.
Fekk elevar og studentar svekka moglegheiter til å komme inn på skuler eller studium dei ønskja seg? Vil det hefte ved legitimiteten til desse elevane og studentane sine vitnemål at eksamen ikkje blei gjennomfør på vanleg måte?
I tillegg til forsking om nedstenginga i Noreg, blir det også presentert nordiske og europeiske perspektiv.
Program
- Innledning v/ Inga Bostad, prosjektleder NordEd, og Sverre Tveit, prosjektkoordinator NordEd
- Erfaringer med Korona i grunnskolen v/ Marte Blikstad-Balas, mfl, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
- Erfaringer med Korona i videregående skole v/ Lise Vikan Sandvik mfl, Institutt for lærerutdanning, NTNU
- Spørsmål om Korona til skolenorge v/ Roger André Federici, NIFU
- Erfaringer med Korona i høyere utdanning v/ Inger Marie Dalehefte mfl, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Agder
- Svenskenes erfaringer med Korona i skole og høyere utdanning v/ Christian Lundahl, Örebro universitet
- European experiences of Covid19, AEA-Europe Assessment Cultures SIG v/ Andrew Watts, Cambridge Assessment
- Spørsmål og svar fra tilhørere
- Kommentar fra Malcolm Langford, CELL, UiO
- Kommentar fra Øystein Gilje, FIKS, UiO
- Plenumsdiskusjon med bidragsyterne og spørsmål fra tilhørere
- Avslutning v/ Sverre Tveit, prosjektkoordinator NordEd
Påmelding
Arrangementet kan du følgje fysisk på Blindern eller via Zoom.
Spørsmål kan rettast til Sverre Tveit.
Webinar med sir Anthony Giddens: Hva nå? Covid-19 og den framtidige verdensorden
UiO:Norden og Senter for utvikling og miljø (SUM) inviterer til webinar med Arne Næss-professor Anthony Giddens om utfordringer knyttet til digitalisering, robotisering og Covid-19.
Tid og sted: – , Zoom
Sir Anthony Giddens skal snakke om hvordan utfordringer knyttet til kombinasjonen digitalisering, robotisering og Covid-19 vil påvirke det moderne politiske, økonomiske og kulturelle landskapet. Webinaret består av en kort introduksjon av Nina Witoszek, sir Giddens' foredrag og spørsmålsrunde.