Nettsider med emneord «Nordisk litteratur»

Sophus Bugges hus breier seg lavt mellom høyblokkene på Øvre Blindern. Bygningen vender sine vinduer mot alle kanter.

«Eg er komen i Basketak med Bjørnstjerne Bjørnson. Han er vill yver det eg skreiv um «Magnhild». Eg firer ikkje, men svarar helder kvasst (i Dagbladet). Men i Fedraheimen vil eg vera lind; fyr eg er glad i Bjørnson.»

Henrik Wergelands hus på Blindern rommer blant annet historien om faderen som ble drevet ut av eget hus.

Ivar Aasen likte ikkje å stå i noko rampelys med han levde, og han ville nok ha halde seg like mykje i bakgrunnen i dag om han hadde fått høve til å vera mellom dei fedrane som han ein gong tenkte seg skulle sjå att på jordi, om dei kjende sitt folk og sitt land. Det får no vera som det vil, vi kan ikkje gjera han til viljes i alt, heller ikkje ved eit hundreårsminne.

Senter for Ibsenstudier holder til under lesesalen på Universitetsbiblioteket (UB). Du finner ikke fram uten å spørre. Be-liggenheten i Oslo har enkelte medier slått opp som en skandale som bare illustrerer vår behandling av den verdensberømte dikteren. Senterets daglige leder, Astrid Sæther, smiler litt av de voldsomme overskriftene, men innrømmer at hun svært gjerne flytter.

Da Torill Steinfeld fylte 16 år, fikk hun Camilla Colletts bok Amtmandens Døttre av sine foreldre. Den var lang og tung, men hun leste den. I dag har hun lest alt fra fru Colletts hånd og nylig utgitt biografien om den unge Camilla. Den er blitt historien om et kvinnehjerte.

I 30 år har professor Otto Hageberg halde førelesingar om nordisk litteratur med brennande entusiasme. Og stadig snakkar og skriv han om litteratur på ein slik måte at både akademiske kollegaer, norsklærarar og folk utan så mykje som grunnfag i norsk ikkje berre heng med, men ofte også let seg rive med. Hageberg er litteraturprofessoren som påstår at han har eit uteoretisk gemytt og at han eigentleg ikkje er interessert i litteratur ...

Da Norske Selskab ble offisielt etablert i 1774, uttalte et av medlemmene, Ole Gjerløw Meyer, at hovedmålet var "ved bekjente venners hjelp forjage den fortredelige kjedsomhet". Lystighet og uhøytidelige vers preger vårt bilde av de myteomspunne dikter- og svirebrødrene som slo seg ned i København på slutten av 1700-tallet. Hvem de var og hva de skrev, er det likevel ikke mange som vet stort om i dag.

Bokmelding

– 68-generasjonen blant litteraturforskerne har sett det som sin oppgave å restaurere Knut Hamsun ved å hevde at han var modernist og ved å underbygge todelingen av ham som poetisk geni og politisk idiot. Dette perspektivet synes jeg det er på høy tid å markere avstand til, sier Ståle Dingstad. Han har skrevet doktoravhandling om forbindelsen mellom litteraten og politikeren Hamsun.

KERMAN, Iran: Behzad Ghaderi var tolv år gamal då han oppdaga kva han skulle bli. Han hadde lese ”Bygmester Solness” av Henrik Ibsen, og kjent igjen faren sin i hovudpersonen. I dag er han Ibsen-forskar ved Universitetet i Kerman i Iran.

– I løpet av to tiår midt på 1900-tallet endrer den litteraturvitenskapelige retorikken seg radikalt, fastslår stipendiat Jonas Bakken.

Dagens barnebøker er langt mer avanserte enn tidligere. Nå er fortellingene bygd opp på en slik måte at barn og voksne oppdager forskjellige ting i teksten. Da kan de utfylle leseopplevelsen for hverandre.

Alle lovpriser eventyrene til H.C. Andersen, men bare de færreste kjenner til skuespillet Mulatten som gir et bilde av samfunnets negerfordommer på attenhundretallet.

Selv om Ibsens brev går for å være tørre, tilknappede og trivielle, er mange av dem rene fyrverkerier. Det mener forsker Ståle Dingstad ved Senter for Ibsen-studier. Brevene slår hull på myten om den ensomme, underkjente, misforståtte dramatikeren som drives utenlands. I virkeligheten hadde han et bredt nettverk med støttespillere.

Fedrene har en oppsiktsvekkende sentral plass i Henrik Ibsens liv og diktning, mener Jørgen Lorentzen. Han lanserer en helt ny lesning av farsproblematikken hos Ibsen.

I alle biografiane har kona til Ibsen berre fått birolla som ei borgarleg og triviell kvinne. Men det var ho som gav inspirasjon til dei opprørske og kontroversielle kvinnefigurane i Ibsens drama.

Kva er forholdet mellom skjønnlitteratur og sakprosa? Bør også romanar utstyrast med kjeldelister og noteapparat? Apollon inviterte forfattar Kjartan Fløgstad og professor i sakprosa, Johan L. Tønnesson, til ein samtale.

- Eg kjenner ganske stor avstand til det vitskaplege personalet også etter fleire år som heiltidsstudent. Mange studentar blir nok skuffa over undervisninga, og dette at ho er forskingsbasert, som det står i festtalane, merkar ein ofte ikkje så mykje til.

Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995Redigert av Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen Universitetsforlaget, 1998

Det er gått mer enn hundre år siden Henrik Ibsens internasjonale gjennombrudd. I 1878/79 gikk Samfundets støtter sin seiersgang på mange av Europas store scener. Internasjonaliseringen av Ibsens diktning, både som scenekunst og forsk-ningsobjekt, har økt gjen-nom hele vårt århundre. I dag står utenlandske forskere i kø for en plass som gjesteforsker ved Senter for Ibsenstudier i Oslo.