Nettsider med emneord «Internasjonal politikk»

I Gaza og på Vestbredden er diabetes ett av mange helseproblemer. Palestinske forskere etterlyser bedre kunnskaper om diabetes og ernæring. De bekymrer seg også over effektene av kjemikaliene som brukes i industri og jordbruk.

I Sør-Afrika har apartheid vært det bærende prinsippet på alle områder også i utdanningssektoren. Etter frigjøringen til demokrati og valget av nytt styre, skal dette endres. Universitetet i Oslo skal være med på prosessen, og nylig besøkte representanter for universitetet Nord-Transvaal.

Det afrikanske kontinentet er politisk, økonomisk og sosialt ustabilt. Utdanningsnivået er omtrent slik det var i Europa for 150 år siden. Men afrikanerne selv tror ikke verden ser så mye bedre ut andre steder.

Spektakulær terror sikrer maksimal publisitet for utgrupper som ønsker politisk innflytelse eller økonomisk gevinst. Strålingsfrykt og reelle muligheter for masseødeleggelse kan gjøre radioaktive stoffer til velegnede terrormidler.

Foreløpig har journalistene i Estland og Latvia gode jobbmuligheter, men de tjener dårlig. I Latvia tar de penger under bordet for å intervjue folk. Journalistene har et dårlig yrkessamhold.

Den tyske gjenforeningen skrider langsomt fram. På universitetene har den skjedd relativt smertefritt, mens tilpasningen til den vesttyske markedsøko-nomien har skapt store skiller blant østtyskerne. Med en reell arbeids-ledighet på 25 prosent i øst har DDR-nostalgien gode kår, noe som gir seg utslag i en økende oppslutning om ekskommu-nistene i PDS (Partiet for demokratisk sosialisme).

Et samarbeid mellom flere fag må gjerne til for å bidra til å løse de problemene som samfunnet står overfor. Men tverr-fagligheten er et gode uavhengig om den er relevant for samfunnet eller ei, sier lederen av Senter for utvikling og miljø (SUM), sosial-økonomen Desmond McNeill. SUM er ett av en rekke sentre ved Universitetet i Oslo som legger vekt på tverrfaglig forsk-ning.

For å vise spennvidden i forskningssamarbeidet mellom Universitetet i Oslo og universiteter i 'Sør', har vi fått 14 aktive forskningsledere til å svare kort på to spørsmål hver:

Det lille ordet 'likeverd' Enquete med 14 forskningsledere - Langt utover i 80-årene ble et likeverdig eller gjensidig samarbeid med et fattig universitet i Sør sett på som ren idealisme og som en noe tvilsom affære av mange universitetsfolk, skriver Inger Johanne Røste i denne artikkelen. Hun er rådgiver for Nord-Sør-samarbeidet ved Universitetet i Oslo.

Demokratiets evige dilemma er motsetningen mellom borgernes innflytelse og muligheten for å ta effektive beslutninger. Dette dilemmaet vokser med globaliseringen.

- I Norge hersker det en slags «politisk unntakstilstand». Mens det skjer enorme endringer i Europa, med EU som selve kraftsenteret, diskuterer vi knapt EU her hjemme. Samtidig tilpasser vi oss i stort tempo.

Europeeren står for mange afrikanere som en teknologiens mester. Han vet hva han vil - og føler seg overlegen afrikaneren, som han utnytter. Europeeren ser rosa og merkelig ut. Kroppsarbeid tåler han ikke. Han har alltid knapt med tid og tar dårlig vare på foreldrene sine når de blir gamle.

"Folkekommuner er bra", sa salig Mao Zedong en gang. Nå synes kineserne at også Europa er bra. Men USA er det verre med, ifølge tre Kina-eksperter ved Universitetet i Oslo.

Kyoto-protokollen har minimal virkning på verdens utslipp av klimagasser. Snart starter imidlertid internasjonale forhandlinger om nye mål.

Morten Bøås (SUM, UiO) og Karin Dokken (Institutt for statsvitenskap, UiO) er med denne boka de første som har skrevet en lærebok på norsk om internasjonal politikk og utenrikspolitikk i Afrika sør for Sahara. Det skal de ha stor takk for.

I 1948 starter et globalt siviliseringsprosjekt i regi av FN: Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Året etter blir Nils Butenschøn født. Som barn leser han Odd Nansens dagbøker fra konsentrasjonsleirene i Tyskland, og verden er ikke lenger den samme for åtteåringen. I dag er han direktør ved Institutt for menneskerettigheter (IMR).

Hvorfor blir den pågående sultkatastrofen i Afrika så lavt prioritert i mediene? Hvorfor aksepterer vi en grad av lidelse og håpløshet der som vi aldri ville akseptert i noen annen del av verden? En nærliggende forklaring på den svake mediedekningen er at krig mot terror og Irak-krisen har okkupert det meste av utenriksnyhetenes plass den senere tid, men det forklarer på langt nær alt.

Nobelprisvinner i økonomi, indiske Amartya Sen, uttalte en gang at ”ingen hungersnød har noen gang i historien funnet sted i et velfungerende demokrati”. Dette ble kritisert av mange, for det finnes jo mennesker som dør av sult for eksempel i demokratiet India. Seniorforsker Dan Banik ved Senter for utvikling og miljø (SUM) har gått nærmere inn på Sens uttalelse i sin doktorgradsavhandling.

Det blir hevdet at AIDS er årsak til dagens sultkatastrofe i Afrika, men dette er en sterk forenkling som kan ha uheldige effekter. Ved å rette fokus mot AIDS i stedet for fattigdom, forsterkes bildet av at afrikanerne er skyld i sin egen vanskelige situasjon. Dermed kan vi i nord kan fraskrive oss ansvar.

Ein tv-reportasje om Fakultetet for musikkunst i Beograd viser studentar som øver på toaletta. Ein kollega på biologi fortel at hans genetiske eksperiment blei redda av ein sekk bønner han fekk i gåve. Studentar på samfunnsøkonomi i Beograd fortel om kjøp av eksamenar. På lærarutdanninga vel dei til prodekanus ein dosent som aldri har halde ein einaste undervisingstime.

– Det er grunn til å hevde at utryddelsen av fattigdommen i verden moralsk sett er viktigere for oss enn det var for de allierte å stoppe nazistenes forbrytelser. Ved å opprettholde fattigdommen i verden, begår de rike landene det største menneskerettighetsbruddet i historien, sier den tyske moralfilosofen Thomas Pogge.

Litteraturprofessor Shuja’a Muslim al’Ani i Bagdad håper universitetene i Irak kan gjenoppstå som frie og uavhengige institusjoner. Men han frykter press både fra okkupasjonsmaktens administrasjon og de religiøse bevegelsene. I dette innlegget i Apollon ber han om hjelp fra utenlandske kolleger.

Kan samfunnsforsking medverke til demokratisering i eit land som Indonesia? Ja, meiner professor i statsvitskap, Olle Törnquist, som samarbeider tett med Indonesias demokratirørsle for å kaste lys over problema med demokratiutviklinga der.

Er det europeiske statssystemet i endring som følge av utviklingen i EU? Ser vi tegn til at en felles europeisk offentlighet er i ferd med å oppstå? Dette er noen av problemstillingene som opptar forskerne på ARENA, Norges fremste forskningsmiljø for studier av politisk integrasjon i Europa.

Etter tre års kamp har forsker Elisabet Rogg ved Universitetet i Oslo klart å dra i gang et kvinne– og kjønnsstudium i det patriarkalske Montenegro.