Nettsider med emneord «Matematikk»

Hvordan passe på at babyer ikke forlates i varme biler, eller at lyset forblir på i klasserom der alle sitter stille? Torleif jobber med microchips som skal løse disse utfordringene.

Christian Alm Grindheim bruker data og maskinlæringsmodeller til å hindre skattekriminalitet og å gjøre det lettere for vanlige innbyggere å betale riktig skatt.

Erik beregner hvor mye penger forsikringsselskapet bør sette av til utbetalinger. 

Teah McLean jobber som overingeniør der hun før var student; ved UiO.

Pia var matematikkstudenten som i hvert fall ikke skulle bli konsulent med spisse albuer og lange arbeidsdager. Nå er hun utvikler og teamleder i konsulentfirmaet Accenture.

Muligheten for en relevant deltidsjobb var mye av grunnen til at Audun valgte å studere matematikk ved Universitetet i Oslo. 

– Studiet passer for deg som er glad i matte og fysikk og synes elektronikk er interessant, mener studentene selv.

- Herons formel for utrekning av arealet av ein trekant er utruleg vakker, seier Ragnar Solvang ved Senter for lærarutdanning og skuleteneste (SLS). Nyleg vart han utnemnd til æresdoktor ved Univerzita J.E. Purkyne i Den tsjekkiske republikk.

Fingeren er symbol for én, hånden for fem og kroppen for tjue. Og madrassen ... for førti! Vi befinner oss i Afrika, nærmere bestemt Nigeria, og det er amanuensis Torgeir Onstad ved Senter for lærerutdanning og skoletjeneste som guider oss rundt i etnomatematikkens univers.

Som en Espen Askeladd vandrer Jens Erik Fenstad, professor i matematisk logikk, fra fag til fag på universitetet. Han er åpen for det som kommer i hans vei.

Et tallmateriale blir ofte vurdert som om det gir et objektivt svar på kompliserte problemer. Statistiker Erik Bølviken advarer oss mot å stole for mye på tallfestet informasjon.

Statistiske beregninger er hovedargumentet for at skøytesprinterne må gå en ekstra 500-meter.

Som barn løste hun likninger i snøen. Skisporene til familien Piene var lette å følge, for X-er, Y-er og parenteser lå strødd langs dem. Faren ga likningene, og hun og broren løste dem med stavspissene.

Norges mest kjente matematiker, Niels Henrik Abel, døde i en alder av 26. Til tross for sitt korte liv tilførte han faget mye. Navnet hans er uløselig knyttet til matematikken.

Politisk interesserte mennesker verden over kjenner Osloavtalen. Den er elsket og hatet, men alt i alt en fiasko, målt etter resultatene. Det motsatte gjelder Osloalgoritmen, som fyller 20 år i år: Nesten ingen vet om den, men den har forandret verden.

Sju matematiske antakelser, teorier og hypoteser har siden forsommeren i år fått spesiell oppmerksomhet.

Ramler du av på vei oppover i et matematisk bevis, må du pent klatre nedenfra igjen. Det nytter ikke å hoppe over noen trinn. Matematisk teori er det mest kompliserte intellektuelle byggverket menneskeheten har skapt. Det finnes flust av vanskelige argumenter hele veien.

Den store tyske matematikeren Carl-Friedrich Gauss skrev i 1830: «Vi må i all beskjedenhet tilstå at mens tallene er et produkt av vår bevissthet, så har Rommet en realitet utover vår bevisthet, og har regler som vi ikke fullt ut kan formulere.» Det virker altså som om Gauss tvilte på om de da eksisterende matematiske rom-begreper, deriblant hans egen ikke-evklidske geometri, ville være i stand til å stå modell for kosmologiens Rom.

– Matematikere må ved egen innsats bygge opp et nytt image overfor omverdenen, hevder matematikeren og formidleren

– Det hadde vært helt meningsløst å slite så fælt som vi gjør hvis det ikke var for disse magiske øyeblikkene.

Den unge og allerede prisbelønnede matematikkprofessoren John Rognes ble portrettert i

En tilfeldighet førte lingvistene Inger Moen og Hanne Gram Simonsen til Avdeling for mekanikk ved Matematisk institutt. Resultatet er blitt et tverrfaglig samarbeid mellom lingvistikk og fluidmekanikk som har gitt ny kunnskap om uttalen av t- og d-lyden.

Et universitet har en status som muliggjør at ansvarsbevisste, men ofte uhyre upopulære holdninger kommer klart og velartikulert frem i den offentlige debatt. Høstsemesteret ved Universitetet i Oslo 1945 eksemplifiserer denne universitetenes viktige funksjon, skriver filosofen Arne Næss.

John Grue er professor i fluidmekanikk (væske) og driver med bølgeforskning. Det betyr blant annet at han blir forespurt om å være sakkyndig i saker som handler om bilkrasj.

Matematikk blir kalt vitenskapens språk. Uten matematikk kunne vi ikke nådd månen eller hatt vitenskapelig værvarsling. Det nye «Senter for fremragende forskning - Matematikk for anvendelser» ved UiO skal bidra til å forbedre grunnlaget for matematiske beregninger innen en rekke anvendelsesområder.