Nettsider med emneord «Astrofysikk»
"Selv om sorte hull er det mest eksotiske astronomiske objektet jeg vet om, er det mye mer spennende med stjernetåker, galakser og stjernehoper", sier Johan Luciano Jahre Carlsen.
"Selv om sorte hull er det mest eksotiske astronomiske objektet jeg vet om, er det mye mer spennende med stjernetåker, galakser og stjernehoper", sier Johan Luciano Jahre Carlsen.
"Fysikken og fenomenene som er langt borte fra det vi opplever i vår daglige tilværelse, er det som fascinerer meg mest med astronomi", sier Edvarda Harnes, som fullførte mastergraden våren 2023.
– Det som fascinerer meg mest med astronomi er hele sammensetningen, fordi det gir en dypere forståelse av verden vår, forteller Mats Ola Sand.
"Bare tanken på størrelser og avstander i rommet er helt utrolig og umulig å begripe, men det er også det som gjør astronomi så utrolig interessant", sier Jonas Thoen Faber.
– Nattehimmelen er så mye vakrere når du begynner å forstå fysikken bak lyset som når oss fra fjerne objekter, sier Jessie Warraich.
– Det som fascinerer meg mest med astronomi er hele sammensetningen, fordi det gir en dypere forståelse av verden vår, forteller Mats Ola Sand.
– Nattehimmelen er så mye vakrere når du begynner å forstå fysikken bak lyset som når oss fra fjerne objekter, sier Jessie Warraich.
"Bare tanken på størrelser og avstander i rommet er helt utrolig og umulig å begripe, men det er også det som gjør astronomi så utrolig interessant", sier Jonas Thoen Faber.
En forsker ved Universitetet i Oslo har funnet fem nye Neptun-måner. Dette er de mest lyssvake objektene som noensinne er observert i solsystemet. Oppdagelsen kan gi svar på solsystemets barndom og sannsynligheten for liv i andre solsystemer.
Satellitter og romskip gir forskere ved universitetet enestående muligheter til å trenge inn i «rom-materien». Prosjekter som realiseres mot slutten av 1995, kan være avgjørende for forståelsen av det nære verdensrom.
Sola har gjort livet vårt lysare i millionar av år. No skal solobservatoriet SOHO ut i verdsrommet for å skaffe oss meir kunnskap om denne livsviktige stjerna.
Beskjedent mellom Fysikkbygningen og det nyoppsatte Helga Engs hus på Blindern ligger huset til Institutt for teoretisk astrofysikk. Svein Rosselands hus virker nesten litt klemt mellom de store murbygningene, men det har en historie som er like usedvanlig som den mannen det er oppkalt etter.
Astrofysikkens byggmester Svein Rosseland har skrevet navnet sitt i vitenskapshistorien og mellom stjernene. Han var en drivkraft i gjenreisingen og utbyggingen av norsk forskning etter krigen.
Hallingdal for 650 millioner år siden. En gigantisk meteoritt slår plutselig ned med veldig sprengkraft. Tilbake står et rykende kjempekrater, en halv mil i diameter, som et gapende sår i et livløst landskap.
Solen er energikilden til alt liv på jorden. Den driver værsystemer, opprettholder havstrømmer og påvirker sannsynligvis også den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimapåvirker på jorden. I denne artikkelen kommer vi inn på noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning på klimaet. Kort fortalt tyder de siste måleresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsnivå virker som en «av-og-på»-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur på energiinnstrålingen ned til bakken og kan på denne måten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.
Det interessante innspillet fra en gruppe danske forskere om sammenhengen mellom solflekker og klima som ble presentert i Apollon 3/98, er ofte blitt tolket dit hen at drivhusgassenes effekt er ubetydelig. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. I klimadebatten er det overraskende få som har sett at drivhus- og solflekkteoriene supplerer hverandre. Det er enighet om at endringer både i solaktivitet og konsentrasjonene av drivhusgasser har innvirkning på klimaet, men den relative betydning av de to faktorene er ikke avklart.
I foregående nummer av Apollon (4/98) kritiserer CICERO-forskerne Hans Martin Seip og Jan S. Fuglestvedt vår artikkel «Kritisk sollys på klimadebatten». Her antydes det at kritikerne av FNs klimapanel baserer seg på materiale som aldri har vært skikkelig vitenskapelig vurdert. Kritikken kaller på noen faglige oppklaringer.
En rekke kjente, men også ukjente molekyler er de siste årene funnet i verdensrommet. Forskningen på universets kjemi kan også bidra til informasjon om hvordan livet oppstod og om det finnes livsformer andre steder enn på Jorden.
Astrofysikere er ikke som de fleste andre i klimadebatten. De er tvilerne som stiller spørsmål ved tesen om at klimaforandringene på Jorda skyldes menneskelig forurensning og utsetter seg dermed for mye kritikk fra motparten. Professor
Matematikere ved Universitetet i Oslo har nå laget en matematisk modell for tidevannsstrømmer som kobles med elektroniske sjøkart. Dette kan øke sikkerheten for skipstrafikken i farlig farvann.
Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, fikk fredag 1. september tildelt universitetets forskningspris. Overrekkelsen skjedde tradisjonen tro på universitetets årsfest. Professor Kari Vogt fikk formidlingsprisen og prisen for godt læringsmiljø ble tildelt Gründerskolen.