Podkast: Torturert og glemt?

Mange nordmenn forholder seg ikke til tortur annet enn i TV-serier og filmer. I Norge finnes det derimot flere titalls tusen ofre for tortur, som ikke har et skikkelig rehabiliteringstilbud. Hva er egentlig tortur? Hvem er torturofrene? Og hva slags hjelp har de behov for?

Bildet kan inneholde: trapp, jakke, gatemote, håndtak.

I en ny episode av Universitetsplassen samtaler Nora Sveaass (UiO) og Moa Nyamwathi Lønning (Røde Kors) med programleder er Maria Korkunc om rehabiliteringen av torturofre i Norge.

Tortur er totalforbudt. Allikevel anslår FN at mellom 5-35 prosent av verdens 25,9 millioner fyktninger har vært utsatt for tortur i sitt hjemland eller under flukten. Det anslås at det er mellom 10 000 og 35 000 mennesker med fluktbakgrunn i Norge i dag som har vært utsatt for tortur før de kom hit.

I episoden møter du Nora Sveaass, professor emeritus ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og Moa Nyamwathi Lønning, senioranalytiker i Røde Kors. Programleder er Maria Korkunc. Denne episoden er en del av Oslo Peace Days. 

Lytt i itunes: Torturert og glemt? Bildet kan inneholde: gul, tekst, rav, skrift, oransje.

Røde kors-rapport: "Konklusjonen er nedslående"

Lønning har sammen med Ann Evy Aasnes og Inga Laupstads forfattet rapporten "Torturert og glemt? Identifisering og rehabilitering av torturutsatte i Norge (pdf)" for Røde kors. I rapporten undersøkes det om Norge klarer å fange opp personer som har vært utsatt for tortur, og om denne gruppen får tilbud om tilstrekkelig rehabilitering. Rapporten kartlegger også det juridiske rammeverket, organiseringen av tilbudet og praksis. Konklusjonen er nedslående: Rehabiliteringstilbudet til torturutsatte i Norge er fragmentert og personavhengig.

Sveaass er ikke overrasket over konklusjonen og sier rapporten er en bekreftelse på ting fagmiljøeme har vært bekymret for lenge. 

Identifisering er krevende

- I Norge arbeider vi ikke systematisert med identifisering, sier Lønning. Uten identifisering er det vanskelig å tilrettelegge for et helhetlig behandlings- og rehabiliteringstilbud. Det resulterer også i at torturutsatte kan bli overlatt til seg selv.

Selve identifiseringen kan også være krevende.

- Noen er redde for å snakke om det de har vært utsatt for fordi de har blitt så ydmyket og torturen har blottet dem for egen følelse av verdighet og selvrespekt, forteller Sveaass. 

Lønning trekker fram en tilbakemelding de fikk fra fagmiljøene som belyser en annen krevende side ved identifiseringsarbeidet:

- Hvis man ikke har et tilbud i andre enden, er det da etisk å identifisere? 

Nasjonal plan nødvendig

Både Sveaas og Lønning peker på behovet for nasjonale planer for å forbedre Norges innsats på området. - I dag er det mange fagfolk som gjør en stor innsats for å etablere tilbud lokalt og regionalt, men det trengs planer på nasjonalt nivå samstemmer forskerne. 

Universitetsplassen i samarbeid med Oslo Peace Days

Episoden er en del av Oslo Peace Days. Oslo Peace Days er etablert  for å sette Oslo på kartet som en internasjonal fredsby, og skape en arena der hele befolkningen kan lære om og diskutere temaer knyttet til fred, demokrati og menneskerettigheter. 

Publisert 7. des. 2020 15:00 - Sist endret 3. sep. 2021 11:03