English version of this page

Nordic hospitalities in a context of migration and refugee crisis (NORDHOST) (avsluttet)

Er det noe særskilt ved nordiske former for gjestfrihet som utvikles i møter mellom migranter og sivilsamfunnets mottaksinitiativ og -prosjekt?

Teksten «Home is where your heart is» står med svart skrift på en bro. Et rødt hjerte ved siden av. Foto.
Foto: Kaia Rønsdal

Om NORDHOST

Gruppen inkluderte forskere fra en rekke disipliner og fagfelt, og hadde som mål om å tilnærme seg verdispørsmål knyttet til migrasjon og gjestfrihet i Norden.

NORDHOST ble utviklet som forskningsprosjekt for å se nærmere på hvordan praksiser av gjestfrihet overfor og med migranter utviklet seg i sivilsamfunnene i Norden. Bakgrunnen var den økende tilstramming over flyktninger som vi kunne observere som en reaksjon på «flyktningebølgen» i 2015.  

Forskerne i Nordhost kom fra alle de fakultetene som samarbeidet i UiO: Norden: Jus, teologi, samfunnsfag, humaniora. Deres metodiske og teoretiske perspektiver var selvsagt ulike. Men det mest interessante ved alle de artikler, bøker og doktoravhandlinger som ble skrevet innenfor Nordhost prosjektet er vektleggingen av migrantenes egne praksiser.  

Den gjestfrihet vi satte oss som mål å avdekke ble først og fremst en praksis av deling og utveksling i respekt for ulikheter og forventninger. Gjestfrihet er en relasjonell praksis og når slike praksiser skjer, dannes holdninger og solidaritet av varig betydning. Slike erfaringer samstemmer også med forskning om migrasjon i andre områder av verden enn Norden. Forskning om migrasjon og holdning til migranter kan lære mye om deling og utveksling fra disse praksisene. 

Nordhost var en faglig sterk møteplass som åpnet for nye og uventete tverrfaglige dialoger i konferanser og workshops. De ulike forskerne har publisert en rekke egne artikler. Viktigst er nok at  prosjektet selv har publisert to egne bøker, flere ferdige phd-er og gitt nye permanente og midlertidige stillinger til mange av dem som deltok. 

NORDHOST ble ledet av Trygve Wyller, sammen med kjernegruppen bestående av Katja Franko, Arne Johan Vetlesen og Thomas Hylland Eriksen. Kjernegruppen samarbeidet med flere forskere fra UiO og andre internasjonale institusjoner.

Les mer om NORDHOST, prosjektets forskere og de mange underprosjektene på vår engelske nettside.

Arrangementer

2020

AVLYST! Avslutningskonferanse - Blikket fra de andre

Dette arrangementet er avlyst for å forhindre spredning av coronaviruset (COVID-19). NORDHOST markerer slutten på prosjektet med en avslutningskonferanse om gjestfrihet i det velstående Norden. Hvordan ser migrasjon og mobilitet ut - sett fra sør?

Tid og sted:  – Gamle Festsal

Coronavarsel (per 10.03.2020): Vi følger retningslinjene fra Universitetet i Oslo, som retter seg etter nasjonale retningslinjer og anbefalinger fra Helsedirektoratet. Per i dag, anbefaler ikke UIO å kansellere arrangement av denne størrelsen. Vi er i dialog med fakultetsdirektør, dekan og sentral ledelse, og planlegger for øyeblikket å gjennomføre konferansen. Dersom det skjer endringer i situasjonen, og UIO endrer sine anbefalinger, vil vi avlyse. Vær vennlig og følg med på denne siden helt frem til arrangementsdagen.

Forestillinger om nordisk gjestfrihet

Hvordan ser migrasjon og mobilitet i Norden – sett fra sør? Forskningsprosjektet Nordhost – Nordic Hospitality in a Context of Migration – inviterer til samtaler og kritisk dialog om blikket fra de andre.  Det er store verdier i spill for dem som vil løfte perspektivet litt lenger enn den mest nærskyldte politikken. Hvilke verdier er det, og hvem har rett til å formulere dem?

Dette er hovedtemaet når internasjonale migrasjonsforskere utfordrer forestillingene om den nordiske gjestfriheten. Når er den troverdig, når er den paternalistisk og når er den først og fremst krusninger i en nordisk velstand?

Vi er glade for å publisere programmet og invitere venner og kolleger og andre interesserte. Velkommen til en utfordrende og inspirerende dag!

NB! Konferansen foregår primært på engelsk.

Program

10:00 Velkommen

Prorektor, Gro Bjørnerud Moe, UiO
NORDHOST-leder, Trygve Wyller, UiO

10:15 Gjestfrihet vs. Populisme – Levd motstand

Diskusjon: Imam Basim Ghozlan, Oslo, og Arne Viste, leder av Plog AS, Stavanger

Leder: Thomas Hylland Eriksen

10:45 Levd motstand– fra feltet

Stipendiat ved TF, Helena Schmidt: «Eating no-bodies: Reflections on hospitality and citizenship from the perspective of the meal."

Stipendiat ved Jus, Dorina Damsa: «Between belonging and exclusion: Migrants’ resilience in a Norwegian Welfare prison.»

Postdoktor ved SV, María Hernández Carretero: «Citizen mobilization to welcome newcomers in Norway: political or apolitical engagement.»

Panesamtale, respons

Dr. Federico Settler (University of Kwa-Zulu Natal, South Africa)

Leder: Kaia S. Rønsdal

Lunsj

13:00 Postkolonial motstand, Nordisk utgave

Samerådets visepresident Christina Henriksen og biskop Tor B. Jørgensen

Leder: Katja Franko

13:30 Postkolonial motstand – fra feltet til tekst

Cecilia Nahnfeldt og Kaia S. Rønsdal: «Christian-Cultural Values in Migration Encounters: Troubled Identities in the Nordic Region.»

Panelsamtale, respons:

Dr. Federico Settler (University of Kwa-Zulu Natal, South Africa)

Dr. Elisabeth Gerle (Lund University, Sweden)

Dr. Tendayi Bloom (University of Birmingham, UK)

Leder: Trygve Wyller

15:00 Plenumssamtale

15:30 Konferansen slutter

Om deltakerne

Basim Ghozlan er imam og forstander for Det islamske forbundet. Ghozlan er tilknyttet Rabita-moskeen i Oslo

Arne Viste er daglig leder i bemanningsbyrået Plog AS og menneskerettighetsforkjemper, der han bruker en stor grad av sivil ulydighet ved å ansette asylsøkere uten lovlig opphold.

Christina Henriksen er visepresident og fast medlem i Samerådet. Hun har erfaring fra internasjonalt samarbeid, som rådgiver for urfolkssaker ved Barentssekretariatet.

Tor B. Jørgensen var biskop i Sør-Hålogaland bispedømme fra 2007 til 2016. Han er styreleder i Mennesker i Limbo, en gruppe lengeværende papirløse asylsøkere som kjemper for rettighetene til mennesker i denne situasjonen.

Helena Schmidt er stipendiat ved Det teologiske fakultet. Hennes forskningsprosjekt «Lived Citizen – Eating No-Nodies» undersøker kroppslige erfaringer som fremmed i Oslo, med måltid som linse, og diskuterer empirien nyere teori innenfor diakonivitenskap og citizenship.

Dorina Damsa er stipendiat i kriminologi ved Det juridiske fakultet. Hennes forskningsprosjekt utforsker migranters tilværelser i et u/gjestfritt Norden. Hun fokuserer på perspektivene og erfaringene til irregulære migranter, spesielt livsstrategier, forestillinger om identitet, likhet, rettigheter og rettferdighet, og de kroppslige konsekvensene av andre-gjøring og prekaritet.

María Hernández Carretero er postdoktor ved Sosialantropologisk institutt, SV. Hennes forskningsprosjekt er en etnografisk studie av mottakelse av flyktninger i Norge og Sverige i etterkant av toppåret 2015. Prosjektet utforsker hvordan vanlige innbyggere anser og forholder seg til ankomsten av nyankomne flyktninger og andre migranter, og hvordan de engasjerer seg med fenomenet og med konkrete nyankomne personer med flyktningbakgrunn. I tillegg er hun også interessert i hvordan flyktningene selv opplever å bli tatt imot i sine nye byer og nabolag.

Dr. Federico Settler er forsker og lærer ved University of Kwa-Zulu Natal, ved School of Religion, Philosophy and Classics, i Sør-Afrika. Han er religionssosiolog som fokuserer sin forskning rundt rase, migrasjon og postkolonialisme. For tiden jobber han primært med religion og migrasjon, og kropp og riter, rase og transnasjonalisme.

Dr. Tendayi Bloom er forsker i politisk og jurisdisk teori University of Birmingham, UK. Hennes akademiske interesser omfatter spørsmål om ‘non-citizenship’, statsløshet og menneskelig mobilitet. Hun arbeider for tiden med disse temaene i sammenheng med global styring med migrasjon.

Elisabeth Gerle er professor emerita i etikk ved Centrum för teologi og religionsvetenskap, CTR, ved Lunds Universitet. Hun har tidligere vært rektor ved Pastrolarinsitutet i Lund og tilknyttet Raoul Wallenberginstitutet. Hun har vært gjesteforsker ved Princeton University, Center of International Studies, USA, og ved Stellenboch Insitute for Advanced Studies i Sør-Afrika.

Cecilia Nahnfeldt er leder  for Svenska Kyrkans Forskningsenhet, og er amanuensis ved Uppsala Universitet. Hennes forskning innbefaller Luthersk teologu, migrasjon, kjønnsstudier som fokuserer på arbeid og kjønnslikestilling, samt social innovasjon.

Kaia S. Rønsdal er postdoktor ved Det teologiske fakultet. Hennes forskningsinteresser innbefatter romteori, urbanitet, fenomenolgi og teologisk etikk. Hennes forsknigsprosjket «Magnificent Encounters in Borderlands” utforsker gjestfrihetsskonseptet med Nordiske grenseland som utgangspunkt.


Hva slags krise er flyktningkrisen?

Panelsamtale på Litteraturhuset om klima og migrasjon som etisk utfordring.

Tid og sted: 21. jan. 2020 17:30 – 19:00, Litteraturhuset

En panelsamtale om klima og migrasjon

Lokale: Kverneland. Pris: Gratis

  • Arne Johan Vetlesen – Professor i filosofi, UIO
  • Sigrid Heiberg – Utenrikspolitisk talsperson for MDG
  • Åsmund Aukrust – Stortingets energi- og miljøkomite, AP

Hva er sammenhengen mellom miljø og menneskelig mobilitet? Professor Arne Johan Vetlesen hevder at miljø- og klimakrisen er en av de avgjørende årsakene til migrasjon. Man kan ikke lenger skille mellom miljø og migrasjon. For Vetlesen er dette den største etiske problemstillingen i vår tid.

Målet for arrangementet å få til en samrefleksjon og en mer "nedpå" samtale om klima og migrasjon som en radikal etisk utfordring. Vetlesen innleder, etterfulgt av kommentarer fra Sigrid Heiberg (MDG) og Åsmund Aukrust (AP). Deretter vil det avholdes panelsamtale.


2019

Redningsoperasjoner i Middelhavet: en pull-faktor?

Tid og sted:  – , Litteraturhuset

Nordhost-forsker Katja Franko deltar i  seminar med humanitære organisasjoner og politikere om båtflyktninger og redningsoperasjoner i Middelhavet.

Bidrar redningsoperasjoner i Middelhavet til at stadig flere tar den farefulle sjøveien mot Europa? Denne antakelsen, ofte kalt “pull-faktor”, har igjen preget nyhetsbildet de siste par månedene. Særlig har det stormet rundt det norskeide skipet Ocean Viking, ledet av Leger Uten Grenser og SOS Méditerranée, som har drevet redningsarbeid på havet mellom Libya og Italia.

Hvem har egentlig ansvaret for flyktningene og andre migranter som Ocean Viking plukker opp?

Hvilket juridisk rammeverk ligger til grunn, og hvilket ansvar har Norge?

Finnes det faktisk en sammenheng mellom redningsoperasjoner på havet og migrasjonsstrømninger?

Vi har samlet aktører fra forskning, humanitære organisasjoner og politikken for å ta et dypdykk i materien, for å se hvilke hensyn som blir satt opp mot hverandre, og for å finne svar på hvordan politikere, humanitære aktører og forskere bør jobbe med dette i tiden fremover.

Lett lunsj vil bli servert. Arrangementet er gratis og åpent for alle. 

For mer informasjon og påmelding, gå inn på PRIO sin arrangementsside.

Tentativt program.

11:30 – 11:40 «Hvordan pull-faktoren ble et sentralt premiss i diskusjoner om søk- og redningsoperasjoner og grensekontroll i Middelhavet»av Maria Gabrielsen Jumbert, Forskningssjef PRIO, leder for Norsk senter for humanitære studier (NCHS)

11:40 – 11:50 «Hva sier det juridiske rammeverket om ansvar for søk- og redning på havet?», av Erik Røsæg, Professor, Nordisk institutt for sjørett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

11:50 - 12:00 «Kriminalisering og kriminalitetsbekjempelse - en egnet strategi for å håndtere migrasjonsstrømninger?», av Katja Franko, Professor, Institutt for kriminologi og rettsosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

12:00 – 12:10 Humanitære innblikk. Kyrre Lind (Leger uten Grenser), Pål Nesse (Flyktninghjelpen).

12:10 – 12:40 Politisk rundebordspanel. Deltakere TBC.

12:40 – 13:00 Q & A

Moderator: Kristin Bergtora Sandvik, Professor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo; Research Professor PRIO

Dette seminaret arrangeres av PRIO, Norwegian Centre for Humanitarian Studies (NCHS), og Nordhost/UiO Norden ved Universitetet i Oslo.


Kristianisme - en panelsamtale om kristendom, migrasjon og gjestfrihet

Migrasjon fører til store spenninger innenfor norsk og internasjonal kristendom. Noen vil forsvare «kristne verdier», mens andre mener at nettopp disse verdiene fremmer gjestfrihet og imøtekommenhet.

Tid og sted:  – , Litteraturhuset, sal: Kverneland

 Panel
  • Cathrine Thorleifsson – ekstremismeforsker, C-Rex, Senter for ekstremismeforskning, UIO
  • Thomas Hylland Eriksen – professor i sosialantropologi, UIO
  • Trygve Wyller – professor i teologi, UIO
  • Ledes av Kaia Rønsdal – forsker, UIO

Benevnelsen «kristianisme» eller Christianism dukket først opp i 2001. Kristianisme betegner en ideologi man så blant primært hvite evangelikale kristne i USA, der de kristne verdiene ble ansett som truet, og måtte beskyttes til enhver pris. Blant høyreekstreme i dag, både på det mørke nettet og økende i det offentlige rom, uttrykkes frykt for de kristne verdiers eksistens, og disse må beskyttes fra ytre farer, invasjon og illojale politikere og borgere. Breivik, terroristen i Christchurch og Manshaus fremhever alle dette.

På den andre siden finnes tusenvis av prosjekter, organisasjoner og mennesker som tenker omtrent motsatt: Å stå opp for gjestfrihet er i sentrum av viktige verdier, også i kristendommen.

Hvilke verdier står på spill?

Kunnskapen om ekstremisme og teologi sammen finnes, men snakkes for lite om i det offentlige ordskiftet. Forskere fra UiO møtes og samtaler.

Forskerne i denne panelsamtalene er alle medlemmer i forskergruppen NORDHOST – Nordic Hospitalities in a Context of Migration and Refugee Crisis, finansiert av Universitetet i Oslos Norden-satsning, UIO: Norden.

Prosjektet har som mål å utforske praksiser i nordiske sivilsamfunn som oppstår i moderne migrasjonskontekst, og undersøker hvilke verdier som dukker opp, forfektes og utfordres i slike praksiser.


2018

Øko-flukten: Om migrasjon og miljø

Vi tenker gjerne at det er krig og konflikt som skaper flyktninger, og at det er jakten på det gode liv som får mennesker til å migrere. Men miljøet er en av de største årsakene til at mennesker må flytte fra sine hjem. Hvordan påvirket klimaet migrasjon?

Tid:  – 

NORDHOST holder sitt andre offentlige arrangement på Litteraturhuset denne høsten. Denne gangen er handler temaet om sammenhenger mellom migrasjon og miljø.

Det er lett å moralisere over flyktninger. Forbruk og industri i rike landene i nord er den viktigste årsaken til flyktningestrømmen. Filosof og NORDHOST-forsker Arne Johan Vetlesen innleder, og vil deretter kommenteres av Nina Bergan Holmelin fra CICERO Senter for klimaforskning, og Pål Nesse fra Flyktninghjelpen. Disse vil også presentere egne innlegg om tema.

Vetlesen vil ta tak i følgende hovedspørsmål: 

1. Den moralsk relevansen av nasjonalitet, eller: Gir det å være født i et land relativt uberørt av klimaendringer, enerett til å bo et sted som skåner en mot endringene?
2. Den moralsk relevansen av det historiske ansvaret for klimaendringene: Hvilken betydning har det at dette ansvaret er så skjevt fordelt, især mellom de rikeste og de fattigste landene?
3. Den moralske relevansen av generasjonstilhørighet: Har nålevende mennesker forpliktelser overfor fremtidige? I såfall, hvilke?

Holmelin er forsker og doktorgradskandidat ved CICERO. Hun vil snakke om migrasjon knyttet til lokale miljøutfordringer i Nepal. Klimaendringene er allerede i ferd med å skape store problemer for matproduksjonen rundt om i verden. De direkte konsekvensene av et mer ustabilt og uforutsigbart klima er spesielt store i utviklingsland, der hoveddelen av befolkningen lever av å dyrke sin egen mat. I fjellandet Nepal har folk tilpasset seg til skiftende vær i århundrer, men endringene som skjer nå går langt raskere enn før. Arbeidsmigrasjon har blitt en vanlig strategi for å sikre familiens inntekt og matsikkerhet. Migrasjon påvirker ikke bare de som reiser, men vel så mye de som blir igjen, på godt og vondt. .

Nesse har jobbet i Flyktninghjelpen i mer enn 25 år, stort sett i Oslo - med støtte til prosjekter i "nærområdene" og omfattende reisevirksomhet i felt. Han har også vært stasjonert i Mosambik, har vært landdirektør i Kroatia og Bosnia & Herzegovina samt Flyktninghjelpens representant i Genève. Han vil adressere temaet for kvelden: De siste 10 årene har ca 25 mill årlig blitt internflyktninger grunnet klimarelaterte naturkatastrofer. I tillegg kommer dem som krysser landegrenser på grunn av vedvarende tørke og ødelagt livsgrunnlag. Når havnivået stiger, risikerer flere land at territoriet deres regelrett forsvinner. Det er ikke et realistisk alternativ å utvide flyktningkonvensjonen. Men vi trenger et mer ambisiøst internasjonalt samarbeid for å forebygge flukt, bygge evnen til å håndtere mer uvær lokalt - og for å beskytte og hjelpe de mange som betaler prisen for våre utslipp.


Gjestfrihet nedenfra - Ny kunnskap om flyktninger og folk

NORDHOST holder tre åpne arrangement på Litteraturhuset i høst. Første kveld møtes tre av forskerne med fortellinger fra sine feltstudier, i samtale med Sturla Stålsett (MF) og Marthine Seth fra Refugees Welcome Oslo.

Tid og sted:  – , Litteraturhuset

Myndighetene strammer inn politikken overfor flyktninger og migranter, men mange folk og mange prosjekter har en helt annen holdning. Forskere fra forskningsprosjektet NORDHOST ved Universitetet i Oslo forteller om gjestfrihet og åpenhet. Hva representerer denne gjestfriheten?

Temaet for arrangementet er: "Gjestfrihet nedenfra. Ny kunnskap om flyktninger og folk"

Tre av NORDHOSTs forskere skal legge frem korte fortellinger om sine prosjekt; 

Helena Schmidt, ved Det teologiske fakultet, UIO, forteller om måltider og fattige tilreisende i Oslo. Helenas forskningsprosjekt har tittelen Perceived Migrant - Lived Citizen

Laura Bjørg Serup Petersen,ved Institut for Kultur og Samfund, Århus Universitet, forteller om gjestfrihet i en dansk kirke. Lauras forskningsprosjekt har tittelen Intercultural Eccelssiology

Maria Hernández Carretero, ved Sosialatropologisk institutt, UIO, forteller om sitt prosjekt blant innbyggeres møte med flyktninger i Norge og Sverige etter 2015

Professor Trygve Wyller, ved Det teologiske fakultet innleder. De tre forskerne presenterer glimt av sine forskning, som kommenteres av Marthine Seth, styreleder i Refugees Welcome Oslo, og professor Sturla Stålsett ved Det teologiske menighetsfakultet, som åpning for offentlig samtale. 

Arrangementet finner sted i salen Kverneland.

Les om arrangementet på Litteraturhusets hjemmeside


Publisert 9. jan. 2017 10:07 - Sist endret 13. mars 2024 10:35