Fagbeskrivelse
Valgfaget ”personvern” gir en innføring i rettslige og rettspolitiske aspekter ved behandling av personopplysninger etter norsk og europeisk rett. Sentralt står personopplysningsloven og personverndirektivet. Det legges vekt på at man kan plassere reguleringen inn i en rettspolitisk sammenheng, og at man mestrer den interesseavveining som må foretas mellom ulike hensyn, hvor hensynet til personvern ofte må avveies mot andre viktige politiske målsetninger. Det forutsettes ikke forhåndskunnskaper i informasjonsteknologi, men litteraturen forutsetter alminnelig innsikt og oversikt over bruk av datamaskinbaserte systemer for behandling av personopplysninger, og Internettet.
Læringskrav
Det kreves god forståelse av følgende emner
- Legaldefinisjoner og hovedregler i personopplysningsloven (§§ 8-9 og 11), saklig og geografisk virkeområde, informasjonssikkerhet og internkontroll (§§ 13-15) med vekt på de grunnleggende krav for behandling av personopplysninger, innsynsrett, konsesjons- og melde- og varslingsplikt og administrasjon av personopplysningsloven.
- Ulike personvernteorier, inklusive sfæreteorien, interesseteorien og ”informatorisk selvbestemmelsesrett”.
- Den legislative historikk og bakgrunn, inklusive sammenhengen med den internasjonale utviklingen og de aktuelle, internasjonale instrumentene (OECDs retningslinjer, Europarådkonvensjonen og personverndirektivet).
- Utviklingen av det ulovfestede personlighetsvern i norsk rett.
- Internasjonal datatrafikk og interlegal personvernrett (§§ 24-30).
- Opplysningskvalitet og systemkvalitet
- Sammenhengen med menneskerettighetene.
Det kreves kjennskap til følgende emner:
- Rettshistorisk bakgrunn
- Bruk av personopplysninger i elektronisk handel.
- Elektroniske spor.
- Bruk av personopplysninger i elektronisk saksbehandling.
- Regulering av fjernsynsovervåking.
- Personvernbestemmelser i spesiallovgivningen (strafferegister, folkeregister, helseregister).
Litteratur
Hovedlitteratur
- Lee Bygrave og Dag Wiese Schartum: Innføring i personvern og personopplysningsrett (kompendium for kapitlene 1-4, svarende til ca 260 boksider).
- Jon Bing ”Det ulovfestede personvern relatert til en kommunikasjonsmodell”; Peter Lødrup, Steinar Tjomsland, Magnus Aarbakke og Gunnar Aasland (red) Rettsteori og rettsliv, Festskrift til Carsten Smith til 70-årsdagen 13. juli 2002, Universitetsforlaget, Oslo 2002:97-111.
- Michel Wiik Johansen, Knut-Brede Kaspersen og Åste Marie Bergeseng Skullerud Personopplysningsloven – Kommentarutgave (Universitetsforlaget, Oslo 2001) kap I-VI (ca 230 sider)
- NOU 1997:19 Et bedre personvern (særlig kap 10-12).
- Lee A Bygrave ”Data Protection Pursuant to the Right to Privacy in Human Rights Treaties”, International Journal of Law & Information Technology, 1998:247-284, også tilgjengelig på http://www.uio.no/~lee/ (37 sider).
- Lee A Bygrave “Determining Applicable Law pursuant to European Data Protection Legislation”, Computer Law & Security Report, 2000:252-257 (5 sider), også tilgjengelig på http://www.uio.no/~lee/.
- Jon Bing “Data Portection, jurisdiction and the choice of law”, Privacy Laws & Policy Reporter, 1999:92-98 (6 sider), også tilgjengelig på http://www.jus.uio.no/iri.
Støttelitteratur
- Line M Coll og Claude A Lenth Personopplysningsloven – en håndbok (Kommuneforlaget, Oslo 2000)
- Lee A Byrgrave Data Protection Law: Approaching Its Rationale, Logic and Limits (Kluwer 2002).
- Lee A Bygrave Personvern i praksis (Cappelen Akademiske Forlag, Oslo 1997).
- Jon Bing Personvern i faresonen (Cappelen, Oslo 1991)
- CD IT-Rett: Personvern og informasjonssikkerhet, IT-Rettsforlaget i Norge (kompaktplate)
I tillegg vil man på http://www.personvern.uio.no/, finne litteratur, forarbeider, dommer og aktuelle eksempler. Det forutsettes at studenter har egenerfaring med bruk av datamaskinbaserte systemer for søking (f eks Lovdatas tjeneste), tekstbehandling og world-wide web.