Førre veke samla forskarar, nordistar og eit stort publikum seg i Universitetets aula for å markere avslutninga av forskingssatsinga UiO:Norden. Her kan du sjå bilete frå festmarkeringa.
Allerede på 1800-tallet reiste norske lærere på skolekonferanser i utlandet. Lærerne ble lyttet til av politikerne, og de var helt sentrale for utviklingen av en mer barnevennlig skole.
Samfunnsengasjementet stod i søkjelyset då designarane i 1960- og 1970-åra gjorde opprør mot estetisme, forbrukarsamfunnet og materialismen.
Her er forteljinga om korleis Noreg blei rikt og moderne på 1800-talet – og ikkje fattig og tilbakeliggjande, slik mange trur.
Unn Pedersen tar barna med 1600 år tilbake i tid og forteller om verdien av kunnskap.
Feiringen av Nordens dag 23. mars er til minne om Helsingfors-avtalen, inngått for 60 år siden. Historiker Ruth Hemstad forteller om nordiske feiringer helt tilbake til skandinavismens tid.
Ny studie av innføringa av norske jordmødrer for over hundre år tilbake kan fortelje oss meir om korleis velferdsstaten vår har vakse fram. Forskarane ønskjer å finne ut om nokre av desse erfaringane også kan vere relevante for dagens fattige land.
Hvordan kan litteraturen hjelpe oss å forstå oljenasjonen Norge? Vi har tatt en prat med Sissel Furuseth, som torsdag 17. februar skal holde foredrag om litterære perspektiver på oljen i Nordsjøen.
Hvorfor har Norge så omfattende samlinger av hvalskjeletter, og hvordan har de blitt samlet? Lene Liebe Delsett, nyansatt forsker i Collecting Norden, forsker på fossiler.
Hva slags kommunikasjon fantes mellom nordmenn og de som utvandret til Amerika? Henrik Olav Mathiesen har skrevet avhandling om den "transatlantiske offentligheten".
Norden rangeres på topp i verden som likestilt og fredsforkjempende region. Hvilke konsekvenser har denne fremstillingen for de nordiske landene?
Mistillit til myndigheter skaper grobunn for konspirasjonsteorier i samfunnet. Hvorfor har vi konspirasjonsteorier i demokratiske Norge? Og hvordan kan vi hindre konspirasjonstenkning?
Hva ville de greske kirkefedrene sagt?
I tidleg nordisk historieskriving finn ein både Romerriket, Bibelen og det forsvunne Atlantis. I si tid var alt dette brennbart materiale, farga av draumar om nordisk storheit. For det handla om politikk, og om eigarskap til historia.
Trass vinterkulde og mørketid, i år etter år blir dei nordiske landa rangert blant verdas lykkelegaste av FN. Korleis kjem dette til uttrykk i samfunna våre?
Kristian Holen Nymark har forska på kampen om trykkefridomen, og kva den kosta.
Medan nokre foreldre og elevar opplevde korona-heimeskulen som einsam og stressande, omtalar andre perioden som «ei gåve». Ny forsking visar at det er store skilnadar i korleis tida med heimeskule fungerte.
