Nettsider med emneord «Nordisk arkeologi»

«Hun holdt seg litt i bakgrunnen. Var han med? Jo, bak i løftingen så hun ham. Hun hev etter pusten. Denne lumre fjordluften! Der så han henne.»

Dagens studier i vikingtid gir nye innfallsvinkler til historien. Forskningen tegner risset av et rikt internasjonalt handelsnett på 700-tallet og avliver forestillingen om ville vikinger som kaster seg over et ukjent Europa i 790-årene.

Sommeren 2000 setter Universitetet i Oslo i gang nye og omfattende utgravninger på Kaupang i Vestfold. I de mer enn 30 årene som har gått siden det sist ble gravd i restene etter dette Norges første urbane samfunn, har arkeologien utviklet et hav av nye teknikker og innsikter. Trolig vil forskningsprosjektet lede fram til et nytt og annerledes bilde av Skiringssal, denne vikingbyen som vi vet så lite om.

Steinaldermennesket på Svinesund hadde et godt liv. Klimaet var varmt og tilgangen på mat så god at det kanskje holdt med et par timers arbeid daglig. Nå graves boplassene til forfedrene ved svenskegrensen ut.

Hoen-skatten er vikingtidens største funn av gullsmykker og en av de viktigste samlingene profane smykker fra 800-tallet i Europa overhodet. Nå er skatten fra Øvre Eiker undersøkt på ny av 13 eksperter fra inn- og utland.

Et livlig håndverks- og handelssenter med helårs bosetning på i underkant av 1000 mennesker. Et internasjonalt miljø med gode forbindelser til liknende tettsteder i Skandinavia og Europa for øvrig. Slik ser førsteamanuensis Dagfinn Skre for seg vikingbyen Kaupang utenfor Larvik.

I kjelleren på Vikingskipshuset ligger rundt 200 fragmenter etter en småbåt fra Gokstadfunnet. Hvordan så denne båten ut? Hvordan tenkte og arbeidet de som bygde den for 1000 år siden? For å svare på disse spørsmålene blir det nå laget to forskjellige rekonstruksjoner som begge skal være like ”sanne”.

I dag er det først og fremst som Sigrid Undsets far han lever i folks bevissthet. Men da datteren ble født i 1882, var Ingvald Undset allerede en internasjonalt anerkjent vitenskapsmann. I norsk arkeologis historie er han noe så sjeldent som en europeisk orientert forsker. I fjor høst var det 150 år siden han ble født.

Hun er en ekte skandinav: Født i Danmark, bor i Sverige og arbeider i Norge. For en arkeolog med europeisk jernalder som spesialområde, er dagens nasjonale grenser uansett av liten betydning. Det som derimot betyr noe for professor Lotte Hedeager er å trives på jobben. Da hun i 1996 ble spurt om å arbeide ved Universitetet i Oslo hadde hun derfor bare ett ufravikelig krav: Det måtte være et hyggelig sted å være.

En av norgeshistoriens største steinalderutgravninger er avsluttet. Men hva kan de arkeologiske funnene si om livet på Svinesund for flere tusen år siden?

Mens selve vikingskipene på Bygdøy har vist seg å være i relativt god stand, står det dårligere til med mange av gjenstandene som ble funnet i Osebergskipet. Både sledene og vognen, noen av Norges mest unike kunstskatter, er i ferd med å smuldre opp innenfra.

Det gir en egen plass i Norgeshistorien når en kan kalle seg ”Norges eldste by”. Denne betegnelsen er en av de viktige – og kanskje etter hvert også en av de mer omdiskuterte – konklusjonene etter de arkeologiske undersøkelsene i Kaupang ved Vikskilen nær Tønsberg. Nå foreligger første bind i en serie på 6 om funnene, redigert av professor Dagfinn Skre.

Glem Snorre! Myntfunnene fra 1000-tallet er de eneste kildene som gir et bilde av hvordan statsforvaltningen ble bygd opp. Myntene er også det eneste samtidsbeviset på kristningen av Norge.