Kort om emnet:
Emnet legger opp til studier av typologiske artikler som fokuserer på spesifikke grammatiske fenomener, for dermed å gi studenten bedre forståelse av hvordan typologi blir utført i praksis, hvordan typologisk metode fungerer i praksis og hvordan typologen (i motsetning til lingvister av andre skoler) forholder seg til lingvistiske enkeltfenomener. I tillegg vil emnet inkludere materiale som tar for seg typologiens stemme i den generelle lingvistiske debatten, både historisk (hvor Edward Sapirs bok Language er pensum) og i den moderne debatten om universelle språkstrukturer.
Dette emnet på masternivå tar ikke opp tradisjonelle temaer i typologiske innførings-kurs (slike som ordstilling og syntaktiske kjernefunksjoner), men vil løfte blikket til det videre spekteret av fenomener som typologer har jobba med. Fenomener som vil bli dekka inkluderer ordklasser, negasjon og informasjonsstruktur.
Hva lærer du?
Emnet gir en dypere forståelse av typologisk forskning, metode og faglig perspektiv. Det forventes i utgangspunktet at studenten har fått en helt grunnleggende introduksjon til lingvistisk typologi tidligere i studiene, eller har lest ei grunnleggende innføringsbok à la Bernard Comries Language universals and linguistic typology – men dette er ikke et ufravikelig krav, og alle lingvistikkstudenter på masternivå er velkomne.