English version of this page

Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900 (avsluttet)

Prosjektet undersøkte de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norden etter 1815 i et internasjonalt perspektiv.

Tekst fra stortingsforhandlingene 1836.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Om gruppen

«Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900» har vært en tverrfaglig, nordisk forskergruppe som har undersøkt de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norden etter 1815 i et internasjonalt perspektiv.

Det er gjort ved å se på betydningen av de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilkårene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene, gjennom den formative fasen på begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av århundret.  

Utstrakt ytringsfrihet og en velfungerende offentlighet anses gjerne som forutsetninger for dagens tillitsbaserte åpne nordiske samfunn. De nordiske landene oppnår topplasseringer på internasjonale rankinger når det gjelder ytringsfrihet og transparens. Men ytringsfrihet og en velfungerende offentlighet kan ikke tas for gitt, og historien viser at det har vært en utvikling over tid preget av kamp, konflikt, gradvise endringer og tilbakeslag.

Forskergruppen har bidratt gjennom sin forskning til en historisk informert forståelse av dagens nordiske forhold.   

Forskergruppen har bestått av rundt 30 forskere fra norske og nordiske universiteter, fra historie, jus, teologi, idéhistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.

Gruppen ble ledet av Dag Michalsen og Ruth Hemstad, og var et samarbeid med følgende institusjoner: 

Samarbeidende prosjekter

Delprosjekter

Prosjektet «Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815‒1900»,  ble bygget rundt en rekke konkrete delprosjekter, både fra forskergruppen og fra tilknyttede nordiske og internasjonale forskere, som ville identifisere rettslige, religiøse, sosiale, politiske og kulturelle grenser for ytringsfrihet og offentlighet i Norden på 1800-tallet, sett i en internasjonal kontekst.

Camilla Collett og den litterære offentlighet på 1800-tallet

Dr.art. Marius Wulfsberg, Nasjonalbiblioteket.

Emigration and Popular Participation in the Public Sphere, c. 1850–1910

Stipendiat Henrik Olav Mathiesen, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

The Nordic immigrant press in America represented an extension of the public sphere in the Nordic countries, and the discussion on emigration that these newspapers upheld alongside the homeland press, enabled and expanded popular participation in written political debate. These are the two hypotheses under investigation in this project.

The focus of the study was on Norway and Sweden, the two countries in Europe which apart from Ireland saw the highest rates of emigration in the nineteenth century. The extent of emigration ensured that the phenomenon from early on became an intrinsic aspect of the social question in the United Kingdoms of Sweden and Norway.

This question was frequently addressed both in emigrant letters and in emigrant newspapers, and newspapers as well as letters were sent in large numbers back to Norway and Sweden. Likewise, Scandinavian newspapers, often reproducing and commenting on America letters, were sent to subscribers in America. A little-documented phenomenon, this two-directional flow of newspapers enabled a continuous dialogue between emigrants and their homeland, and in this dialogue “ordinary people” contributed for the first time to a written debate on a political question. Consequently the flow of letters and newspapers constituted both an extension and an expansion of the written public sphere in Scandinavia. The aim of this project is to understand how this happened.

Grunnloven § 100 – en biografi

Professor Sverre Blandhol, Det juridiske fakultet, UiO

Problemstilling

Spørsmålet som ble undersøkt i dette prosjektet var i hvilken grad og på hvilke måter Grunnlovens § 100 og øvrige relevante regler og praksis brøt med eller videreførte eneveldets regulering av offentlighet og ytringsfrihet. Arbeidet bygger videre på forskning i forbindelse med artikkelen «Kritikkens forutsetning: Kampen om trykkefriheten 1797-1801», i Eivind Tjønneland (red.): Kritikk før 1814, Oslo: Dreyer, s. 279-316.

Bakgrunn

Grunnloven av 17. mai 1814 fastslo trykkefriheten i § 100. Bestemmelsen ble fastholdt i novembergrunnloven fra samme år. I klare ordelag slo bestemmelsen fast at ”Trykkefrihed bør finde sted” og at ”Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand” skulle være tillatt for enhver. Samtidig åpnet bestemmelsen for å ramme misbruk av trykkefriheten, ved blasfemi, utuktige skrifter, ærekrenkelser, samt ulydighet, motstand og særlig grov kritikk av myndighetene.

Grunnloven § 100 er blitt sett som et markant omslag fra reguleringen under unionen med Danmark. Grunnloven førte imidlertid ikke til at trykkeforordningen av 1799 ble opphevet. I grunnloven var det bestemt at lovene fra unionen med Danmark skulle bestå så langt de ikke var i strid med grunnloven selv. Det var også bestemt at det straks skulle lages en ny straffelov. Å få en slik på plass tok imidlertid lengre tid enn Eidsvollsmennene hadde tenkt seg. I mellomtiden hadde man forordningen fra 1799. Den ble anvendt flere ganger i årene rett etter 1814. For å rydde enhver tvil av veien vedtok Stortinget i 1821 at forordningen av 1799 fortsatt skulle gjelde som norsk lov. 

Først i 1842 ble forordningen opphevet, i og med at Norge fikk en ny straffelov. Men også den nye loven hadde strenge straffer for den altfor krasse kritikk. I 1842-lovens §§ 21 og 23 var det for eksempel fastsatt straffearbeide av femte grad eller fengsel når noen forsettlig eller åpenbart i trykt skrift viser, eller tilskynder andre til å vise, forakt mot de konstitusjonelle makter. Bestemmelser om blasfemi og ærekrenkelser var det også. Tilsvarende bestemmelser ble tatt inn i straffeloven av 1902, der § 135 satte forbud mot forhånelse av statsmakten, § 142 mot blasfemi og kapittel 23 ga straffebud mot ærekrenkelser. Disse bestemmelsene har – med modifikasjoner – blitt stående frem til vår egen tid og er stadig gjeldende rett. Først i straffeloven av 2005 er det lagt opp til å tillate enhver form for politisk og religiøs kritikk, samt at kapitlet om ærekrenkelser er foreslått opphevet.

Religiøse tekster i offentligheten på 1800-tallet. Katekismestrid og ytringsfrihet

Professor Dag Thorkildsen, Det teologiske fakultet, UiO.

I alle de tre skandinaviske land brøt det ut religiøs strid i første halvdel av 1800-tallet. Stridens innhold dreide seg om revisjon av forklaringer til katekismen. I Norge var det en ytterliggående fløy av haugianerne som ledet an i opposisjonen mot revisjonen. I Danmark var det de sterke jyder og i Sverige lekfolkets og ortodokse presters kritikk av Jakob Lindbloms modernisering (1810) av Olof Svebilius’ katekismeforklaring.

I Danmark-Norge var den historiske bakgrunn at det i 1736 var blitt innført en bekjennelses­konfirmasjon. Den ble innført i den såkalte statspietismes tid. Til bruk i konfirmasjonsundervisningen hadde Erik Pontoppidan utarbeidet en forklaring til Luthers lille katekisme: Sandhed til Gudfrygtighed (1737). Den bygde på pietismens kristendomsforståelse, og det er den statskirkelige Hallepietisme vi møter. Det er påfallende den enorme posisjon forklaringen fikk i Norge, hvor den ble brukt helt inn i det 20. århundre. Det var fra denne boken generasjon etter generasjon med norske kvinner og menn hentet sine begrep og forestillinger om hva sann kristen­dom er. Barna lærte den utenat til konfir­masjonen, og de voksne fikk den stadig gjentatt gjennom å lytte til overhøringene i kirkene.

I 1829 sendte Kirkedepartementet et rundskriv til prestene med oppfordring om å utarbeide en ny lærebok Den primære årsak var pedagogisk og språklig. Formulerin­gene hos Pontoppidan var tunge og lå langt fra det norske talemålet. Det gikk heller ikke an å lære hovedstadens "dannede" gutter og piker at de begikk synd hvis de leste romaner eller deltok i byens balliv. I 1839 ble det nedsatt en komite til å utarbeide et nytt forslag. Forslaget bestod i en revisjon av den gamle teksten. Det ble oversendt departementet i 1842, og året etter ble det autorisert ved kongelig resolusjon. Den ga samtidig en frist på fem år til å avvikle ikke-autoriserte utgaver av katekismen og forklaringen til den, og det ser ut til at prestene lojalt har gått i gang med å innføre den.

Det var ikke tale om en gjennomgripende omarbeidelse, men om en forsiktig revisjon, preget av grundtvigiansk kristendomsforståelse. Men det var svaret på det 329. spørsmål som vakte mest oppsikt: "Hvad forrettede Christus, da han nedfoer til Helvede eller de Dødes Rige?" Dette ble raskt utlagt som en mulighet til å omvende seg etter døden. Rundt 1843/44 kom de første protester mot revisjonen, bl.a. fra den radikale bondeagitatoren John Neergaard. Proteststormen økte. Angrepene rettet seg mot særlig mot presten og grundtvigianeren Wilhelm Andreas Wexels. Han mottok en rekke anonyme brev, som spådde at han "skulde blive sønderreven ved Rævekløer i det inderste Helvede". Wexels beklaget seg særlig over et anonymt skrift som var utgitt i Drammen. Det var forfattet av skolelærer Bratten. Hans agitasjon ble fulgt opp av trelastleverandør Olaus Nielsen på Fredrikshald, som ble den selvoppnevnte leder av aksjonen mot Wexels og den omarbeidede forklaringen. I 1847 gikk han til voldsomt angrep på statskirken og prestene med boken Kirken eller Hellige Menneskers Samfund. I ti år utga han tidsskriftet Kirkelig Tidende, som hadde to hovedmål: å æreskjelle Wexels og å angripe den omar­beidede forklaringen. Nielsen stod i spissen for et lands­omfattende nettverk av mennesker som arbeidet ideologisk og politisk for å vinne frem med sine synspunkter. Nettverket brukte han til å samle underskrifter på opprop til Stortinget om å gi valg­frihet i forhold til religiøse lærebøker.

Ved kongelig resolusjon av 7. oktober 1852 ble det slått full retrett i forklaringsstriden. Det er påfallende at styresmaktene vek tilbake på denne måten. For året før hadde de ikke nølt med å slå hardt ned på en annen opposisjonell bevegelse: thranittene. Hva var årsaken, og hva skjedde i Danmark og Sverige?

Konventikkelplakaten i skandinavisk perspektiv

Professor Øyvind Norderval, Det teologiske fakultet, UiO.

Kvinners adgang til utdannelse og plass i offentligheten som gjenspeilet i og konkretisert gjennom lovforarbeider og lovdebatter

Professor Marit Halvorsen, Det juridiske fakultet.

N.F.S. Grundtvig i den skandinaviske offentlighet

Prof. Jes Fabricius Møller, Grundtvig Centeret, Aarhus Universitet/Saxo-Instituttet, Københavns Universitet/ Det teologiske fakultet, UiO.

Prosjektet undersøkte både Grundtvigs eget forhold til den borgerlige offentlighet, sensur, trykke- og skrivefrihet, og hans rolle i og betydning for den skandinaviske offentlighet.

N.F.S. Grundtvig (1783‒1872) publicerede skønsmæssigt 30.000 tryksider i sit liv. Langt størstedelen af disse var lejlighedsskrifter i et bredt udvalg af genrer: hyldestdigte, bønskrifter, pamfletter, replikker og ikke mindst duplikker. Hans opmærksomhed, især efter 1814, rettede sig især mod den danske offentlighed, men han blev læst i hele Skandinavien, især i Norge.

I Danmark var han underlagt, hvad der efter 1799 kan betegnes som en stærkt indskrænket trykkefrihed. Der var ikke tale om vilkårlig undertrykkelse, idet det med Trykkefrihedsforordningen blev endegyldigt fastslået, at overtrædelser skulle afgøres af de på dette tidspunkt relativt uafhængige domstole. Ikke alle sager faldt ud til myndighedernes fordel.

Det var imidlertid også en offentlighed og en retsorden, hvor klientilisme og favorisering stadig havde betydning. Nogle sager blev forfulgt med større nidkærhed end andre. Da Grundtvig blev ramt af censuren i 1826 var det som resultat af en personlig fejde og en injuriedom, og da censuren over ham blev ophævet i 1837, var der tale om en personlig gunstbevisning fra kongen.

Grundtvig blev fra 1830erne fortaler for først en betinget og siden en meget vidtstrakt trykkefrihed – samtidig med at han i øvrigt tilsluttede sig princippet om monarkens suverænitet. Den stænderordnede forfatning (1831/1834) var for ham den ideale forfatning.

Da han selv blev medlem af den grundlovgivende rigsforsamling 1848‒1849, ændrede han imidlertid holdning til folkerepræsentationens mandat, og fortsatte med stor kraft i sin alderdom kampen for ikke mindst religionsfrihed og ytringsfrihed.

Mit bidrag til projektet besto i to elementer:

For det første en undersøgelse af Grundtvigs eget forhold til den borgerlige offentlighed, censur, trykke- og skrivefrihed. Grundtvig var som skribent stærkt afhængig af at kunne publicere og havde en forståelig interesse i ikke at blive hindret deri, men synspunktet var også en logisk indebyrd af hans livs- og verdensanskuelse i det hele taget.

For det andet en undersøgelse af Grundtvigs rolle i og betydning for den skandinaviske offentlighed. Grundtvig var selv et godt stykke af en skandinavist, og han havde læsere i hele Skandinavien. Grundtvig Centerets digitaliserede og kommenterede udgave af Grundtvigs værker, der er undervejs i disse år, udgør grundlaget for en oversigt over Grundtvigs skandinaviske reception.

Medborgerlig offentlighet i det tidlige 1800-tallets Norden

Fil dr Henrik Edgren, Institutionen för pedagogik, didaktik och utbildningsstudier, Uppsala Universitet/ Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), UiO.

I början av 1800-talet etablerades i Norden och Europa en samhällelig offentlighet karakteriserad av ett kritiskt politiskt samtal som ofta fördes i polemik och kamp mot statens och samhällets grundvalar, t ex den politiska och sociala organisationen. Viktiga förutsättningar för denna offentlighets definitiva framväxt var de nya medborgerliga och nationsdanande upplysningsideal som etablerades i den franska revolutionens och Napoleonkrigens spår. I många europeiska stater infördes nya konstitutioner och styrelsesätt som särskilt betonade vikten av tryck- och yttrandefrihet som en grundpelare för ett medborgardanande samhälle. Därför stärktes en tidigare – under 1700-talet – ofta undanskymd och vanligtvis tämligen hårt reglerad offentlighet i en mängd sammanhang och fora: politisk press och litteratur, på teatrar och i musikstycken, på kaffehus, i diskussionsklubbar och litterära salonger.

Centrala utgångspunkter blev begrepp som medborgaren, nationen, medelklassen och den allmänna opinionen. Detta forskningsprojekt handlar bland annat om dessa begrepp och deras användning, men framförallt om hur man i nordiska politiska tidningar och pamfletter under 1800-talets första decennier dryftade pressens och de politiska tidskrifternas – d v s offentlighetens – betydelse för samhällets och nationens utveckling och förändring. Förutom det nordiska perspektivet med Sverige, Norge, Danmark och Finland i fokus, kommer vissa jämförelser att göras med brittiska, franska och tyska politiska tidningar och tidskrifter under samma tidsperiod.

Organisering av politikk – forsamlings- og foreiningsfridom etter 1814

Professor Ola Mestad, Det juridiske fakultet, UiO.

Politi og møteoffentlighet på 1800-tallet

Førsteamanuensis Geir Heivoll, Politihøgskolen/Det juridiske fakultet.

Under det dansk-norske eneveldet hadde ikke befolkningen noen alminnelig rett til å samles i det offentlige rom. Flere typer forsamlinger var tvert om forbudt, og særlig gjaldt dette sammenkomster som kunne utfordre den politiske orden. Den norske Grunnloven fra 1814 fikk ikke noen bestemmelse om forsamlingsfrihet, selv om det kunne argumenteres for at en slik rett var forutsatt flere steder i loven. Reguleringen av offentlige forsamlinger ble med det preget av et konglomerat av førkonstitusjonelle, sentrale og lokale reguleringer til langt ut på 1800-tallet, og hvor flere trakk opp ganske snevre rammer for forsamlingsfriheten. Den borgerlige offentlighet som vokste frem utover på 1800-tallet, kom i økende grad til å utfordre disse rammene.  

Som ansvarlig for å håndheve reguleringer av forsamlinger, kom politiet derfor til å befinne seg i et spenningsfelt mellom formelle reguleringer og styrende myndigheters ønsker om å finne en balanse mellom tillatte og utillatte forsamlinger på den ene side, og borgerlige krav om en mer liberal innstilling til offentlige forsamlinger og meningsytringer på den andre. Det er politiets rolle i dette spenningsfeltet jeg undersøkte nærmere i dette prosjektet: hvordan ble offentlige forsamlinger formelt regulert og forstått gjennom 1800-tallet, og hvilken formell rolle var politiet tiltenkt overfor forsamlinger? Hvordan ble politiets formelle rolle utviklet i praksis og teori gjennom 1800-tallet? Og hvordan, på hvilke måter og av hvilke årsaker endret den seg?

Pressens rolle i kampen for parlamentarismen

Professor Odd Arvid Storsveen, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

Prosjektet undersøkte den politiske pressens rolle som demokratisk opinionsdanner i forbindelse med innføringen av parlamentarismen i Norge i 1880-årene, med eksempler fra ulike regioner, og i en tidsramme fra ca. 1880 til ca. 1890.

De mest sentrale kildene her var aviser som ble oppfattet som ekte Venstre-organer: Verdens Gang, Dagbladet, Varden (Skien), Bergens Tidende, Vestlandsposten (Stavanger), Dagsposten (Trondheim), Indherreds-Posten (Steinkjer), Bodø Tidende og Tromsø Stiftstidende. Som overordnede spørsmål vil stå om Venstre-avisene behandlet striden om konstitusjonell orden prinsipielt, særlig i perioden foran stortingsvalget i 1882 og under riksretten i 1883-84, eller om de snarere fremhevet pragmatisk og taktisk bestemt misnøye med regjeringen. Hvordan slike spørsmål ble behandlet i sympatiserende nordiske aviser (som Politiken fra 1884) var også en  naturlig med i prosjektet. Videre vil det være aktuelt med en komparasjon med noen viktige Høyre-aviser, som Morgenbladet og Trondhjems Adresseavis.

Rettslig initierte offentligheter

Professor Dag Michalsen, Det juridiske fakultet, UiO.

Den grunnleggende problemstillingen var å forstå og fortolke forfatninger som informasjonssystem som konstituerer en rekke nye offentligheter. Den norske Grunnloven av 1814 og derved opprettelsen av Stortinget i 1814 var det samme som å skape og kreve visse kommunikasjonsordninger. Uten denne konstitusjonelle kommunikasjon kunne ikke staten fungere som en forfatningsstat.

En gjennomgang av Grunnlovens bestemmelser viser mange som krevde at en viss type informasjon ble gitt eller at en informasjon måtte bli til en offentlighet. Slik sett er det å se på Grunnloven som en konstituering av informasjonssystemer. Dette kan grovt sett deles i to typer informasjonssystemer. Det ene er internt i betydningen at det angikk informasjon innenfor et statsorgan eller mellom statsorganene. Det andre er det eksterne som rettet seg overfor en offentlighet. Men det er viktig å se at det eksterne oftest forutsetter det interne, særlig ved at Stortingets krav på informasjon fra Regjeringen samtidig innebar at denne informasjonen ble offentlig i henhold til Grunnloven.

En kort liste viser dette for den ene statsmaktens side: Stortingets side (her etter Novembergrunnloven): §51 Å sverge konstitusjonen troskap / §56 Opplesningen av Grunnloven ved valgene / §66, 1 pkt. Ansvarsfrihet for representantenes utsagn fra Stortingets talerstol / §66, 2 pkt. Stortingets egne offentlige orden / §68, 2 pkt. Skifte av sted for stortinget må bekjentgjøres / §69 Plikt til å informere allmenheten om ekstraordinære Storting / §74 Kongens trontale / §75 Om Stortingets krav på forskjellig typer informasjon fra Kongen / §76 Forslag til lov foreslås på Odelstinget osv. – krever offentlighet / §77‒78 Info mellom Kongen og Storting om sanksjon / §80 Kongen meddeler sine beslutninger om Stortingets avgjørelser / §81 Lover utferdiges. Lover krever norsk språk / §83 Stortinget henter betenkning fra HR / §84 Stortinget holdes for åpne dører. Stortingets forhandlinger kunngjøres ved trykken

Teoretisk vil delprosjektet angå de samvirkende prosesser av rettens konstituering av informasjon og nye offentligheter og enn videre: rettens videre legitimering av de nye offentlighetene. Et poeng er ikke å legge all vekt på ytringsfrihet, men å se mange konstitusjonelle virkemidler i sammenheng.

Sensur og selvsensur – universitetsoffentligheter på 1800-tallet

Universitetslektor Thor Inge Rørvik, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), UiO.

Skandinavisk offentlighet mellom amalgamisme og skandinavisme

Førsteamanuensis Ruth Hemstad, Nasjonalbiblioteket/Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

Dette delprosjektet så nærmere på ansatsene til en felles skandinavisk offentlighet i tiårene etter 1814, fra forsøkene på å styrke den norsk-svenske unionen og motstanden dette medførte, til den skandinavistiske bevegelsens offensive bruk av ulike offentlige arenaer og virkemidler.

Perioden kjennetegnes av spenninger innad i den nye norsk-svenske unionen, særlig på 1820- og 30-tallet, med norsk frykt for svenske forsøk på å styrke unionen. ‘Amalgamisme’ ble brukt som advarende begrep fra norsk side helt fra 1813/1814. Fra svensk side var det flere forsøk på å skape en skandinavisk, norsk-svensk identitet, en slags ‘halvøyskandinavisme’ i tråd med Carl Johans propaganda som gikk i denne retning fra 1812 av, samtidig med svensk markering overfor unionspartneren. Det var en stadig spenning mellom samlende og splittende krefter, både innen unionen, mellom Norge og dets tidligere unionsland, Danmark, og på et norsk-dansk-svensk, skandinavisk nivå.

Fra 1830‒40-tallet var det en økende interesse for felles-skandinaviske tiltak av ulikt slag, ikke minst som en respons på europeisk politikk og maktforhold. Den skandinavistiske bevegelsen fra 1840-tallet utnyttet både det offentlige rom og den skriftlige offentligheten offensivt og på en måte som fortjener og påkaller en mer systematisk undersøkelse av dette fenomenet. Forsøket på å skape en skandinavisk offentlighet ble møtt med ulike reaksjoner, til dels sanksjoner, og også klare antipatier – ikke minst fra norsk side, og ble fulgt med interesse og til dels vaktsomhet, fra internasjonalt hold. Dette er i begrenset grad systematisk undersøkt.

Denne studien undersøkte ulike publikasjoner som adresserer norsk-svenske/skandinaviske temaer i de skandinaviske landene i perioden 1815‒50 i et transnasjonalt, multimedialt perspektiv der publikasjoner følges på tvers av genrer og landegrenser. I hvilken grad ble det ført debatter på tvers av norsk-svensk-danske aviser og tidsskrifter, og hva slags publikasjoner inngikk i en slik debatt? Prosjektet så også nærmere på skandinavistenes offentlighetsstrategier på 1840- og 1850-tallet, og hva slags reaksjoner de møtte, nasjonalt og internasjonalt.

Studien bygget videre på min forskning på årene rundt 1814, skandinavisme og skandinavisk samarbeid og den relaterte dansk-tyske konflikten om Slesvig og Holstein. Forskningen inngår i og vil trekke veksler på Nasjonalbibliotekets satsing frem mot 500-årsjubileet for den norske boken i 2019, der en bibliografi over norske trykk publisert i og utenfor Norge 1519‒1850, samt digitalisering av dette materialet, er et viktig element.

Stortinget og diskusjonen rundt offentlig votering i Høyesterett

Ph.d Marthe Hommerstad, Stortingsarkivet

Dette delprosjektet tok i utgangspunktet for seg debatten i Stortinget om innføringen av offentlig votering i Høyesterett og Riksrett. Striden mellom Høyesterett og stortingsrepresentanter er en mindre belyst konflikt mellom to statsmakter i den tidlige norske politiske historien etter 1814.

Historikerne har i størst grad konsentrert seg om maktkampen mellom Stortinget og kong Carl Johan og hans regjering når de har skrevet om den politiske utviklingen etter 1814. Imidlertid var det også en diskusjon rundt forholdet mellom Stortinget og Høyesterett – en kamp om transparens og makt.

I Grunnloven var det bestemt at Stortingets forhandlinger skulle være offentlige, et kjennetegn på Grunnlovens «demokratiske ånd». Høyesterett skulle imidlertid fortsette å fungere etter den samme praksis som den danske Højesteret – en rett basert på eneveldet, som kritikerne hevdet. Stortinget hadde også kontrollmyndighet over regjeringen og kunne kreve tilgang til regjeringsprotokollene, men de hadde ingen tilsvarende kontrollmulighet av Høyesterett. Opposisjonen på Stortinget skulle gjennom 1800-tallet foreslå lovendringer som ville øke innsynet og offentligheten rundt domstolenes avgjørelser. Dette konkretiserer seg i dette prosjektet gjennom debatten vedrørende forslag om offentlig votering i Høyesterett, og debatten vedrørende bruk av meddomsmenn, lekdommere og juryordningen.

Prosjektet undersøkte tilsvarende problemstillinger som ble behandlet i denne perioden, for eksempel jurysaken. Det vil også være naturlig å sammenligne med debatter i de andre nordiske landene i sammenheng med deres utforming av meddomsordninger, offentlig votering, prosesslovgivning og tilsvarende.

Trykkefrekkhet etter 1814 i Norge og Danmark: Pressen, Ørsted og straffeloven av 1842

Professor Hilde Sandvik, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

Dette delprosjektet var en nærstudie av de svensk-norske og norsk-danske samarbeidene om utkast til ny norsk straffelov med særlig vekt på 1830-årene. Den norske straffeloven av 1842 hadde omfattende bestemmelser med sikte på å begrense uønskede ytringer i kapitlene om forbrytelser mot religion og sedelighet, de konstitusjonelle makter og offentlig myndighet. Til en viss grad kan en se at tankegodset fra eneveldets lovverk, den såkalte trykkefrihetsforordningen fra 1799 om å begrense «frekkhet», ble videreført. Lovutkastene fra 1830-årene viser imidlertid at langt mer drastiske bestemmelser var blitt vurdert for å begrense uønskede ytringer og handlinger. Prosjektet tok sikte på å klargjøre betydningen av innspill fra henholdsvis svensk, dansk og norsk side i prosessen fram mot endelig lov. Særlig interessant er et 80 siders notat den danske rettslærde A.S. Ørsted sendte i 1831. Notatet reflekterer også den samtidige debatten i Danmark. Delprosjektet bygger videre på arbeid som ble publisert i Kodifikasjon og konstitusjon (2013).

Fra trykkefrihet til ytringsfrihet? teori og praksis om Grunnloven § 100, fra 1815 til ca. 1905

Stipendiat Bård Sverre Tuseth, Det juridiske fakultet.

I allmennhistoriske fremstillinger presenteres oftest to synspunkter på ytringsfrihetens vilkår i Norge på 1800-tallet: Det første er at meningsfrihet og ytringsfrihet i samfunnsdebatten var grunnlovsfestet i 1814. Det andre er at Norge generelt sett hadde en utvikling mot større ytringsfrihet i perioden.

Prosjektet tok utgangspunkt i disse påstandene og undersøkte om det finnes belegg for dem i rettspraksis og juridisk teori. Borgerrettighetene i Grunnloven hadde utgangspunkt i opplysningstidens frihetsideal, men eneveldets trykkefrihetslovgivning fortsatte å prege rettsområdet gjennom hele perioden. Trykkefrihetsspørsmål er regulert i Norske Lov fra 1687 og trykkefrihetsforordningen av 1799. De siste henvisningene til Norske Lov i Høyesterettspraksis på området kom på 1850-tallet og den siste henvisningen til trykkefrihetsforordningen var i 1913.

Kriminalloven av 1842 inneholdt mange av samme type reguleringer av ytringer som Christian den 5s Norske Lov og en sentral problemstilling blir derfor å vurdere i hvilken grad de nye bestemmelsene kunne sies å utgjøre en liberalisering slik det allmennhistoriske narrativet legger til grunn.

Utenrikspolitikk og trykkefrihetsbegrensninger under Carl Johan/ Om maktfordelingen og ytringsfriheten 1814‒1884 i forlengelsen av eneveldets offentlighetsstruktur

Professor Jakob Maliks, Institutt for lærerutdanning, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet/Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

Offentlighet som betingelse for politisk, konstitusjonell og nasjonal utvikling i Norden og Tyskland 1808‒1851

Post.doc Morten Nordhagen Ottosen, Institut for Historie, Syddansk Universitet/ Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

Dette delprosjektet sammenlignet offentligheter i de nordiske landene og de sørtyske statene Bayern, Baden og Württemberg som vilkår for politisk, konstitusjonell og nasjonal utvikling i første halvdel av 1800-tallet. Den politiske, konstitusjonelle og nasjonale utviklingen i Norden og Sør-Tyskland i denne perioden hadde flere likhetstrekk når det kom til forutsetninger og realiteter, men kom allikevel i siste instans til å ta ganske forskjellige retninger, og det var et mål for delprosjektet å forklare offentlighetenes betydning for at det gikk slik.

Spørsmålet om moderne forfatninger var høyaktuelt i Europa i tiden rundt Napoleonskrigene, men ikke bare som ledd i hva noen forskere synes å betrakte som en mer eller mindre teleologisk utvikling av det moderne demokratiet. Forfatningsspørsmålet dreide seg også om statssuverenitet, territoriell konsolidering, realisering av rettsteoretiske prinsipper og ikke minst om nasjonsbygging, og ble dermed slagmark for en rekke innvortes og utvortes strider av forskjellig type, parallelt med at stormaktene i tiden etter freden i Wien i 1815 bestrebet seg på å etablere en stabil, forutsigbar og til dels repressiv internasjonal politisk orden i Europa.

Offentligheter – eller mangel på sådanne – fikk avgjørende betydning for den politiske, konstitusjonelle og nasjonale utviklingen, enten ved å legge til rette for og drive frem en mer eller mindre progressiv utvikling, eller ved å bremse eller regelrett legge lokk på slik utvikling overhodet, selv i stater med i utgangspunktet nokså liberale forfatninger.

Delprosjektet undersøkte offentlighetenes funksjon som slagmark for konfrontasjoner mellom myndigheter og opposisjonelle, konkret på hvilke måter og med hvilke hensikter konservative eller reaksjonære myndigheter søkte å regulere og begrense offentlighetene for å hindre opposisjon, og hvilke strategier opposisjonelle hadde for å omgå ulike typer regulering fra myndighetene.

For det andre sammenlignet prosjektet offentlighetenes konkrete funksjon og betydning både langs en nordisk og en nordisk-tysk komparativ akse, både for å identifisere likheter og forskjeller innad mellom de nordiske landene, og mellom disse og (sør-) Tyskland.

En arbeidshypotese for delprosjektet var at offentlighetsarenaer kunne være til dels løsrevet fra konstitusjonelle realiteter, og som sådan fungere som redskap både for posisjon og opposisjon, noe som både ga offentlighetene en verdi i seg selv i konfrontasjoner mellom konservative og progressive krefter og i noen tilfeller kunne gjøre politiske og nasjonale krav til vikarierende motiver for krav knyttet til ytringsrett- og mulighet.

Ytringer i kirkerommet ‒ opptakten til Kautokeino-opprøret som case

Professor Kirsti Strøm Bull, Det juridiske fakultet, UiO.

Opprøret som kulminerte med at handelsmann Carl Johan Ruth og lensmann Lars Johan Bucht ble drept 8. november 1852, startet med protester mot kirkens menn. Hvordan ble disse protester håndtert? Hvilken offentlighet var det rundt disse protestene og de senere rettssaker?

Ytringer i det offentlige rom. Torgslaget, 17.mai-feiring og unionslandenes offentlighet

Professor Torbjörn Nilsson, Institutionen för historia och samtidsstudier, Södertörns Högskola/ Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

Torgslaget i Christiania den 17 maj 1829 då militär skingrade medborgare som strosade omkring på gatorna har sedan länge skrivits in i den nationella berättelsen. Händelsen har blivit ett tidigt exempel på politisk protest mot svensk övermakt. I mer populära framställningar är det två inslag som ständigt upprepas, ståthållare Baltzar von Platens skuld till insättande av militär och det sabelrapp som drabbade Wergeland, alternativt den besudlade rock han sände till kommendanten/polismästaren.

I huvudsak har samma berättelse använts. I begränsad utsträckning har den tillsatta undersökningskommissionens material granskats, även om huvudpersoners agerande, inte minst Wergelands, lyfts fram i vissa arbeten. I min studie analyseras systematiskt de drygt 300 förhören via kommissionens referat i tidningen Patrouillen. Frågor som tidigare inte ställts om hur man reagerade på händelsen, vad missnöjet med militären egentligen grundades i och vad kommissionens arbetsformer säger om dess syften kan därmed besvaras. Likaså granskas olika bedömningar om studenternas roll utifrån källmaterialet. Har deras aktivism och farlighet överdrivits?

Att torgslaget tolkats i ett nationellt, 17-majperspektiv är inte förvånande. Dagens symboliska värden, ståthållarens roll, den spända politiska situationen och inte minst den roll som Wergeland senare fick som nationaldemokratisk ikon motiverar det. Ändå är det påfallande hur mycket av de utfrågades hållning som domineras av ett annat perspektiv. Ilskan riktas mot militärens brutalitet och att rätten att fritt vandra i sin stad har kränkts. En fridsam medborgare som inte bryter mot några lagar ska väl kunna gå ofredad på gatorna? Det är militären som står för vad som kallas upplopp.

Denna medborgarrättsliga syn kommer i skymundan för tolkningen att händelsen var en politiskt-nationell protest. Men den protesten kommer egentligen först efteråt, genom den aktivitet som görs på en rad håll fram till dess saken är helt avgjord i början av 1830. Petitioner, krav på att kommissionens uppdrag att förändras till att också undersöka militärens och polisens beteende, tidningarnas aktiva roll med insändare och inte minst publicerandet av kommissionens utfrågningar. Det rör sig om en öppenhet av vad jag förstår unik art. Lokala opinioner lyfts upp i Stortinget. Man kräver också att upprorslagen ändras. De mycket våldsammare upploppen  i Stockholm 1838 med flera dödsoffer når inte denna öppenhet, även om rättegångarna är offentliga.

Studien är en del av vad som ska bli en svensk bok. Den ska följa trådarna både bakåt i tiden och framåt, kulturkampen mellan Wergeland och Welhaven, historieskrivningen mer övergripande och vilken roll de nationella ikonerna, torgslaget såväl som Wergeland – fick för unionsfrågan och även den politiska utvecklingen  i Sverige och Norge.

Ytringsfrihet i Norden 1815‒1914 ‒ en oversikt

Professor Lars Björne, Det juridiske fakultet, Åbo Universitet/Det juridiske fakultet, UiO.

Dette delprosjektet undersøkte utviklingen av ytringsfrihet i Norden fra 1815 til 1914.

Detta främst rättshistoriska arbete om den nordiska yttrandefrihetens historia bygger vid sidan av lagar, förordningar, samtida juridisk litteratur och rättspraxis i huvudsak på den tidigare forskningslitteraturen. På två punkter skiljer sig dock detta arbete från tidigare undersökningar. För det första strävar jag till att beakta den nordiska aspekten, en synpunkt som i allmänhet negligerats även i undersökningar av yttrandefriheten i de olika nordiska länderna.

År 2010 publicerades i Oslo en artikelsamling med rubriken "Demokratisk teori og historisk praksis. Forutsetninger for folkestyre 1750-1850". Bokens titel ger uttryck för den spänning, som också är kännetecknande för yttrandefriheten i de nordiska länderna under "det långa 1800-talet" (Eric Hobsbawm) efter Napoleonkrigens slut. Den juridiska, konstitutionella teorin skilde sig ofta i hög grad från den politiska verkligheten, och undersökandet av denna spänning är den andra huvudpunkten i min framställning. Trots en grundlagsstadgad tryckfrihet kunde man i praktiken skrida till långtgående inskränkningar genom en sträng, politiskt påverkad rättspraxis, och även genom speciallagstiftning (s.k. "munkorgslagar"), som öppet riktade sig mot politiska motståndare, främst på vänsterkanten. I länder med strikt reglering eller fullständig avsaknad av tryckfriheten kunde en slapphänt censur eller ett negligerande av stadgandena leda till en långtgående tolererad yttrandefrihet, som dock vilade på en mycket osäker grund. Även i Norden kan man inte upprätthålla den svartvita bilden "yttrandefrihet - icke yttrandefrihet och censur": en närmare granskning visar en bild med olika nyanser, både på lagstiftningens och rättsvetenskapens nivå samt i rättspraxis.

Dispositionen i detta arbete är i stort sett följande. I den första huvuddelen granskar jag tryck- och yttrandefrihetens utveckling i de fyra nordiska länderna från Napoleonkrigens slut fram till 1850-talet. Alla de tre nordiska grundlagarna från förra delen av 1800-talet, Regeringsformen 1809, Eidsvollgrunnloven 1814 och Junigrundloven 1849, stadgade uttryckligen om tryckfrihet, medan däremot någon allmän yttrandefrihet inte ens nämndes. Framställningen av rättsläget i varje land börjar med ett referat av grundlagens tryckfrihetsparagrafer och övriga stadganden, som berörde tryckfriheten och eventuellt också yttrandefriheten. Därefter granskar jag tolkningarna av lagstadganden på området i den samtida statsrättsliga litteraturen för att slutligen ge en översikt över tidens rättspraxis. Det till det ryska riket sedan år 1809 hörande autonoma storfurstendömet Finland är ett undantag: ingen erkänd grundlag, nästan ingen rättsvetenskaplig litteratur eller ens rättspraxis, då tryckfrihetsöverträdelser beivrades på administrativ väg.

Den andra huvuddelen behandlar perioden från 1850-talet, en brytningstid även för yttrandefriheten i Norden. Revolutionsåret 1848 påverkade tryckfriheten överallt i Europa, men ofta i negativ riktning, då de olika frihetsrörelserna snabbt slogs ner. Vid sidan av Frankrike var Danmark det enda land, där revolutionsårets oroligheter ledde till bestående resultat, och Junigrundloven 1849 garanterade tryckfriheten. Revolutionsvågen påverkade inte de övriga nordiska länderna, med undantag av att de oroade myndigheterna skärpte sin inställning till tryck- och yttrandefriheten. I Sverige försökte Oscar I ännu så sent som på 1853-54 års riksdag få 1812 års Tryckfrihetsförordning, som hade grundlagsstatus, degraderad till en vanlig lag för att lättare kunna ändra den. Under senare delen av 1800-talet var, åter med undantag av Finland, tryckfriheten som sådan inte hotad i de nordiska länderna, men däremot inskränktes den ofta för att motarbeta den framväxande arbetarrörelsen.

Arrangementer

2019

Frie ord i Norden?

To dagers avslutningskonferanse i Oslo med boklansering for prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900

Tid og sted:  – Professorboligen, UiO

Prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900 har vært et tverrfaglig, nordisk prosjekt, støttet av Universitetet i Oslos strategiske initiativ, UiO:Norden (2016–2019). Målet med prosjektet har vært å undersøke de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norden etter 1814 i et internasjonalt perspektiv. Dette er gjort ved å se på betydningen av de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilkårene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene, gjennom den formative fasen på begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av århundret.

På prosjektet avslutningskonferanse vil resultater av forskningen legges frem. En del av dem er samlet i antologien som lanseres under konferansen: Frie ord i Norden? Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap, 1814‒1914, Ruth Hemstad og Dag Michalsen (red.), som utgis på Pax Forlag.

Konferansen er åpnet for alle, men det kreves påmelding.

Program 11. juni

Tid Tittel
11.00

Åpning av konferansen 

Velkommen ved prosjektlederne, Dag Michalsen, dekan ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo og Ruth Hemstad, historiker og forskningsbibliotekar Nasjonalbiblioteket/Universitetet i UiO.

Hilsen fra UiO ved viserektor Åse Gornitzka

Hilsen fra UiO:Norden ved faglig leder Haldor Byrkjeflot

Hilsen fra Nasjonalbiblioteket ved direktør for fag og forskning Hege Stensrud Høsøien

11.45 Lunsj
12.45

Sesjon 1: Frie ord i Norden? I: Nordiske perspektiver

Møteleder: Jakob Maliks, professor Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet

Trykkefrihed og magt – borgerlig offentlighed under den sene danske enevælde 17701848, Jes Fabricius Møller, lektor, Københavns Universitet

Domstolene och yttrandefriheten, Lars Björne, Prof. em., Åbo Universitet

Fanns det en nationell offentlighet i Finland under första hälften av 1800-talet, Jani Marjanen, forsker, Helsingfors Universitet

Aktuelle perspektiver: Offentlighet og ytringsfrihet i Norden i dag, Kjersti Løken Stavrum, adm.dir., Tinius Trust

14.05 Spørsmål og diskusjon
14.35 Kaffepause
15.05

Sesjon 2: Frie ord i Norden? II – Stat, rett og offentlighet

Møteleder: Dag Michalsen, professor, Universitetet i Oslo

Forsamlingsfrihet mellom idealer og realiteter: rett, politi og forsamlinger i Norge på 1800-tallet, Geir Heivoll, førsteamanuensis, Politihøyskolen

Prinsippene konkretiseres – debatten om ny kriminallov, Hilde Sandvik, professor, Universitetet i Oslo

Høyesterett og offentlighet – striden om offentlig votering i Høyesterett, Marthe Hommerstad, PhD, Stortingsarkivet.

Kateterets ansvar: 1800-tallets nordiske universiteter og deres forhold til offentligheten, Thor Inge Rørvik, universitetslektor, Universitetet i Oslo

16.25 Spørsmål og diskusjon
16.55 Kaffepause
17.30

Sesjon 3: Frie ord i Norden? III – Kvinner, offentlighet og utdanning

Møteleder: Hilde Sandvik, professor, Universitetet i Oslo

Panelsamtale med Marit Halvorsen, professor, Universitetet i Oslo, Aud Tønnessen, professor, Universitetet i Oslo, Merethe Roos, professor, Universitetet i Sørøst-Norge og Marius Wulfsberg, forskningsbibliotekar, Nasjonalbiblioteket.

19.15 Middag (for inviterte gjester)
Program 12. juni
Tid Tittel
09.00

Sesjon 4: Frie ord i Norden? IV – Presse, ytringsfrihet og offentlighet

Møteleder: Ruth Hemstad, Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo

Sensur i trykkefrihetens tid: Karl Johan og norsk presse 1814‒1844, Kristian Nymark, PhD-stipendiat, Universitetet i Sørøst-Norge

Satire og spydighetens politikk i norsk offentlighet, Kai Østberg, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Frie ord til Norden: norske utvandrere og utviklingen av en transatlantisk offentlighet, Henrik Olav Mathiesen, PhD-stipendiat, Universitetet i Oslo

10.00 Spørsmål og diskusjon
10.30 Kaffepause
11.00

Sesjon 5: Frie ord i Norden? V – Har Norden vært en god ramme for å forske på offentlighet?

Møteleder: Inger-Johanne Sand, professor, Universitetet i Oslo

Panel med kommentarer til boken og prosjektet:

Eirinn Larsen, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Terje Rasmussen, professor, Universitetet i Oslo

Kjell Åke Modéer, professor, Lunds Universitet

12.30 Avslutning og takk
13.00 Lunsj

    2018

    Norske historiedager 2018:  Skole, utdanning, nasjon og union 1814–1905 – debatter, konflikter og kontakter

    Tid og sted:  – , Universitetet i Agder, Kristiansand.

    Den fornyede interessen for Norden og nordiske modeller på den ene siden, og pågående debatter om skolens nasjonale rolle for utvikling av medborgerskap og historisk forståelse på den andre, aktualiserer nye forskningsspørsmål når det gjelder den nordiske skolehistorien.

    Skole og utdanning ble viktig for å forme 1800-tallets barn og unge til gode medborgere. I alle de skandinaviske landene reflekterte skolereformer og skolelover, så vel som nye lærebøker og læremidler, samfunnets tiltagende kompleksitet. Skolen spilte en avgjørende rolle i det nasjonale oppdragelsesprosjektet, som også fikk et pregnant uttrykk gjennom opprettelsen av folkehøyskolene.

    Det nasjonale narrativet ble imidlertid utfordret, både av unionelle og skandinavistiske prosjekter, og av andre typer dannelsesidealer. Til tross for nasjonale spenninger og ulikheter ser skolens utvikling til å ha gått langt mer i takt i de skandinaviske landene etter 1850 enn hva man tidligere har antatt.

    Her har personforbindelser og nettverk på tvers av landegrensene spilt en medvirkende rolle. Disse nettverkene åpnet opp for sirkulasjon både av idéer og ulike former for modeller, noen ganger også for lærebøker og læremidler. Dette har i sin tur bidratt til å sette preg på skolens utvikling i de nordiske landene.

    Denne sesjonen vil belyse historikerne i samfunnet, i spenningen mellom det nasjonale og det transnasjonale, med utgangspunkt i skole og utdanning i unionstidens Norge og Sverige. Vi vil se på lærebøker og debatter om skole, utdanning og nasjonal historie, på skandinaviske kontakter og konflikter på skolens område, og på motstanden fra norske universitetshistorikere mot det nasjonale oppdragelsesprosjektet.

    Program

    • Ruth Hemstad (Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo): Fra Skandinaviens til Nordens historie – nasjonens historie og geografi i transnasjonal skoleoffentlighet
    • Merethe Roos (Universitetet i Sørøst-Norge): Svensk utdanningstenkning i norsk skoleutvikling på 1850-tallet
    • Henrik Edgren (Uppsala Universitet/Universitetet i Oslo): Läsebok for Folkskolan – unionelle perspektiver på et nasjonalt prosjekt
    • Thor Inge Rørvik (Universitetet i Oslo): Universitetshistorikerne, opprettelsen av folkehøgskolene og kritikken av den nasjonale oppdragelse
    • Hovedprogram for Norske historiedager 2018 (uia.no)   

    2017

    Nordisk workshop: Skole, foreningsliv og offentlighet 1850-1920

    Folkeskolen, folkehøyskolen, høyere utdannelsesinstitusjoner og det frivillige foreningslivet var sentrale arenaer for opplæring og deltakelse i nasjonale og nordiske offentligheter utover på 1800-tallet. Dette er temaer som behandles på denne workshopen.

    Det er begrenset plass på workshopen, men kveldsarrangementet er åpent. Kontakt Ruth Hemstad eller Roald Berg

    Tid og sted:  – , Kulturlåven på Bru

    Program 5.oktober
    Tid Tittel
    Kl. 1100–1200  Lunsj
    Kl. 1200–1210 Velkommen ved Roald Berg, Universitetet i Stavanger
    Kl. 1210–1240 Merethe Roos, Høgskolen i Sørøst-Norge: Skolen, nasjonen og svensk-norske nettverk
    Kl. 1240–1310 Ruth Hemstad, Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo: Å danne et skandinavisk folk ­­– skandinavisk offentlighet, unionen, skandinavismen og skolen
    Kl. 1310–1340 Kaffe
    Kl. 1340–1410 Anette Faye Jacobsen, Institutt for menneskerettigheter, København: Medborgerskap og nasjonal identitet i skolen sett fra dansk perspektiv
    Kl. 1410–1440 Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Universitetet i Stavanger: Grundtvig, det norske og det nynorske 1851–1905
    Kl. 1440–1500 Kaffe
    Kl. 1500–1530 Brit Marie Hovland, Høgskolen i Oslo og Akershus: Læraren som venstremann og dei nye dannelsesfaga. Lærerrollen og elementærskolen fra kirkeskole til nasjonal og sekulær folkeskole
    Kl. 1530–1600 Ketil Knutsen, Universitetet i Stavanger: Historiefaget og demokratisk dannelse
    Åpent kveldsarrangement
    Tid Tittel
    Kl. 1800–1920

    Sigmund Sunnanå, Universitetet i Stavanger: Lærerskolen, skolen og dannelsen

    Kommentar: Svein Helgesen, tidligere utdanningsdirektør og statssekretær.

    Program 6. oktober
    Tid Tittel
    Kl. 0900–0945 Henrik Olav Mathiesen, Universitetet i Oslo: Amerika og utvandring i thranitterbevegelsens offentlighet
    Kl. 0945–1000 Kaffe
    Kl. 1000–1045 Morten Øverås Universitetet i Stavanger: Folkehøgskolene, det nasjonale og det nordiske
    Kl. 1045–1100 Kaffe
    Kl. 1110–1150 Torbjørn Lauen, Universitetet i Oslo: Noregs Ungdomslag som opplæringsarena for demokratisk deltaking 
    Kl. 1200–1220 Avslutning og videre samarbeid. Ordstyrere: Ruth Hemstad og Roald Berg
    Arrangør

    Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900 og Universitetet i Stavanger


    ˮVor berømte Landsmandˮ. Henrich Steffens og norsk-dansk-tysk offentlighet etter 1800

    Henrich Steffens var norsk-dansk-tysk naturforsker, filosof og forfatter, og professor ved flere tyske universiteter. Steffens’ mange publikasjoner blir nå digitalisert ved Nasjonalbiblioteket.

    Tid og sted:  – , Nasjonalbiblioteket

    Program
    Tid Tittel
    Kl. 10.00 Velkommen ved Ruth Hemstad, NB og Steffens-professor Janke Klok, Humboldt-Universität zu Berlin
    Kl. 10.15 Marit Bergner, PhD, Berlin: Politisk professor i en oppbruddstid. Henrich Steffens 1806–1819
    Kl. 10.45 Jes Fabricius Møller, prof. Aarhus/København: Henrich Steffens og N.F.S. Grundtvig
    Kl. 11.15 Pause
    Kl. 11.45 Odd Arvid Storsveen, prof. Oslo: Henrich Steffens og Henrik Wergeland
    Kl. 12.15  Øivind Berg, NB: Samling, bibliografi og digitalisering – Henrich Steffens i Nasjonalbiblioteket
    Kl. 12.45 Terje Torkildsen, Stavanger: Steffens-jubileet i Stavanger 
    Kl. 12.55 Avslutning

    Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900Nasjonalbiblioteket og Nordeuropa-Institut, Humboldt-Universität zu Berlin


    Marcus Thrane – opprør og offentlighet

    Et fagseminar med mini-utstilling i forbindelse med 200-årsmarkeringen av Marcus Thrane. 

    Tid og sted:  – , Nasjonalbiblioteket

    Program

    Tid

    Tittel

    Kl. 12.00 Velkommen ved NB
    Kl. 12.05 Mona Ringvej: Marcus Thrane og offentlighetens grenser
    Kl. 12.35 Henrik Olav Mathiesen: Thranitterbevegelsens offentlighet, Amerika og emigrasjonsspørsmålet
    Kl. 13.05 Merethe Roos: Folkeopplysning og reaksjon etter Marcus Thrane
    Kl. 13.35 Pause med servering
    Kl. 14.00 Morten Nordhagen Ottosen: Europeiske perspektiver – 1848-revolusjonen
    Kl. 14.30  Odd Arvid Storsveen: Marcus Thrane i norsk historieforskning og offentlighet

    Nordiske Historikermøde 2017: Offentlighet og ytringsfrihet i Norden 1815-1914 

    Prosjektpresentasjon under det 29. Nordiske Historikermøde i Aalborg 2017.

    Tid og sted:  – , Aalborg

    Sesjonen ønsker å sette søkelys på de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norden etter 1815. Det skal gjøres ved å se på de historiske, rettslige og politiske vilkårene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene ‒ gjennom den formative fasen på begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet rundt århundreskiftet. Hvordan og når slo ytringsfrihet gjennom i Norden og hvordan har ytringsfrihetens grenser blitt definert gjennom skiftende tider og regimer? Hvilke begrensninger og utfordringer har utviklingen av en friere offentlighet møtt i de nordiske landene? Og i hvilken grad kan vi snakke om fremveksten av en felles skandinavisk offentlighet på 1800-tallet?

    Dette er temaer som innbyr til både komparative og relasjonelle, transnasjonale studier, og ikke minst til å se utviklingen i Norden i et større internasjonalt perspektiv. Ytringsfrihet og offentlighet ble for alvor satt på dagsorden i alle de nordiske landene i etterkant av omrokkeringen av Norden under Napoleonskrigene, og spilte en stor rolle for den konstitusjonelle og politiske utviklingen i Norden gjennom 1800-tallet. Men det har vært – og er på mange måter fortsatt – betydelige forskjeller mellom de nordiske landene med hensyn til ytringsfrihet, ytringskultur og offentlighet. På den andre siden var det en betydelig, men i liten grad systematisk undersøkt, interaksjon ‒ de nordiske landene fungerte som både forbilder og motbilder for hverandre.

    Sesjonen presenterer pågående forskning fra det nordiske, tverrfaglige forskningsprosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815‒1900, basert ved Universitetet i Oslo, og en del av UiO:Norden-satsingen. Historikere og rettshistorikere fra Norge, Danmark og Finland deltar i sesjonen, som ledes av Jes Fabricius Møller. 

    Program

    Ordstyrere:
    Ruth Hemstad (Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo)
    Jes Fabricius Møller (Københavns Universitet/Aarhus Universitet)

    Lars Björne (Åbo Universitet): Ytringsfrihet i Norden 1815-1914.

    Jes Fabricius Møller: En model af offentligheden i første halvdel af 1800-tallet.

    Ruth Hemstad: Skandinavisk offentlighet mellom amalgamisme og skandinavisme.

    Odd Arvid Storsveen (Universitetet i Oslo): Pressens rolle for innføringen av parlamentarisme i Norden.

    Spørsmål og diskusjon.


    Det tredje nordiske retshistorikermøde: Ytringsfrihed

    Prosjektsesjon under Det tredje nordiske retshistorikermøde, København 2017 

    Tid og sted: , København, Videnskabernes Selskab

    Program 

    Dag Michalsen (Universitetet i Oslo):
    Presentasjon av forskningsprosjektet "Offentlighet og ytringsfrihet i Norden 1815-1900"

    Ruth Hemstad (Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo):
    Skandinavisk offentlighet og trykkefrihed

    Lars Björne (Åbo Universitet):
    Yttrandefriheten i Norden på 1800-talet - likheter och lokala särdragit i det tidlige 1800-tallet

    Spørsmål og diskusjon


    Norske historiedager 2017: Offentlighetens omveltninger og omveltninger i offentligheten – 1815-1900

    Prosjektsesjon i to deler under Norske historiedager 2017.

    Tid og sted:  – , NTNU, Trondheim

    De to sammenkoblede sesjonene vil, med utgangspunkt i Historiedagenes hovedtema: Omveltninger: reform og revolusjon, drøfte hvordan offentligheten påvirkes av og responderer på omveltninger i samfunnet, og hvordan omveltninger og re-formasjoner også skjer i den offentlige sfære selv. Kronologisk vil dobbeltsesjonen i hovedsak være avgrenset til perioden 1815–1900. 

    Utviklingen i Norge vil være et sentralt omdreiningspunkt for flere av foredragene, men den norske offentligheten vil ses i lys av en større kontekst på flere måter: 

    I den første delsesjonen, ˮRevolusjon, reaksjon og opinionerˮ, vil rammene for utviklingen i første del av 1800-tallet ses i et internasjonalt, folkerettslig perspektiv, og ses i lys av parlamentariske omveltninger i andre deler av Europa. Hvordan den svensk-norske unionelle spenningen og den dansk-norske vedvarende interaksjonen påvirket utviklingen av norsk offentlighet, gjennom blant annet kommisjonsarbeid og lovutvikling, vil også belyses. 

    I den andre delsesjonen, ˮOffentlighetens re-formasjonerˮ, som tidsmessig strekker seg mot siste del av 1800-tallet, vil skandinavisk interaksjon i offentligheten gjennom den skandinavistiske bevegelsen, indre religiøst og politisk trykk mot offentlighetens grenser og den transatlantiske påvirkningen på utviklingen av en skriftlig offentlighet i Norge bli nærmere drøftet.

    Program
    Torsdag 16. februar, kl. 11.30-21.00

    Del 1 Kl. 09.30-11.30 

    Revolusjon, reaksjon og opinioner

    • Ruth Hemstad (Nasjonalbiblioteket/UiO):
      Introduksjon til sesjonen
    • Jakob Maliks (NTNU):
      Utenrikspolitikk, ytringsfrihet og offentlighet
    • Morten Nordhagen Ottosen (Syddansk Universitet):
      Parlamentariske omveltninger og offentlighet 1789–1848
    • Torbjörn Nilsson (Södertörns Högskola):
      Torgslaget i offentligheten
    • Hilde Sandvik (UiO):
      Ytringsfrihet, straffelov og revolusjonsfrykt

    Del 2 Kl. 13.30-15.30

    Offentlighetens re-formasjoner

    • Ruth Hemstad (Nasjonalbiblioteket/UiO):
      Skandinavisk offentlighet og skandinavismens omveltninger
    • Merethe Roos (Høgskolen i Sørøst-Norge):
      Søren Jaabæk, religionens begrensninger og grensene for norsk offentlighet
    • Henrik Olav Mathisen (UiO):
      Emigrasjon og utbredelsen av skriftlig offentlighet
    • Odd Arvid Storsveen (UiO):
      1884 – parlamentarisk reform og partioffentlighet

    CALL FOR PAPERS: Offentlighet, rett og demokrati i Norden i det lange 19. århundre 

    Nordisk vinterskole/forskerkurs for PhD-kandidater og masterstudenter.

    Tid og sted: 16. feb. 2017 - 19. feb. 2017, Schæffergården

    Offentlighet, rett og demokrati er kjernekomponenter i den vestlige verdens samfunnsorden i vår tid, bygget på politisk representasjon, rettssikkerhet og ytringsfrihet som grunnleggende og gjensidig avhengige forutsetninger og normer, og frihet og likhet som like fundamentale verdier. Alt dette gjenspeiles i dagens tillitsbaserte og åpne nordiske samfunn, med utstrakt ytringsfrihet, høy grad av politisk tillit og deltakelse, og velfungerende lov- og rettssystemer. Samtidig er ytringsfriheten og demokratiet under stadig press også i de nordiske landene. Spørsmålet om ytringsfrihetens grenser har blitt ettertrykkelig aktualisert som et resultat av vår tids globalisering og en forsterket verdipolitisk kamp mellom ideologiske og religiøse standpunkter.

    Konflikter og debatter omkring ytringsfrihetens dilemmaer, demokratiet og rettsstatens vilkår er på ingen måte av ny dato. I et historisk perspektiv er dagens samfunnsorden et resultat av kamp, konflikt, gradvise endringer og ujevn utvikling. Heller ikke i tilsynelatende like stater og samfunn som de nordiske landene var denne utviklingen lineær, gjensidig eller samtidig. Særlig det historikeren Eric Hobsbawm kaller ‘det lange nittende århundret’ (1789‒1914) og årene omkring første verdenskrig var avgjørende faser i utviklingen av de nordiske samfunnene slik vi kjenner dem i dag. Disse fasene karakteriseres bl.a. av utviklingen av mer eller mindre frie forfatninger, moderne lovverk og klassesamfunn med alminnelige borgerlige frihetsrettigheter, likhet for loven og politiske rettigheter lovfestet og praktisert i varierende omfang, som i alle tilfeller pekte fremover mot den samfunnsorden vi kjenner i dag.

    I perioden fra slutten av Napoleonskrigene til slutten av første verdenskrig oppsto de fleste av ideologiene, institusjonene og tankemønstrene som også fikk stor betydning i de nordiske landene videre utover 1900-tallet. Blant disse finner man liberalisme, konservatisme, sekularisme, nasjonalisme, sosialisme, kommunisme og anarkisme; nasjonalstater, parlamentariske forsamlinger, politiske partier og interessegrupper; politisk dagspresse; nye politiske og sosiale identiteter, og kollektive protestformer. Innen åndsliv, religion og kultur foregikk det også en rivende utvikling, bl.a. med religiøse vekkelsesbevegelser, rasjonalisme, og romantiske, naturalistiske og positivistiske strømninger. Felles for disse ideologiene, institusjonene og strømningene, var at de bidro til å utvikle, virket i og måtte forholde seg til, offentligheten. Offentlighetens form og omfang var i konstant utvikling og under konstant press, og ble i mange henseender både en forutsetning og et mål i seg selv for nye ideologier, institusjoner og strømninger, om enn ofte på ulike og noen ganger utilsiktede måter.

    For å forstå denne utviklingen i de nordiske landene i den aktuelle perioden, må man gå tverrfaglig og bredt til verks gjennom å se på de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilkårene for, og sammenhengen mellom, offentlighet, rett og demokrati. Vi inviterer herved PhD-kandidater og masterstudenter fra hele Norden til å innsende et paper innenfor det overordnede temaet offentlighet, rett og demokrati i (deler av) perioden c. 1789/1800‒1920 som behandler aspekter relatert til innbyrdes sammenhenger og innbyrdes motsetninger, brudd og kontinuitet eller komparative forhold. Forskerkurset retter seg først og fremst mot temaer knyttet til de nordiske landene, men paperet behøver ikke nødvendigvis å være tematisk avgrenset til et enkelt land eller til Norden som helhet; emner fra det øvrige Europa og verden kan også ha interesse.

    Forskerkurset inviterer PhD-kandidater og masterstudenter fra fagområdene historie, rettshistorie og teologi/religionshistorie.
    Kandidater og studenter fra beslektede fagområder, som litteraturvitenskap, kulturhistorie/etnologi, idéhistorie og filologi, er også velkomne.

    Formålet med forskerkurset er å gi PhD-kandidater og masterstudenter mulighet til å fremlegge deres prosjekter og resultater i en åpen og konstruktiv diskusjon, og til å få ideer og inspirasjon fra møter med andre kandidater så vel som etablerte forskere fra forskjellige fagdisipliner.

    I tillegg til presentasjon og diskusjon av papers, vil forskerkurset tilby keynotes og forelesninger fra en rekke fremtredende nordiske og internasjonale forskere innen historie, rettshistorie og teologi.

    Forskerkurset består av:

    • Fremlegging av på forhånd innsendte papers, med en kort presentasjon (inntil fem minutter) av forfatter
    • Forberedt kommentar og åpen diskusjon
    • Et antall keynotes og forelesninger ved fremtredende nordiske og internasjonale forskere med påfølgende spørsmål og diskusjon.

    Paperpresentasjoner og diskusjoner i forbindelse med forskerkurset vil fortrinnsvis foregå på de tre skandinaviske språk, men det gis adgang til å innsende og presentere papers på engelsk for de deltakere som ikke har et av de skandinaviske språk som morsmål.

    • Forskerkurset gir 4 ECTS i uttelling for PhD-kandidater i historie ved danske læresteder, ved Universitetet i Oslo og ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)  for deltakelse med eget paper, én forberedt kommentar, lesing av alle papers og overværelse av alle forskerkursets keynotes og forelesninger.

    • Det gis 1,5 ECTS til PhD-kandidater i historie fra danske læresteder og fra NTNU, og 1 ECTS til PhD-kandidater i historie ved Universitetet i Oslo som deltar uten paper.

    Deltakere fra alle øvrige læresteder må selv avklare formell uttelling for deltakelse med sine respektive programledere. Samtlige deltakere vil få utstedt en attest for sin deltakelse, hvor antall ECTS og forskerkursets og egenaktivitetens omfang vil fremgå. Masterstudenter får en tilsvarende attest for sin deltakelse, men må selv avklare eventuell formell uttelling med sine respektive læresteder (dette gjelder også masterstudenter fra danske læresteder). Forskerkurset vil ha verdi for samtlige deltakere som veiledningsseminar.

    Kontaktpersoner

    Offentlighet, rett og demokrati i Norden i det lange 19. århundre

    Program for Nordisk vinterskole/forskerkurs for PhD-kandidater og masterstudenter.

    Tid og sted: 16. feb. 2017 - 19. feb. 2017, Schæffergården

    Offentlighet, rett og demokrati er kjernekomponenter i den vestlige verdens samfunnsorden i vår tid, bygget på politisk representasjon, rettssikkerhet og ytringsfrihet som grunnleggende og gjensidig avhengige forutsetninger og normer, og frihet og likhet som like fundamentale verdier. Alt dette gjenspeiles i dagens tillitsbaserte og åpne nordiske samfunn, med utstrakt ytringsfrihet, høy grad av politisk tillit og deltakelse, og velfungerende lov- og rettssystemer. Samtidig er ytringsfriheten og demokratiet under stadig press også i de nordiske landene. Spørsmålet om ytringsfrihetens grenser har blitt ettertrykkelig aktualisert som et resultat av vår tids globalisering og en forsterket verdipolitisk kamp mellom ideologiske og religiøse standpunkter.

    Konflikter og debatter omkring ytringsfrihetens dilemmaer, demokratiet og rettsstatens vilkår er på ingen måte av ny dato. I et historisk perspektiv er dagens samfunnsorden et resultat av kamp, konflikt, gradvise endringer og ujevn utvikling. Heller ikke i tilsynelatende like stater og samfunn som de nordiske landene var denne utviklingen lineær, gjensidig eller samtidig. Særlig det historikeren Eric Hobsbawm kaller ‘det lange nittende århundret’ (1789‒1914) og årene omkring første verdenskrig var avgjørende faser i utviklingen av de nordiske samfunnene slik vi kjenner dem i dag. Disse fasene karakteriseres bl.a. av utviklingen av mer eller mindre frie forfatninger, moderne lovverk og klassesamfunn med alminnelige borgerlige frihetsrettigheter, likhet for loven og politiske rettigheter lovfestet og praktisert i varierende omfang, som i alle tilfeller pekte fremover mot den samfunnsorden vi kjenner i dag.

    I perioden fra slutten av Napoleonskrigene til slutten av første verdenskrig oppsto de fleste av ideologiene, institusjonene og tankemønstrene som også fikk stor betydning i de nordiske landene videre utover 1900-tallet. Blant disse finner man liberalisme, konservatisme, sekularisme, nasjonalisme, sosialisme, kommunisme og anarkisme; nasjonalstater, parlamentariske forsamlinger, politiske partier og interessegrupper; politisk dagspresse; nye politiske og sosiale identiteter, og kollektive protestformer. Innen åndsliv, religion og kultur foregikk det også en rivende utvikling, bl.a. med religiøse vekkelsesbevegelser, rasjonalisme, og romantiske, naturalistiske og positivistiske strømninger. Felles for disse ideologiene, institusjonene og strømningene, var at de bidro til å utvikle, virket i og måtte forholde seg til, offentligheten. Offentlighetens form og omfang var i konstant utvikling og under konstant press, og ble i mange henseender både en forutsetning og et mål i seg selv for nye ideologier, institusjoner og strømninger, om enn ofte på ulike og noen ganger utilsiktede måter.

    For å forstå denne utviklingen i de nordiske landene i den aktuelle perioden, må man gå tverrfaglig og bredt til verks gjennom å se på de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilkårene for, og sammenhengen mellom, offentlighet, rett og demokrati.

    Program 16. februar
    Tid Tittel
    Kl. 11.30-12.45

    Sesjon 1: Ankomst, velkommen og åpning

    Ankomst, registrering og lunsj/frokost

    Kl. 12.45-13.30

    Velkommen v/ Fondet for dansk-norsk samarbeid, Offentlighetsprosjektet og SDU

    Kl. 13.30-14.15

    Sesjon 2: Keynotes

    (Ordstyrer: Førsteam. Ruth Hemstad, Universitetet i Oslo/Nasjonalbiblioteket)

    Keynote: Prof. Miloš Vec (Universität Wien) – Which Narratives for which Histories? Revisiting Positivism, Universalization and Juridification in 19th and 20th Century International Law

    Kl. 14.30-15.15

    Keynote: Prof. Dag Michalsen (Universitetet i Oslo) – Constitution and public sphere

    Kl. 15.30-16.15

    Sesjon 3: Offentlighetens mangfold

    (Ordstyrer: Post.doc Morten Nordhagen Ottosen, Syddansk Universitet)

    Stipendiat Tim van Gerven (Universiteit van Amsterdam) – Is Nordic mythology Nordic or national, or both? Competing national appropriations of Nordic mythology in early-nineteenth-century Scandinavia (Kommentator: Henrik Olav Mathiesen)

    Kl. 16.30-17.15

    Stipendiat Margrét Gunnarsdóttir (Háskóli Íslands) – Two proclamations and the nature of the Icelandic Revolution in 1809 (Kommentator: Kristian Nymark)

    Kl. 18.15-19.00

    Sesjon 4: Aftensesjon

    (Ordstyrer: Post.doc Morten Nordhagen Ottosen, Syddansk Universitet)

    Forelesning: Prof. Jes Fabricius Møller (Københavns Universitet/Aarhus Universitet) – Monarki, konstitusjonalisme og offentlighet i Norden ca. 1800-1850

    Kl. 19.30-21.00

    Middag/aftensmad

    Program 17. februar
    Tid Tittel
    Kl. 09.00-13.00

    Ekskursjon til Roskilde

    Omvisning i Roskilde Domkirke

    Omvisning i Roskilde by

    Kl. 13.00-14.00

    Lunsj/frokost

    Kl. 14.00-14.45

    Sesjon 5: Offentlighetens rammer

    (Ordstyrer: Prof. Odd Arvid Storsveen, Universitetet i Oslo)

    Forelesning: Prof. Hilde Sandvik (Universitetet i Oslo) – Trykkefrihet og trykkefrekkhet i Norden

    Kl. 15.00-15.45

    Stipendiat Bård Sverre Tuseth (Universitetet i Oslo) – Eidsvoll-grunnlovens § 100 og arven etter Struensee (Kommentator: Tim van Gerven)

    Kl. 16.00-16.45

    Doktorand Julia Björverud (Lunds Universitet) – Offentlighetsprincipen (Kommentator: Margrét Gunnarsdottir)

    Kl. 17.00-17.45

    Stipendiat Jesper Lundsby Skov (Syddansk Universitet) – Dansk konstitutionalisme og 1849-grundloven (Kommentator: Leonora Lottrup Rasmussen)

    Kl. 19.00-20.30

    Middag/aftensmad

    Program 18. februar
    Tid Tittel
    Kl. 10.15-11.00

    Sesjon 6: Offentlighet og politikk

    (Ordstyrer: Førsteam. Ruth Hemstad, Universitetet i Oslo/Nasjonalbiblioteket)

    Forelesning: Prof. Torbjörn Nilsson (Södertörns Högskola) – Nordisk offentlighet från svensk horisont

    Kl. 11.15-12.00

    Stipendiat Kristian Nymark (Høgskolen i Sørøst-Norge) – Sensur i trykkefrihetens tid: Portomoderasjon som maktmiddel mot pressen (Kommentator: Julia Björverud)

    Kl. 12.00-13.00

    Lunsj/frokost

    Kl. 13.00-13.45

    Sesjon 7: Offentlighet, rettigheter og nasjonalitet

    (Ordstyrer: Prof. Dag Thorkildsen, Universitetet i Oslo)

    Stipendiat Leonora Lottrup Rasmussen (Aarhus Universitet) – Medborgerskab til Forhandling. En undersøgelse af sociale og politiske rettigheder i det 19.århundrede (Kommentator: Bård Sverre Tuseth)

    Kl. 14.00-14.45   

    Stipendiat Henrik Olav Mathisen (Universitetet i Oslo) – Emigration and Popular Participation in the Public Sphere, c. 1850–1910 (Kommentator: Jesper Lundsby Skov)

    Kl. 15.00-15.45   

    Sesjon 8: Offentlighet og ytringer

    (Ordstyrer: Post.doc. Morten Nordhagen Ottosen, Syddansk Universitet)

    Masterstudent Helene C. Andresen (Universitetet i Oslo) - Supplikker, Departementstidende og kvinnesyn i 1835 (Kommentator: Vegard Ree Kirkevold)

    Kl. 16.00-16.45   

    Masterstudent Vegard Ree Kirkevold (Universitetet i Oslo) – Blasfemilovgivning som begrensning av ytrings- og trykkefrihet i skandinaviske offentligheter på 1800-tallet – Den blasfemitiltalte Ole Sørflaten som case i den norske offentligheten (Kommentator: Helene C. Andresen)

    Kl. 18.30-20.00

    Middag/aftensmad

    Program 19. februar
    Tid  Tittel
    Kl. 08.45-09.15

    Sesjon 9: Prosjektbeskrivelser

    (Ordstyrer: Post.doc. Morten Nordhagen Ottosen, Syddansk Universitet)

    Masterstudent Torbjørn Bergwitz Lauen (Universitetet i Oslo) – Frilyndte ungdomsrørsler i Norden og deira rolle som opplæringsarenaer i offentleg deltaking ca. 1860-1920

    Kl. 09.15-09.45

    Masterstudent Nora Birkeland (Universitetet i Oslo) – Arbeiderkommisjonen av 1885 og den politiske offentligheten

    Kl. 09.45-10.15   

    Masterstudent Even Næss Bergseng (Universitetet i Oslo) – Politikk utenfor politikkens sentrum.  Et sammenlignende studium av de politiske miljøene i perioden 1888–1894 i to valgkretser: Aalesund & Molde og Mjøsbyene

    Kl. 10.15-10.45   

    Masterstudent Niri Ragnvald Johnsen (Universitetet i Oslo) – Skandinavisme og skandinavisk opinion 1848-1864

    Kl. 11.15-12.15

    Sesjon 10: Avslutning

    (Ordstyrer: Førsteam. Ruth Hemstad, Universitetet i Oslo/Nasjonalbiblioteket)

    Avslutningsforelesning: Mary Hilson (Aarhus Universitet) – Nationalitet och offentlighet i Norden under det långa 1800-talet


    2016

    Norske historiedager 2016: Offentlighet og ytringsfrihet i Norden 1815-1900

    Presentasjon av det nye nordiske tverrfaglige prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815‒1900 (2016‒2018), som er en del av Universitetet i Oslos Norden-satsning.

    Tid og sted:  – , Høgskolen i Volda

    Hvilke begrensninger og utfordringer har utviklingen av en friere offentlighet møtt i de nordiske landene? Hvordan og når slo ytringsfrihet gjennom i Norden, hvordan har ytringsfrihetens grenser blitt definert gjennom skiftende tider og regimer, og i hvilken grad og på hvilke måter var ytringsfriheten begrenset til et bestemt segment av befolkningen – den myndige borger? Dette er noen av spørsmålene som skal undersøkes i det nye nordiske tverrfaglige prosjektet ved Universitetet i Oslo, Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815‒1900 (2016‒2018), som er en del av UiO’s Norden-satsning. Prosjektet vil undersøke de historiske forutsetningene for fremveksten av ulike offentligheter, og de ulike vilkårene for ytringsfrihet, i de nordiske landene etter 1815, gjennom den formative fasen på begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av århundret.

    På sesjonen på Norske historiedager vil det særlig handle om pressens grenser og rolle etter 1814, i Norge, Sverige og Danmark.

    Program
    • Ruth Hemstad: Introduksjon til sesjonen
    • Henrik Edgren: Offentlighet, presse og medborgerlighet i Sverige på begynnelsen av 1800-tallet.
    • Jakob Maliks: Utenrikspolitikk og trykkefrihetsbegrensninger under Carl Johan
    • Kristian Nymark: Norsk presse og svensk sensur 1814-44
    • Hilde Sandvik: Trykkefrekkhet etter 1814 i Norge og Danmark: Pressen, Ørsted og straffeloven av 1842
    • Marthe Hommerstad: Folkets kontroll av Høyesterett – voteringer i offentlighetens søkelys
    • Kai Østberg. Politisk satire og pressen etter 1814
    • Odd Arvid Storsveen: Pressens rolle i kampen for parlamentarismen
    • Spørsmål og diskusjon

    Lunsjworkshop: Forsamlingsfrihet og møteoffentlighet etter 1814

    En workshop om forsamlingsfrihet og møteoffentlighet etter 1814, med nordiske perspektiver.

    Tid og sted:  – , Rettshistorisk samling

    Retten til å kunne møtes i felles interesser og på ulike måter gi uttrykk for dem i det offentlige rom, kan ses som en av de grunnleggende forutsetningene for en fungerende borgerlig offentlighet. Denne retten ble regulert på ulike måter og i ulik grad i de nordiske land på 1800-tallet. Dels inneholdt forfatningene enkeltbestemmelser som skulle bidra til å beskytte en slik rettighet, dels forble førkonstitusjonelle bestemmelser det formelle grunnlag for retten til å samle seg offentlig av politiske, religiøse eller andre typer årsaker. Mulighetene og rammene for møteoffentlighet kom med det til å bli regulert i et konglomerat av sentrale og lokale reguleringer og reglementer.

    På workshopen belyses temaet forsamlingsfrihet og møteoffentlighet etter 1814 fra ulike innfallsvinkler – juridiske, teologiske og historiske ‒ med vektlegging av norske forhold men med nordiske perspektiver.

    Program

    12.15-12.45:  Høyskolelektor Geir Heivoll, Politihøgskolen: Politi og møteoffentlighet på 1800-tallet

    12.50-13.20: Professor Ola Mestad, Det juridiske fakultet: Organisering av politikk – forsamlings- og foreiningsfridom etter 1814

    13.25-13.55:  Professor Øyvind Norderval, Det teologiske fakultet, UiO: Konventikkelplakaten i skandinavisk perspektiv

    14.00-15.00    Spørsmål og diskusjon


    Frie ord i Norden?

    Historiske, litterære, billedlige, politiske og teatralske møter i tyske og nor(di)ske offentlige rom.

    Tid og sted:  – Nordeuropa-Institut, Humboldt-Universität zu Berlin, Dorotheenstr. 24, Berlin

    Det ‘frie ord’ i Norden, slik det i dag kommer til uttrykk ved topplasseringer for de nordiske landene i internasjonale rankinger over bl.a. pressefrihet, har utviklet seg gradvis over tid og gjennom kamp og konflikt. Hva var vilkårene for det frie ord i Norden på 1800-tallet sett i et internasjonalt perspektiv? Hva var de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilkårene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene gjennom den formative fasen på begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av århundret og første del av 1900-tallet? Utviklingen i Norden må ses i lys av en større internasjonal kontekst, og studeres tverrfaglig, transnasjonalt og komparativt.

    Hva slags vilkår fantes i Norge og de andre nordiske landene for ytringer av ulikt slag i det offentlige rom ‒ på mer eller mindre offentlige møteplasser, både politiske og kulturelle? Hvordan ser dette bildet ut sammenlignet med tyske forhold på 1800-tallet? Hva fantes av tysk-norsk/nordiske møteplasser og kontakter, innenfor det kulturelle, politiske og vitenskapelige liv gjennom 1800- og første del av 1900-tallet, og i hvilken grad påvirket disse kontaktene utviklingen av nordisk og tysk offentlighet?

    En fungerende offentlighet kan ses som forutsetning både for demokratisering og modernisering. Tidens ideologier, institusjoner og kulturelle strømninger bidro til å utvikle, virket i og måtte forholde seg til offentligheten, som var i stadig utvikling og under press, og som gradvis endret form og omfang. Historisk sett har overgangene mellom ulike former for offentlighet vært flytende: Fra politisk og juridisk til religiøs, kunstnerisk og vitenskapelig. Det samme gjelder skillet mellom offentlig og privat.

    Tyske forhold innbyr til strukturelle sammenligninger av både vilkår for og betydningen av offentlighet og ytringsfrihet i Norden. Nordisk/norsk-tyske relasjoner innenfor ulike områder kan kaste lys over spørsmål knyttet til offentlighet og ytringsfrihet. Berlin og andre tyske byer var reisemål og referanser for norske og nordiske kunstnere, vitenskapsfolk og politikere gjennom hele det lange 19. århundret, mens norske og nordiske forhold ble fulgt med interesse i flere tyske miljøer. Disse utvekslingsprosessene ønsker vi å belyse sett fra forskjellige disipliner og perspektiver.


    Rettslige overgangsformer og juridisk offentlighet: politi- og criminalrett i nordisk rettsutvikling

    Dette seminaret er et samarbeid mellom forskergruppen "Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900" og "Forum for politi, rett og historie".

    Politirett og criminalrett, med tilhørende prosess- og rettergangssystemer, var sentrale deler av den europeisk politikk og rett frem til slutten av 1800-tallet. I og med de norske lovreformene fra andre halvdel av 1800-tallet, som på flere punkter kulminerte med straffelovens ikrafttredelseslov fra 1905, samt ny rettergangs- og sivilprosesslovgivning på begynnelsen av 1900-tallet, forsvant det gamle system. I lovreformene og i tiden etter 1905 ble det gamle politirettssystem og criminalrettssystem gradvis transformert til forvaltningsrett, strafferett, straffeprosess, sivilprosess og domstollovgivning.

    Seminaret "Rettslige overgangsformer og juridisk offentlighet: politi- og criminalrett i nordisk rettsutvikling" er viet disse overgangs- og transformasjonsprosessene i norsk og skandinavisk kontekst.

    Tid og sted:  – Rettshistorisk samling, Domus Bibliotheca

    Program

    Dag 1. kl. 11.00 - 17.00
    Innledning ved Geir Heivoll
    Panel 1:

    • Lars Björne: Politirätt, förvaltningsrätt, straffrätt i Finland på 1800-talet.
    • Henrik Stevnsborg: 1800-tallets danske politi- og kriminalret.

    Lunsj: kl. 13-14

    Panel 2:

    • Mats Kumlien: Från kamerallagfarenhet till rättsvetenskap - några linjer i den svenska förvaltningsrättens historia.
    • Christoffer Conrad Eriksen: Forvaltningsrett som disiplin.
    • Sverre Flaatten: Forvaltningens teorier: Nordiske forståelser av tyske forvaltningsteorier, rundt 1920. Hvorfor endre prosessretten? Straffeprosessloven av 1887 og politiretten.

    Dag 2. kl. 10.00 – 15.00
    Panel 3:

    • Maria Astrup Hjort: Politiretten og straffeprosessloven av 1887
    • Geir Heivoll: «…to Interesser, der staa mod hinanden»: forståelsen av Grunnloven § 102 før og etter 1871.

    Lunsj: kl. 11.30-12.30

    • Gert Johan Kjelby: Doms- og foreleggskompetansen i politisakene - før og etter straffeprosessloven av 1887 og straffeloven av 1902.

    Avslutning


    Frie ord i Norden – 250 år

    250 år etter at trykkefrihet første gang ble grunnlovsfestet – i Sverige – pågår fortsatt debatten om ytringsfrihetens grenser. Innlegg og paneldebatt. Åpent for alle

    Tid og sted:  – Nedjma, Litteraturhuset

     år er det 250 år siden trykkefrihet for første gang ble konstitusjonelt nedfelt – i den svenske trykkefrihetsforordningen av 1766. Den norske Grunnlovens paragraf 100, som slår fast at «Ytringsfrihet bør finne sted», er den grunnlovsbestemmelsen om ytringsfrihet med lengst sammenhengende historie i Europa. Men striden om ytringsfrihetens grenser har pågått, og pågår, kontinuerlig – og ikke nødvendigvis på samme måte eller samtidig i de ulike nordiske landene. På dette arrangementet skal ytringsfrihetens grenser og offentlighetens fremvekst i Norden på 1800-tallet settes under debatt. Med bakgrunn i den historiske utviklingen ønsker vi også å sette søkelys på dagens nordiske ytringsfrihetsdebatter.

    Deltakere i panelet
    • Professor Dag Michalsen, dekan ved Det juridiske fakultet, UiO
    • Professor Sverre Blandhol, Det juridiske fakultet, UiO
    • Professor Odd Arvid Storsveen, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet, UiO
    • Professor Jes Fabricius Møller, København Universitet, Aarhus Universitet og Det teologiske fakultet, UiO
    • Professor Lars Björne, Åbo Universitet
    • Førsteamanuensis Ruth Hemstad, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet, UiO, og Nasjonalbiblioteket
    • Møteleder: Bjørn Lindahl, mangeårig korrespondent i Norge for Svenska Dagbladet

    Sluttkommentar ved Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær for Norsk Presseforbund.

    Arrangementet er en del av Forskningsdagene 2016.


    Skandinavisme

    Nordisk konferanse om skandinavismen i regi av Grundtvig Centret, Aarhus Universitet, i samarbeid med Universitetet i Oslo.

    Tid og sted: 29. aug. 2016 11:00 – 30. aug. 2016 18:00, Lysebu, Lysebuveien 12, 0790 Oslo

    Program

    29. august

    • 11:00 Ankomst og registrering
    • 12:00 Frokost/Lunsj
    • 13:00 Velkomst ved Dag Thorkildsen og Jes Fabricius Møller
    • 13:15 Hanne Sanders, Lund. Skandinavism - en rörelse och en idé under 1800-tallet
    • 13:45 Ruth Hemstad, Oslo. Skandinavisme som omstridt begrep i nordisk offentlighet
    • 14:15 Dag Thorkildsen, Oslo. Kirkelig skandinavisme
    • 14:45 Diskussion
    • 15:15 Pause
    • 15:30 Kim Simonsen, Amsterdam. Kultiveringen af skandinavismen – brugen af mytologi i C.C. Rafns og Rasmus Rasks tidlige filologiske arbejder
    • 16:00 Kari Haarder Ekman, Stockholm. Håb og konsekvenser. Om skandinavismen og sproget i litteraturen
    • 16:30 Henrik Edgren, Uppsala. ”Norden hedder vort Fosterland” – Nordiskt och skandinavistiskt i svensk tidningsopinion under tidigt 1800-tall
    • 17:00 Diskussion
    • 18:00 Aftensmad
    • 20:00 Uffe Østergaard, Hobro

    Skandinavismens geopolitik - Norden mellem Tyskland og Rusland 1814-1914
    30. august

    • 9:00    Rasmus Glenthøj, Odense. Skandinavismen og tærskelprincippet
    • 9:30    Morten Norhagen Ottesen, Oslo. Den dynastiske skandinavisme 1809-1864
    • 10:00    Tor Ivar Hansen, Trondheim. En skandinavisk og historisk trosbekjennelse - skandinavistenes historiesyn
    • 10:30    Diskussion
    • 10:45    Pause
    • 11:00    Karina Lykke Grand, Aarhus        
    • National kunst og nordisk kunst
    • 11:30    Tim van Gerven
    • Is Nordic mythology Nordic or national, or both? Mythology under debate in
    • Denmark and Sweden, 1800-1829?
    • 12:00    Sophie Bønding, Aarhus. Oldnordisk fortid og dansk nutid
    • 12:30    Diskussion
    • 13:00    Lunch/frokost
    • 14:00    Kristoffer Schmidt, København . Det oldnordiske museum - Det internationale nationalmuseum
    • 14:30    Magdalena Hillström, Linköping. Artur Hazelius, Nordiska museet och Skandinavismen
    • 15:00    Jes Fabricius Møller, Aarhus. Grundtvig og det nordiske
    • 15:30    Diskussion
    • 15:45    Pause
    • 16:00    Steen Bo Frandsen, Sønderborg        
    • Oplæg til den afsluttende diskussion

    17:00    Konferenceslut


    Medborgerskap, ytringsfrihet og offentlighet i Norden, 1766‒1900

    Nordisk konferanse i regi av prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815‒1900, i samarbeid med Kungliga biblioteket og Foreningen Norden, i anledning 250-årsmarkeringen for Tryckfrihetsförordningen 1766.

    Påmeldingsfrist 28. september, til ruth.hemstad@nb.no

    Program 13. oktober, kl. 12.00‒18.30
    • Kl.12.00 Velkommen. Prosjektleder, Professor Dag Michalsen, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
    • Kl.12.05 Åpningsforedrag: Trykkefrihet og offentlighetsprinsippet i Sverige, 1766‒1809. Docent Jonas Nordin, Kungl. bibl. 
    • Kommentator: Fd talmannen, riksdagsledamot og ordförande Letterstedtska föreningen Björn von Sydow.
    • Spørsmål og diskusjon.
    • Kl.13.00 Kaffepause
    • Kl.13.15 . Sesjon 1: Ytringsfrihet på 1800-tallet
    • Professor Sverre Blandhol, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo: Grunnlovens paragraf 100 og ytringsfrihetens begrensninger i Norge
    • Universitetslektor Henrik Edgren, Uppsala Universitet: Ytringsfrihet og inndragningsmakt i Sverige
    • Professor Jes Fabricius Møller, Københavns Univ./Grundtvig Centeret Aarhus Universitet: Ytringsfrihetskamp og sensur i Danmark
    • Professor Lars Björne, Åbo Universitet: Ytringsfrihet og sensur i Finland
    • Kommentatorer: Professor Dag Michalsen, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

    Spørsmål og diskusjon

    Kl.16.00    Kaffepause
    Kl.16.30    Sesjon 2: Skandinaviske og litterære offentligheter

    • Førsteamanuensis Ruth Hemstad, Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo: Skandinavisk offentlighet etter 1814?
    • Forsker Kari Haarder Ekman, Stockholms Universitet: Litterær skandinavisme: Almqvist og Sturzen-Becker i dansk offentlighet
    • Kommentator: Professor Torbjörn Nilsson, Södertörns Högskola

    Spørsmål og diskusjon


    Program 14. oktober, kl. 09.00‒16.00

    Kl.09.00. Sesjon 3: Presse og offentlighet

    • Stipendiat Kristian Nymark, Høyskolen i Sørøst-Norge: Norsk presse og svensk sensur, 1814‒1844
    • Forsker Jani Marjanen, CENS, Helsingfors Universitet: Presse og offentlighet i Finland etter 1809
    • Professor Hilde Sandvik, IAKH, Universitetet i Oslo: Trykkefrekkhet etter 1814 i Norge og Danmark
    • Kommentator: Professor Odd Arvid Storsveen, IAKH, Universitetet i Oslo 

    Spørsmål og diskusjon

    Kl.11.30 Lunsj
    Kl.13.00 Sesjon 4: Arenaer for offentlighet 

    • Professor Dag Thorkildsen, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo: Kirkedebatt, allmue og offentlighet 
    • Professor Mats Kumlien, Uppsala Universitet: Teater, sensur og offentlighet
    • Ph.d. Marthe Hommerstad, Stortingsarkivet: Høyesterett og offentlighet.
    • Post.doc. Morten Nordhagen Ottosen, Syddansk Universitet: Parlamentarisk offentlighet ‒ et tysk komparativt perspektiv.
    • Kommentator: Professor Kjell Åke Modéer, Lunds Universitet

    Spørsmål og diskusjon

    Kl.15.45 Avslutningsord 

    Fd. hovrättspresident Johan Hirschfeldt: Medborgerskap, offentlighet og ytringsfrihet i Norden 1766‒1900.


    Publikasjoner

    Frie ord i Norden

    Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap 1814-1914

    Av Ruth Hemstad og Dag Michalsen (red.)

    Publisert i

    Oslo: Pax forlag, 2019.

    Kjøp boken.

    Sammendrag

    Frie ord i Norden? «Trykkefrihed bør finde sted» het det i den norske Grunnloven av 1814, men ytringsfriheten har alltid hatt begrensninger, og offentligheten har aldri vært like tilgjengelig for alle. Hva var vilkårene for fremveksten av offentlighet og ytringsfrihet i de nordiske landene gjennom det avgjørende 1800-tallet? I denne boken drøfter en rekke nordiske forskere ulike sider ved denne historien. Det er en historie om konfliktfylte spørsmål og motstridende interesser, om gradvise endringer og tilbakeslag, men også om fremvekst av en friere offentlighet for stadig flere medborgere. Det er også en historie om kontakt og konflikt, om paralleller og forskjeller mellom de nordiske landene, om europeisk innflytelse og om transatlantisk utveksling. Frie ord i Norden kan ikke tas for gitt. Det viser med all tydelighet den nordiske historien som er denne bokens tema.

    Nordisk utdanningshistorie 1814–1905 Norsk pedagogisk tidsskrift, nr. 2, 2018

    Av Merethe Roos, Ruth Hemstad og Henrik Edgren (red.)

    Publisert i

    Norsk pedagogisk tidsskrift. Forum for pedagogikk og fagdidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget, 2018

    Kjøp temanummeret

    Sammendrag

    Fra redaktørenes innledende artikkel:

    Studier av de nordiske skolenes historie kan gi oss kunnskap som er direkte anvendbar i vår egen tid. Vi mener 1800-tallet som periode i denne sammenheng står i en særstilling. Akkurat som i dag utviklet skolen seg i takt med samfunnets forandringer gjennom hele dette århundret, og i alle de nordiske landene så man utdanningsreformer og lovvedtak som skulle sikre bedre skolegang for landets borgere. Her i Norge var allmueskoleloven (1860) og folkeskoleloven (1889) av avgjørende betydning. I kjølvannet av de juridiske endringene kom også utgivelsen av nye skolebøker, tilpasset samfunnets nye behov. Det 19. århundre var en periode der de nordiske landene utviklet nære bånd, men også en periode som var preget av spenninger mellom landene og av fokus på det nasjonale. Disse spenningene ble reflektert inn i undervisningsmaterialet. Lærebøkene fra perioden viser oss også at skolene i de ulike nordiske landene ga undervisning i samme type temaer. Skolens historie kan dermed fortelle oss om felles dannelsesprosjekter, og gi oss innsikt i en kulturarv som er felles for de nordiske landene. Den overordnede oppgaven for all utdanning er – og har alltid vært – å utdanne morgendagens borgere, og sammenlignende studier av nordisk utdanningsvirksomhet i det 19. århundre kan gi oss informasjon om hvordan landene ønsket å oppdra de oppvoksende generasjoner. Dermed kan skole- og utdanningshistorien, blant annet gjennom de bøkene og tekstene vi ser nærmere på i dette temanummeret, gi en unik inngang til 1800-tallet.

    Les hele på tidsskriftets hjemmeside (for abonnenter).

    Torgslaget 1829. Myter och minnen om ett norsk-svenskt drama

    Av Torbjörn Nilsson

    Publisert i:

    Stockholm: Santérus Förlag, 2018.

    Kjøp boken

    Sammendrag

    Militärens sablar ven genom luften. Hästhovarna klapprade på de smala gatorna. Människorna tryckte sig längs fasaderna för att komma undan. ”Stridsscenen” är från Christiania (Oslo) den 17 maj 1829 och har fått namnet Torgslaget. Ett 30-tal skadades, men ingen allvarligt. Utifrån den tidens Europa var händelsen ganska obetydlig. Ändå reagerade Christianias invånare starkt. Länge har ilskan tolkats som riktad mot kung Karl Johans förbud att fira den 17 maj. Dagen stod inte bara för 1814 års konstitution utan också för valet av en dansk prins till kung, en tron som Karl Johan såg som sin. Schablonbilden av en politisk demonstration har överdrivit protesterna mot förbudet. Författaren visar i stället på betydelsen av kravet att få gå fritt på stadens gator, utan att överfallas av militär. I den norska historieskrivningen passade emellertid protestbilden bättre. Med hjälp av diktaren Henrik Wergelands insats förankrades Torgslaget i en nationell tolkning som i huvudsak har accepterats in i vår tid.

    Skandinavismen. Vision og virkning

    Av Ruth Hemstad, Jes Fabricius Møller og Dag Thorkildsen (red.)

    Publisert i:

    University of Southern Denmark Studies in History and Social Sciences vol. 556.

    Odense: Syddansk Universitetsforlag, 2018.

    Kjøp boken

    Sammendrag

    Skandinavismen er antagelig den politiske og kulturelle bevægelse, der oftest glemmes, når historien om det 19. århundrede skal skrives. Det var de nationale bevægelser, der vandt kampen.

    De skandinaviske lande fandt deres nuværende afgrænsning og fulde selvstændighed i årene fra opløsningen af den svensk-norske personalunion i 1905 til delingen af Slesvig i 1920. Dermed blev det imidlertid også glemt, at dette resultat ikke nødvendigvis var givet fra begyndelsen, og at der også eksisterede andre alternativer og muligheder.

    Denne antologi viser, hvor stor tilslutning skandinavismen nød som idé i 1800-tallet, og hvor langt visionen om en skandinavisk enhed strakte sig, særlig på det kulturelle område.

    Andre steder i Europa lykkedes det på samme tid at samle sprogligt forskellige områder i en stat, ikke mindst i Tyskland og Italien.

    I Skandinavien forløb processen imidlertid anderledes. Bidragene til denne antologi belyser det skandinaviske spørgsmål i det 19. århundrede fra mange vinkler og bidrager dermed til en forståelse af, hvorfor udviklingen tog netop den retning, som den gjorde. Selv om det aldrig blev til en skandinavisk fællesstat, trak den kulturelle enhedstrang væsentlige spor helt frem til i dag.


    Frihetens gränser - Yttrandefriheten i Norden 1815–1914

    Av Lars Björne

    Publisert i Oslo Studies in Legal History, b. 16. Oslo: Akademisk Publisering, 2018.

    Sammendrag

    De nordiska länderna har traditionellt betraktats som föregångare vid yttrandefrihetens historiska utveckling. År 2016 firade man både i Sverige och i Finland 250-årsminnet av världens första tryckfrihetsförordning 1766. Även senare var yttrandefrihetens historia i första hand tryckfrihetens historia. Det danska enväldets förordning om tryckfrihetens rätta bruk och dess gränser 1799 inskränkte den tidigare tolererade tryckfriheten, men byggde på rättsstatens idé och på två principer: frånvaron av förhandscensur och rätten för författare och utgivare att få sin sak prövad inför domstol. Dessa principer upprepades i den svenska Regeringsformen 1809, den norska Eidsvollgrunnloven 1814 och den danska Junigrundloven 1849. Även det till det ryska riket hörande storfurstendömet Finland fick 1906 ett grundlagsstadgande om yttrande- och tryckfrihet.

    I detta arbete presenteras utvecklingen i de fyra nordiska länderna. Trots principdeklarationerna i grundlagarna var yttrandefriheten i verkligheten ofta hotad, då samtliga makthavare var negativt inställda till den politiska oppositionens rätt att yttra sig. Rätten för en åtalad att få sin sak prövad inför domstol var ett viktigt skydd för yttrandefriheten, men även detta skydd hade sina gränser beroende på domarnas politiska åsikter.

    The Public Sphere and Freedom of Expression. Britain and the Nordic Countries 1815–1900, Scandinavica, vol. 58, no 2, 2019.

    Av Elettra Carbone og Ruth Hemstad (red.)

    Publisert i Scandinavica: An international journal of Scandinavian Studies, London: Norvik Press, 2019.

    Tilgjengelig open access (scandinavica.net)

    Sammendrag

    In the course of the nineteenth century, the public sphere and freedom of expression featured prominently in political and cultural discourses in Northern Europe. Defined as the space where public opinion takes shape, the public sphere develops as a concept across Europe around the 1810s alongside discussions on freedom of expression and freedom of the press centering on the extent to which the press’s and the individual’s ability to spread information and express new ideas should be guaranteed by law (Hemstad and Michalsen 2019: 16). More recent debates following cases such as the Jyllands-Posten Muhammad cartoons controversy in 2005, the Charlie Hebdo case in 2011 and subsequent reactions following the shooting in 2015, the highly contentious publications by Milo Yiannopoulos and the spreading of concepts such as ‘fake news’ and ‘alternative facts’, are only a handful of well-known examples demonstrating how these two topics continue to be of interest and relevance today. This special issue entitled The Public Sphere and Freedom of Expression in Northern Europe 1814–1914 discusses the origin and development of these important fields focusing on their formative period, while placing debates around them within a broader socio-cultural context and emphasising the importance of transnational and comparative approaches.

    Rettslige overgangsformer: politi- og kriminalrett i nordisk rettsutvikling

    Av Geir Heivoll og Sverre Flaatten (red.)

    Publisert i  Oslo Studies in Legal History, b. 15.  Oslo: Akademisk Publisering, 2017.

    Sammendrag

    Politiretten har en renessanse i Europa, både teoretisk og praktisk. I dag studeres europeiske politisystemer historisk, og den nye interessen for politirettens historie påvirker synet på forvaltning, straff og politi. Den gamle sondringen mellom politi- og kriminalrett diskuteres også igjen. På tross av den europeiske politi- og kriminalrettens renessanse, er den nordiske politi- og kriminalrettshistorien fortsatt ikke skrevet. Denne boken er et bidrag til en bedre forståelse av politi- og kriminalrettens nordiske rettshistorie, med vekt på denne rettens transformasjon fra 1800-tallets til 1900-tallets rettslige former og forståelser. Bokens bidrag tematiserer på ulike måter overgangen fra den gamle politi- og kriminalretten, til den moderne forvaltningsretten, strafferetten, prosess og sivilretten vi kjenner i dag.

    Overgangstid - forargelse og forsoning høsten 1814

    Av Ruth Hemstad og Bjørn Arne Steine (red.)

    Publisert i Oslo Studies in Legal History, b. 12. Oslo: Akademisk Publisering, 2016.

    Sammendrag

    1814 var et år preget av overganger fra gammelt til nytt, fra kjent til ukjent, fra sikkert til usikkert. Det var en overgangstid der tidligere uprøvde oppgaver sto i kø. Politisk gikk Norge fra enevelde til begynnende konstitusjonelt demokrati, og fra en union til en annen. Fra å være en provins i det danske-norske riket, ble Norge en i hvert fall formelt likestilt unionspartner i en løs union med Sverige.

    Et utgangspunkt for denne boken er at reaksjonene og manøvrene i løpet av den vanskelige høsten 1814 var like avgjørende som det feirede eidsvollsverket fra våren for at 1814 skulle bli stående som det store og varige vendepunktet i Norges historie. Reaksjonene og manøvrene, både på våren og høsten 1814, bidro til å utvikle, og måtte i økende grad forholde seg til en ny politisk kultur og en resonnerende politisk offentlighet i Norge.

    Den flytende overgangstiden høsten 1814, mellom våpenhvilen 14. august og inngåelsen av unionen 4. november, er temaet for denne artikkelsamlingen, med bidrag fra norske og svenske historikere, idehistorikere og jurister. Mye var i spill, og tiden var relativt knapp. Den gamle orden kunne ikke bringes tilbake. Nå handlet det om å finne frem til en ny, varig og stabil orden. Men hvordan, og i hvilken form? Hvordan kunne Grunnloven reddes? Hvordan kunne man berge mest mulig av den nasjonale æren?

    Anders Sandøe Ørsted og den norske straffeloven av 1842

    Av Hilde Sandvik (red.)

    Publisert i Oslo Studies in Legal History, b. 13.  Oslo: Akademisk Publisering, 2017.

    Sammendrag

    Anders Sandøe Ørsted (1778-1860) var Danmarks fremste jurist i første halvdel av 1800-tallet. Etter bruddet mellom Danmark og Norge i 1814 fortsatte Ørsted å kommentere rettsutviklingen i Norge i sine håndbøker og tidsskrifter. Hans store engasjement for og innflytelse på norsk rett er derfor godt kjent. I denne kildeutgaven utgir vi et Ørsted-skrift som tidligere ikke har vært publisert, nemlig Ørsteds innspill til en ny norsk kriminallov fra sommeren 1831. Ørsteds kommentarer, lovutkastet fra den norske lovkommisjonen, relevante kapitler fra 1842-straffeloven samt 1799-trykkefrihetsforordningen, som Ørsted la stor vekt på, gis ut som en del av arbeidet innen det tverrfaglige og nordiske forskningsprosjektet «Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900» knyttet til UiO: Norden-programmet ved Universitetet i Oslo. Hilde Sandvik drøfter innledningsvis hvordan Ørsteds notat kan brukes som kilde til grenseoppgangen straffeloven gjorde mellom tillatelige og utillatelige ytringer.

    Publisert 27. jan. 2016 11:15 - Sist endret 26. feb. 2024 14:40

    Kontakt

    Prosjektledere

    Professor Dag Michalsen

    Førsteamanuensis Ruth Hemstad

    Administrativ kontaktperson

    Øyvind Henden

    Vertsinstitutt

    Institutt for offentlig rett

    Følg oss på Facebook

    Deltakere

    Se alle deltakere