English version of this page

Sivilsamfunn i Norden (avsluttet)

Hvordan har sivilsamfunns globale, transnasjonale og regionale interaksjoner formet ideer om Norden?

Svart-hvitt fotografi. Menn og kvinner sitter på stoler langs rommets vegger, med et stort bord i midten. Det norske flagg henger på bakveggen.

Samling i Norsk Luthersk Misjonssamband. 

Foto: NLM-arkivet

Om prosjektet

«Sivilsamfunn i Norden. Globale, transnasjonale og regionale interaksjoner etter 1800» har undersøkt utviklingen av sivilsamfunnet i de nordiske landene fra 1800 til i dag gjennom historiske, transnasjonale og komparative studier.

Ved å se på sivilsamfunnet – som en sfære mellom staten, markedet og det private – og dets spesifikke utvikling i Norden har forskergruppen bidratt med nye perspektiver på politiske, sosiale og kulturelle ideer og praksiser som er blitt oppfattet som særlig nordiske.

Mål

Forskergruppen har undersøkt foreningsliv, organisasjoner og annen frivillig virksomhet i Norden med utgangspunkt i tre sentrale aspekter som over tid har formet ideer om og erfaringer med Norden og ‘den nordiske modellen’:

  1. Forholdet mellom sivilsamfunnet og staten − som i Norden ofte har vært mer preget av interaksjon og samarbeid enn konflikt og avstand
  2. Det utbredte transnasjonale nordiske samarbeidet og dets utvikling fra 1800-tallet
  3. Sivilsamfunnets rolle i nordisk internasjonalt engasjement, samt transnasjonal politisk aktivisme og møter med det globale

Organisering

Forskergruppen har bestått av et 30-talls forskere fra Universitetet i Oslo og andre universitet i Norden, Nederland og Storbritannia, fra historie, jus, statsvitenskap, retorikk, filosofi, sosiologi og litteraturvitenskap. 

Gruppen, som har vært ledet av Sunniva Engh, Ruth Hemstad og Klaus Nathaus, har vært basert ved Institutt for arkeologi, konservering og historie og samarbeidet med Senter for utvikling og miljø og Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo samt med Copenhagen Business School. 

Prosjektets hovedside er på engelsk. 

Varighet

Februar 2020 - desember 2023

Arrangementer

2023

Brevene som utløste utvandringen fra Norge til Amerika

Henrik Olav Mathiesen i forskergruppa vil presentere en skisse til artikkel om det som muligens var den utløsende årsaken til utvandringen fra Norge til Amerika: flere brev fra Gjert Hovland skrevet og sendt fra New York i 1835.

Tid og sted: 27. apr. 2023 12:15 – 14:00, Niels Treschows hus, 5. etasje: Håndbiblioteket (534)

Tidligere forklaringer på utvandringens begynnelse har angitt brev og hjemkomne utvandrere som den utløsende årsaken, uten en nærmere undersøkelse av hva og hvem. Henrik Olav Mathiesen mener at disse brevene og tilbakevendte utvandrere kan spesifiseres til tre identifiserbare brev som ble spredt i Norge i løpet av 1835 og 1836, og til en oppnevnt budbringer, som tok disse brevene med seg.

Seminaret arrangeres i samarbeid med forskergruppa Demokrati, frihet og grenser.


Transatlantiske demokratiske forbindelser

Aud Tønnessen ved Teologisk fakultet og Terje Rasmussen ved Institutt for medier og kommunikasjon presenterer sine pågående prosjekter i tilknytning til det planlagte prosjektet.

Tid og sted: 23. mars 2023 12:15 – 14:00, Håndbiblioteket, Niels Treschows hus (534)

Selv om søknaden TransValue ikke fikk tilslag, jobber gruppa videre med tematikken. Aud Tønnessen ved Teologisk fakultet og Terje Rasmussen ved Institutt for medier og kommunikasjon presenterer sine pågående prosjekter.

Aud Tønnessen har i lengre tid arbeidet biografisk med Aasta Hansteen og hennes opphold i USA.

Terje Rasmussen vil presentere sine pågående undersøkelser av Ole Munch-Ræders reiser og beretninger fra 1840-årene om demokratiet i Amerika.

Seminaret arrangeres i samarbeid med forskergruppa Demokrati, frihet og grenser.


Nytt prosjekt: Objections to Democracy

Øystein Sørensen og Elisabetta Cassina Wolff, presenterer det nye UiO:Demokrati-finansierte prosjektet Objections to Democracy.

Tid og sted: 23. feb. 2023 12:15 – 14:00, Håndbiblioteket, Niels Treschows hus (534)

Øystein Sørensen og Elisabetta Cassina Wolff vil presentere sine delprosjekter og søke innspill fra gruppa.

Seminaret arrangeres i samarbeid med forskergruppa Demokrati, frihet og grenser.


Foreningsvedtekter og sivilsamfunn: historiske og rettslige perspektiver på en normativ praksis. Del II

Vi inviterer til 2. runde av workshop.

Tid og sted: 15. feb. 2023 12:00 – 16:00, Rettshistorisk samling, 1. etasje, Domus Biblioteca

I denne workshopen går vi videre med å kartlegge ulike former for selskaps- og foreningsvedtekter fra 1800-tallet av og gi bidrag til typologi og faglig innordning av slik vedtektspraksis. Dessuten vil vi undersøke om hvordan vedtekter, enten lokale, individuelle eller andre med videre virkefelt, kan forståes som initierende mikronormative prosesser i samfunnet.

Workshopen er et samarbeid mellom Forskergruppen for rett, samfunn og historisk endring og UiO:Norden - Nordic Civil Societies.

Denne workshopen er den andre av to. Den første fant sted 28. september 2022.

Program
  • Velkommen ved Dag Michalsen (UiO)
  • Marthe Hommerstad (NB): Deltakelse og formuleringskompetanse – de første skritt mot et organisert sivilsamfunn ved sogneselskapene og tilgrensende herligheter
  • Siri Bernssen (UiB): Kvinnenes Storting: Norske kvinders nationalraad
  • Lars Kvestad (UiB): Foreningsvedtekter sett frå eit eigedomsperspektiv
  • Ruth Hemstad (NB/UiO): Skandinaviske foreninger i og utenfor Skandinavia og pan-nasjonale (vedtekts)praksiser
  • Ola Mestad (UiO): Forsamlings- og foreiningsfridom
  • Oppsummerende diskusjon og veien videre mht. bokprosjekt.

2022

Italiensk holocaust-minnestudie og transatlantisk arbeiderbevegelse

Elisabetta Cassina Wolff presenterer sitt pågående prosjekt om italiensk holocaust-minne.

Eirik Wig Sundvall, med sin samarbeidspartner Byron Rom-Jensen (Universitetet i Helsinki) presenterer sitt nye, NFR-finansierte prosjekt om transatlantisk arbeiderbevegelse.

Tid og sted: 8. des. 2022 12:15 – 14:00, Henrik Wergelands hus 210 and Zoom

Elisabetta Cassina Wolff legger frem og får tilbakemeldinger på artikkelutkastet «Jødenes skjebne i Italia under fascismen og selektiv hukommelse etter krigen: Hvorfor glemte italienere Holocaust i sitt eget land?»

Eirik Wig Sundvall og hans samarbeidspartner Byron Rom-Jensen (Universitetet i Helsinki) presenterer sitt nye NFR-prosjekt, «Labor Entanglements across the Atlantic: US-Scandinavian Activism, Networks and Visions for Society in the Twentieth Century».

Seminaret arrangeres i samarbeid med forskergruppa Demokrati, frihet og grenser.


Foreningsvedtekter og sivilsamfunn: Historiske og rettslige perspektiver på en normativ praksis

Velkommen til workshop.

Tid og sted: 28. sep. 2022 12:00 – 16:00, Rettshistorisk samling, 1. etasje, Domus Biblioteca

Formålet med denne workshopen er dels å kartlegge ulike former for selskaps- og foreningsvedtekter fra 1800-tallet av og som del av dette gi bidrag til typologi og faglig innordning av slik vedtektspraksis, dels å betrakte vedtekter, enten lokale, individuelle eller andre med videre virkefelt, som initierende mikronormative prosesser i samfunnet.

Workshopen avholdes som et samarbeid mellom forskergruppene Sivilsamfunn i Norden og Rett, samfunn og historisk endring. Alle er velkomne, men på grunn av lunsjservering kreves det forhåndspåmelding.

Program
  • Dag Michalsen (UiO): Foreningsvedtekter, sivilsamfunn og mikronormativitet
  • Marius Kjølstad (UiB): ‘Selskab’ mellom makro- og mikronivå: Gjenspeiles naturrettens selskapsforståelse i foreningsvedtekter rundt 1800?
  • Marthe Hommerstad (NB): Deltakelse og formuleringskompetanse – de første skritt mot et organisert sivilsamfunn ved sogneselskapene og tilgrensende herligheter
  • Klaus Nathaus (UiO): Ærens orden. Fordelingsregler for sosial kapital i norske sangforeninger?
  • Harald Espeli (BI): Forsikringsforeninger på 1800-tallet og statlig godkjente vedtekter som styringsverktøy  
  • Jørn Øyrehagen Sunde (UiO):, «Love for Bogforeningen i Flatekvals sogn» − Opplysning i føremål, vedtekter og praksis
  • Ruth Hemstad (NB/UiO), «Enhver Skandinav». Skandinaviske foreninger og pan-nasjonale (vedtekts)praksiser
  • Sverre Flaatten (PHS): Sport og profesjon: vedtekter i politiets idrettslag.
  • Sunniva Engh (UiO): Norges Røde Kors: organisasjon, vedtekter og nordisk samarbeid 
  • Oppsummerende diskusjon og veien videre.

2021

NCS Virtual Colloquium: «Verdens mest bærekraftige og integrerte region»

I forbindelse med Nordisk Ministerråds 50-årsjubileum i år inviterer vi til en samtale om forholdet mellom det offisielle, offentlige og det sivile nordiske samarbeidet, før og nå. Med Ulf Andreasson og Espen Stedje.

Tid og sted: 25. aug. 2021 12:15 – 13:30, Zoom

Nordisk samarbeid mellom sivilsamfunn og stat

I august 2019 vedtok de nordiske statsministrene den nye visjonen for Nordisk Ministerråd med ambisjonen om at «Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030» (https://www.norden.org/no/information/handlingsplan-visjon-2030). Hvordan skal dette målet nås, hvilke historiske erfaringer ligger til grunn for denne visjonen og hva slags forhold er det mellom det offisielle og offentlige nordiske samarbeidet og sivilsamfunnet i Norden? 

Innledninger ved Ulf Andreasson, tidligere seniorrådgiver i Nordisk Ministerråd, og Espen Stedje, generalsekretær for Foreningen Norden i Norge. Førsteamanuensis II, Ruth Hemstad, Universitetet i Oslo, introduserer og leder samtalen.


Norge og Myanmar: Samarbeid og uenighet

Forskergruppen «Sivilsamfunn i Norden. Globale, transnasjonale og regionale interaksjoner etter 1800» inviterer til seminar om forholdet mellom Norge og Myanmar. Med Ada Nissen og Audun Aagre.

Tid og sted: 15. feb. 2021 12:15 – 13:30, Zoom

Militæret i Myanmar overtok plutselig makten 1. februar i år, like før det nye, demokratisk valgte parlamentet skulle samles etter valget. I november 2020 vant Aung San Suu Kyi og NLD en overveldende valgseier. Nå vil militæret beholde innflytelsen.

Det norske utenriksdepartmentet (UD) har lenge støttet demokratiseringsarbeidet i Myanmar, og har tidligere trukket på kompetansen til Den norske Burmakomitéen.

Demokratiseringsprosessen i Myanmar har vært omstridt. Burmakomitéen har kritisert norske myndigheter for å legge seg for tett på den militære regjeringen under president Thein Sein og for å tidlig vektlegge norske næringsinteresser. Dette har skapt sterke reaksjoner fra både NLD og etniske minoriteter. I 2020 mistet Burmakomitéen støtten fra UD.

Program

Vi ønsker å diskutere Burmakomitéens erfaringer fra samarbeidet med UD, rommet for kritikk og nyanser i norsk arbeid for fred- og forsoning, samt sivilsamfunnets roller i utenrikspolitikken.

  • Ada Nissen, postdoktor ved IAKH, introduserer om Norges arbeid for fred og forsoning.
  • Audun Aagre, daglig leder ved Den norske Burmakomité, forteller om Burmakomitéens arbeid i Myanmar og om samarbeidet med UD.
  • Etterfølges av Q&A.

Seminaret inngår i NCS Virtual Colloquium.

Publisert 16. mars 2020 14:56 - Sist endret 26. feb. 2024 14:43

Kontakt

Prosjektleder 

Sunniva Engh

Medprosjektleder 

Klaus Nathaus

Medprosjektleder

Ruth Hemstad

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere