Leo Eitinger ble født i Brno, Tsjekkia, og kom til Norge som flyktning i 1939. Under 2. verdenskrig ble han deportert til tilintetgjørelsesleirene Auschwitz og Buchenwald. Av de 762 norske jødene som ble deportert, var Eitinger én av 23 som overlevde.
Han ble senere professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo, og er kjent for sine vitenskapelige arbeider om psykiske senskader hos holocaust-ofre. Han var en utrettelig forkjemper for menneskerettighetene. Særlig jødenes, krigsfangenes og krigsveteranenes sak lå ham på hjertet.
Eitinger var kommandør av St. Olavs orden. I 1973 ble han utnevnt til æresmedlem av Den tjekkoslovakiske psykiatriske forening som takk for utviklingen av kollegiale og vitenskapelige forbindelser mellom forskere i Norge og Tsjekkoslovakia. I 1988 mottok han Fritt Ord-prisen.
Sammen med sin kone, dannet han Lisl og Leo Eitingers fond i 1984.