Tema / tittel / problemstilling
Det anbefales å la semesteroppgaven i MUS4218 være relatert til masteroppgavens tema. Semesteroppgaven kan brukes til å fordype seg ekstra godt i en metode som kan tenkes å bli sentral i masteroppgaven, f.eks. gjennom litteraturstudier eller ved å planlegge og gjennomføre et pilotforsøk. Semesteroppgaven kan også brukes til å gjennomgå en rekke mulige metoder for å undersøke din problemstilling i masteroppgaven, og veie de ulike metodene mot hverandre. Hva kan metodene svare på, og hva kan de ikke? Bør masteroppgaven fokusere på kun én metode, eller vil en kombinasjon av flere metoder være best for å belyse masteroppgavens tema?
Tittel og problemstilling skal leveres i obligatorisk innlevering 4 og oppgaven skal presenteres i seminarinnlegg 6. april. Tilbakemeldingen på seminarinnlegget er å anse som den endelige godkjenningen av tittel/problemstilling fra faglærer, men ikke nøl med å ta kontakt for å diskutere dette på et tidligere tidspunkt.
Hva vektlegges?
Det er viktig å vise at du har oversikt over pensum og at du evner å forholde deg kritisk til litteraturen og til ditt eget prosjekt. Som alltid (men spesielt i en metodeoppgave) er det viktig å vise at du behersker sentrale elementer i akademisk skriving, herunder referanseføring, dokumentasjon, og generell ryddig fremstilling.
Noen tips:
1. Referanser.
Tenk som i masteroppgaven. Vær nøye med referanser. Bruk gjerne et referanseverktøy som EndNote eller BibTeX. La det være helt tydelig hva som er ditt eget arbeid, og hvilken informasjon du bygger på fra andre steder. I tillegg til den generelle litteraturen fra pensum kan det være nyttig å vise til forskning som har gjort liknende studier som ditt. (Og vurdere denne forskningen kritisk: Hvordan har de gått frem? Hva konkluderer de med?)
I semesteroppgaven kreves ikke referanser til programvare som er brukt i kurset, men inkluder det gjerne likevel. (Og uansett om du har med referanser eller ikke må du selvsagt nevne hvilken programvare som er brukt).
Her er HFs retningslinjer for referansebruk:
- https://www.hf.uio.no/studier/ressurser/kilder/index.html
- https://www.uio.no/studier/eksamen/kildebruk/
Viser også til egen forelesning om skriving av akademiske tekster senere i semesteret.
2. Dokumentasjon.
Det du har gjort bør være så godt beskrevet at noen andre kan gjenta eksperimentet.
Legg gjerne ved bilder, video, eller kildekode (f.eks. Matlabscript) som dokumentasjon.
- Hva slags utstyr er brukt?
- Hva slags programvare er brukt?
- Har du brukt tillegg til standarddistribusjonen av programmene? (f.eks. MIRtoolbox til Matlab)
- Hvilke innstillinger bruker du? (f.eks. vinduslengde)
- Hvorfor bruker du disse programmene/tilleggene/innstillingene?
3. Generell ryddighet
En og annen sporadisk skrivefeil trekker ikke ned, men mange gjennomgående skrivefeil kan trekke en oppgave ned med en hel karakter. Bruk stavekontroll, eller eventuelt få noen andre til å lese over oppgaven din og se etter skrivefeil.
Bruk en nøytral font, normale marger, halvannen linjeavstand. Hvis du skriver i MS Word eller liknende, bruk stiler for å gjøre teksten lik gjennom hele dokumentet ditt. Å skrive i LaTeX (f.eks. OverLeaf) gjør det enkelt å holde en stor tekst ryddig.
Hvis du legger inn et plot av data, så pass på at verdiene på aksene er tydelige. Bruk helst standardenheter (f.eks. sekunder i stedet for sample). Følg med på verdien på aksene på plottene når du sammenlikner to eller flere plot. Vær kritisk og ikke stol blindt på automatiske analyser. MIRtoolbox gjør feil - eller rettere sagt - MIRtoolbox kan kreve at noen innstillinger (f.eks. vindusstørrelse) blir tilpasset til det du skal analysere for å gi tydeligst mulig resultat.