Nettsider med emneord «Klinisk medisinske fag»

Informasjonsteknologien skapte en revolusjon i psykologien. Psykologer forstår i dag mennesker ut fra denne teknologien, ofte uten at de selv er klar over det. Visste du at mange familieterapeuter betrakter familier som kybernetiske maskiner?

De fleste kvinner stiller ikke spørsmål ved om de skal ha barn eller ikke. Spørsmålet dreier seg snarere om når tidspunktet er riktig. Det er først når graviditeten uteblir, at de blir nødt til å tenke seg muligheten av et liv uten barn.

Vincent van Gogh sin palett speglar sinnsstemningane som førte til sjølvmordet. Overlege Lars Mehlum har studert sjølvmordsmotiv i lys av målaren.

Tuberkelbasillen er den mikroorganismen som i dag dreper flest mennesker i verden. Over 95 prosent av dem som dør av tuberkulose, bor i utviklingslandene. Men også den vestlige verden rammes.

I 1988 kunne Aftenposten meddele at årsaken til krybbedød var oppdaget. Sannheten er at forskerne i dag, åtte år senere, ennå ikke har funnet ut hvorfor nyfødte barn dør i løpet av sitt første leveår.

Tukling med gener og triksing med atomer. Vitenskapen gir oss stadig nye muligheter til å manipulere det naturgitte. Har vi kontroll, eller er vi i ferd med å forårsake nye farer etter hvert som naturen «slår tilbake»? Nye, menneskeskapte risikoer fører til stor usikkerhet blant mange.

Noen mennesker er genetisk disponert for alvorlige sinnsforstyrrelser, og anleggene forsterkes ved inntak av mel og melk. Det hevder overlege og forsker Karl-Ludvig Reichelt ved universitetets Institutt for pediatrisk forskning.

- Tidligere ønsket Russland å bli best i verden, også innen vitenskap. Nå er russisk forskning i en elendig forfatning, forteller Natalia Ponomarenko. Som de fleste andre russiske forskere lever hun på stipend fra utlandet.

Det starter som en liten celleforandring i livmorhalsen. Sakte, men sikkert utvikler flere celler i livmorhalsen seg på samme måte. Med tiden vil kvinnen få blødninger, smerter og dårlig allmenntilstand. Da har livmorhalskreften fått et skikkelig tak. En enkel celleprøve på et tidligere stadium kunne ha forhindret dette.

Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skamløs ære på de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.

Kroniske nervesmerter innebærer store lidelser for mange mennesker og er ofte vanskelig å behandle. Nå har forsker ved Rikshospitalet, Torhild Warncke, tatt doktorgrad på emnet. Hun håper resultatene gir grunnlag for å utvikle nye og bedre behandlingsmetoder for denne pasientgruppen.

Psykiatere er blant dem som oftest opptrer som sakkyndige og har i så måte en særstilling innenfor sivil- og straffesaker.

Rettssosiolog Thomas Mathiesen ved Universitetet i Oslo har i mange tiår drevet forskning omkring bruken av rettspsykiatere.

En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgjør nå ett Senter for fremragende forskning. Målet er å få ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celledød ved nevrologiske lidelser.

– Mykje av det du opplever, ser og høyrer, kan du vekkja opp igjen seinare fordi det finst eit spor av denne opplevinga i hjernen. Dette sporet ligg sannsynlegvis i kontaktpunkta/synapsane mellom nervecellene i hjernen, trur medisinprofessor Terje Lømo ved Universitetet i Oslo.

Dagens operasjonsstuer er høyteknologiske laboratorier. Ingeniørene er blitt nesten like viktige som legene. Tredimensjonal bildeframstilling er på full fart inn i kirurgien.

Hjerneforskere har funnet nye sammenhenger mellom molekyler, elektriske signaler og atferd. Oppdagelsen kaster nytt lys over hva som skjer i hjernen når vi husker og kan føre til bedre medisinsk behandling av hukommelsessvikt, Alzheimers sykdom og visse former for epilepsi.

Nå utvikler bioinformatikere nye statistiske beregninger som med stor sannsynlighet kan peke ut genetiske årsaker til kreft.

Forskere ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet har for første gang i historien tydelig klart å bevise at voksne beinmargceller kan utvikle seg til nerveceller. Det skjedde da de la stamceller fra voksne beinmargceller inn i ryggmargen på et kyllingfoster og cellene utviklet seg til nerveceller. Forskningen gir håp for pasienter med skader i hjerne og ryggmarg.

Norske forskere har gjennomskuet hvordan immunsystemet kan ta knekken på kreftceller. Oppdagelsen kan føre til en helt ny immunkur mot kreft.

Kreft er en naturlig del av den menneskelige evolusjon. Genene våre har ikke utviklet seg for at vi skal leve lange og lykkelige liv. De er optimalisert for å kopiere seg selv til neste generasjon – gjerne på vår bekostning. Derfor vil vi neppe noen gang finne en behandling som løser ”kreftgåten”, sier Jarle Breivik.

Sannsynligheten er svært stor for at røykere med den alvorlige lungesykdommen KOLS har fremskreden tannløsningssykdom. Nå oppfordres tannleger og leger til å bli oppmerksomme på denne sammenhengen.

Fysikere ved Universitetet i Oslo har utviklet en avansert sprøytespiss som ser forskjell på muskler, fett og blod. De har også funnet opp en fuktighetsmåler til mobiltelefonen. Nå skal de lage en automatisk sprøyte som finner blodårer ved hjertestans.

– Vi skal forske på hva rusmisbruk kan føre til og hvordan vi kan hjelpe dem som har kommet ille ut, sier Helge Waal. Målet er å heve kvaliteten på rusforskningen i Norge.
– Til nå har nivået vært for lavt, mener professoren.

Asma Elsony tok doktorgraden om epidemisk tuberkulose ved Universitetet i Oslo, samtidig som hun reddet 100 000 fra tuberkulosedøden i Sudan. Nå jakter Elsony og professor Gunnar Bjune på en billig tuberkulosetest.